Innlegget er oppdatert til en nyere versjon 06.03.2024.

Av Terje Kilen, engasjert stjørdaling

Du kan spørre folk om de har gått Statoil-runden, gangstien som begynner i sjøkanten på Tangen der Stjørdal eldste bedrift Tangen Bruk ble oppstartet i slutten av 1700-tallet, senere overtatt av H P Jenssen. Jenssen-familien som også eide Medbroen gård, de hadde ledende posisjoner i næringslivet i Trondheim også på Stjørdal.

Vi går forbi bygningskolossene Equinor, Helse Midt-Norge og Universitet Nord, også noen høyteknologibedrifter for å nevne noen.

Turen går ut mot havneområdet, vi skuer først over Havnegata på Glava-bygget som kom til Stjørdal for ca. 60 år siden. Nobø bedriften med sitt historiske varmeovneventyr med 200 ansatte, som ble senere opphørte og ble solgt til det irske Glen Dimplex-konsernet i 2003, i dag et delvis lagerbygg.

Vi fortsetter strandlinjen ut mot Molovika, kniper øynene litt sammen slik at vi ikke ser «Gasskula» som et lokalt irritasjonsmoment, og tar turen til Storvika. Er det fjære sjø kan vi gå videre til snart det 50-år gamle industriområdet Sutterøleiret.

Vi skrur tiden tilbake når vi kommer til Sutterøleiret da Norsk Leca hadde sin storhetstid, i dag står Leca-siloen igjen som et monument over en produksjonsbedrift som avsluttet sin virksomhet i 2011. Ja, jeg blir imponert over alle anleggsbedriftene vi ser som ligger der – kanskje fordi at jeg selv var en del av bygg- og anleggsvirksomheten i flere år.

Tverås Maskin AS, Br. Bjerkli, Børstad Transport AS, Hernes Transport AS for å nevne noen. Imponert fordi at disse firmaer er beviser på et eventyr i anleggsbransjen, de er også med og bygger landet og skaper verdier for fremtiden. Jeg blir imponert over både nye og eldre etableringer på Sutterøleiret, et næringsliv med optimisme, også byggene som huser andre næringslivs-leieboere

At hjørnesteinsbedrifter forsvinner og nye kommer til er vel normalt – alt har sin tid, sier vi ofte. Jeg tenker også på når Stjørdal opplevde plasteventyret, de ble kalt «Plastbyen» i Trøndelag med plastfabrikkene som sysselsatte ca. 300 personer - Norplasta - etablert i 1947 som var på ca. 20.000m2, den har Bewi har overtatt, og brukes av blant annet Biltema, en bilforretning for å nevne noen.

Også Microplast sitt eventyr er over på Stjørdal, de flyttet sin virksomhet i 2015 til Leksvik. Vi husker ordfører Ivar Vigdenes sa i 2016 at Stjørdal mistet 400 jobber fra 2014 til 2016.

Så til mitt poeng: Stjørdal endte i 2023 på en 63. plass i "Kommune-NM" der samtlige 365 kommuner i landet måles på attraktiviteten, økonomisk bærekraft og potensial for vekst for næringslivet.

Trondheim er klart den mest attraktive byen i Trøndelag og ender på en 4. plass. Da lurer jeg på: Hva gjorde Stjørdal så attraktiv tidligere, hvilket fortrinn så kommunen og næringslivet da, men ikke nå lenger? Er Stjørdal på tilbudssiden for lokale og tilreisende gründere med ideer og prosjekter slik de var tidligere. Tja, ikke så sikker på det, mener mange.

Vi kan da ikke leve av bare å selge biler, matbutikker og offentlige tjenester, vi må da greie å produsere ettertraktet varer som vi gjorde tidligere.

«En må skape før vi kan dele» sier opposisjonen, «Vi trenger mere verdiskapning, flere inn i arbeidslivet. - Vi vil at Stjørdal skal være det beste stedet for å drive næringsutvikling og etablere nye arbeidsplasser» sier de styrende politikerne.

Vi lever i en tid der alle er opptatt av Det grønne skifte og bærekraft. For å bruke en folkelig forståelse: Vi skal omstille oss til en mer miljøvennlig retning, slik at vi kan overlevere jordkloden i en bedre stand til våre fremtidige generasjoner enn da vi selv overtok den.

Her må det finnes store og mange muligheter, når en kommune som ligger så sentralt til med flyplass, jernbane, lett adkomst både på veg og sjø og ca. 3 mil fra teknologibyen Trondheim.