Av Terje Kilen, oppvokst med vindkast på 51 m/s ved Namdalskysten
Været har vært på alles lepper de siste dagene, meteorologiske sender ut farevarsel med rakettfart over hele landet, media jobber på spreng for å formidle at nettopp der du bor blir det ekstremt farlig å bo og ferdes.
Ekstremværet «Ingunn» sprer frykt - vi skjelver, himmelen skjelver, hustaka skjelver, båter og beredskapen skjelver. Budskapet i aviser er «Gå for guds skyld ikke ut».
Vi kjenner at angsten og usikkerheten kommer, for her blir det orkan og leven, skal vi tro hva media skriver.
Ja, selv i vår vesle krok i verden på Stjørdal, ca. 7 mil fra kysten og havet oppleves advarslene som at i dag går verden i dass.
Det settes krisestab, det oppfordres til å gjøre heimen forberedt på angrep av «Ingunn», vi kjøper inn stearinlys, batteribackup for mobiltelefonen, finner fram ullklær og tepper i tilfelle strømbrudd, vi leser at Norsk Folkehjelp Stjørdal har satt tilgjengelig mannskap i «rød beredskap», at Sandskogan er stengt, her forventes det trefall.
Snøfall og vind som kan gi kolonnekjøring, veier og broer kan bli stengte på grunn av trefall, ras jeg vet ikke hva.
Hold deg langt unne strandsonen, her kommer høye bølger som kan gi skade på infrastruktur og bygninger.
Tenk hvor skuffet alle journalister og naturfotografer som sitter tjoret fast i trærne og venter på monsterbølgene, at hele seansen munner ut i «frisk bris 11-14 m/s» på Stjørdal.
Det meldes om at i Sandskogan ble det funnet noen knekte grener, andre plasser noe veltet søppeldunker.
Kanskje dere neste gang roer dere ned litt, og ser hvor ekstremvarslet er varslet. Det er ikke meldt ekstremvær syv mil fra kysten og havet i innlandet her på Stjørdal. Skjønner dere ikke at dere skaper unødvendig frykt i befolkningen?