Debattinnlegg skrevet av Per Inge Værnesbranden, BirdLife Norge, Stjørdal lokallag

Dersom utbyggingsplanene på Frigården (Hell Arena, Hell miljøpark) blir realisert, vil det være et bidrag til utarming av naturmangfoldet i området, og forsterke naturkrisen vi er inne i.

Til tross for naturfaglige innsigelser fra Klima- og miljøavdelingen hos Statsforvalteren i Trøndelag, gikk statsforvalter i Trøndelag, Frank Jenssen, mot sin egen fagavdeling. Innsigelsene omfattet det som er inngrep i en trua naturtype: rikmyr, utradering av en trua planteart: brunskjene, og sannsynlig hekkeområde for en trua fugleart: storspove.

Statsforvalteren satte disse innsigelsene til side, med begrunnelsen at «de samfunnsmessige interessene knyttet til Hell Arena er større og av mer avgjørende betydning enn hensynet til de nasjonale interessene som naturmangfoldverdiene i området representerer». Det er etterhvert blitt en gjenganger at «samfunnsmessige interesser» går foran verdiene som naturmangfold omfatter. Bit for bit forsvinner verdifulle brikker av naturen på grunn av at den ikke blir like verdsatt som «samfunnsmessige interesser».

I området på eller i nærheten av Frigården er det ikke bare de nevnte trua artene eller naturtypen som blir berørt. Det er også registrert flere arter som er rødlista, som f.eks. horndykker, fiskemåse, hubro, tretåspett, granmeis, gulspurv, storsalamander og nordflaggermus. I tillegg finnes det mange flere og vanlige arter som ikke står på noen rødliste over trua arter.

De vektlegges ikke i like stor grad som rødlista arter, men er like fullt like utsatt for å få leveområdene sine redusert. Jerpe, orrfugl og storfugl er registrert flere ganger både innenfor og utenfor utbyggingsområdet, og en utbygging av både skog- og myrområdene frarøver dem viktig areal for både hekking og som matkilde og deres evne til overlevelse.

Norges vanligste fugl, løvsangeren, vil miste hekkebiotoper for flere par. Kanskje ikke for så mange par isolert sett, men sakte men sikkert skjer dette over hele landet når naturen bygges ned bit for bit. Slik vil en utbygging av arealene på Frigården bidra til utarming av naturmangfoldet.

Som nevnt ovenfor, satte statsforvalteren til side innsigelsene fra sin egen fagavdeling som angikk Frigården. Litt merkelig da, at i forbindelse med Trondheim kommunes arealplan fram til 2034, leverte Statsforvalteren flere innsigelser som handler om bestemte geografiske områder i planen (Adresseavisen 27.1.2023).

Et eksempel er et skogsområde ved Tanem i gamle Klæbu kommune, som er avsatt til boliger. Statsforvalteren fremmet her innsigelse inntil leveforholdene for den rødlista og trua arten granmeis blir tilstrekkelig ivaretatt. De skriver videre at «Området omfatter også myr, og bør derfor ikke avsettes til utbyggingsformål».

Naturmangfold, truede arter og truede naturtyper er også en del av bakgrunnen for Statsforvalterens innsigelse mot nytt næringsområde i Tillermarka. Hvorfor inntar Statsforvalteren to ulike og motsatte tilnærminger til samme tema? Det skaper uforutsigbarhet når nøytrale instanser er inkonsekvente. Denne passiviteten i forhold til Frigården er gått ut på dato.