Av Anniken Lund, enhetsleder i Værnesregionens barneverntjeneste

Barnevernets viktigste oppgave er å gi barn, unge og familier hjelp og støtte i vanskelige situasjoner.

Ofte leser jeg avisen og får se avisoverskrifter som: «Glemte turtøy, ble meldt til barnevernet» eller «Mistet barna fordi de spiste med hendene.» Som leder for barneverntjenesten i Værnesregionen kjenner jeg at det går innpå meg. For ingen blir selvsagt fratatt barna dersom de ikke bruker bestikk eller foreldrene har glemt at det var turdag. Samtidig tenker jeg at vi i barnevernet må ta litt selvkritikk for mangel på åpenhet. Vi har nok vært en lukket tjeneste og kanskje gjemt oss bak taushetsplikten i vår i redsel for å si noe som vil skade barnas sak. Dermed har usanne myter om barnevernet fått slå rot, og den mest seiglivede av dem alle er at vi fratar foreldre barna på grunnlag av små bagateller slik nevnte avisoverskrifter indikerer.

Sannheten er at det meste av barneverntjenesten sitt arbeid består i være en støtte og gi hjelp til familier, samt sette inn tiltak så barna fortsatt kan bo sammen med sine foreldre. Det skal tungtveiende grunner til før barn tas ut av familien.

Derfor ønsker vi i barneverntjenesten å synliggjøre arbeidet vi gjør og de tiltakene vi kan gi. For storparten av vårt arbeid handler om dette: samarbeid til barnets beste.

Tall fra Værnesregionen

Tall og statistikk kan si noe om dette:

  • Barnevernet i Værnesregionen omfatter både Selbu, Tydal, Meråker, Frosta og Stjørdal. I 1. halvår 2023 fikk barnevernet i Værnesregionen inn 427 bekymringsmeldinger vi er lovpålagt å følge opp. Det ble i samme periode satt i gang 65 tiltak. Pr. d.d. er det 220 barn som mottar hjelpetiltak i Værnesregionen. Og et stort flertall av disse tiltakene handler om bistand rundt familier så barna fortsatt kan bo sammen med sine foreldre.

  • Tall på omsorgsoverdragelse. I hele Værnesregionen er det til sammenligning ca. 70 barn som bor utenfor hjemmet i fosterhjem. Dette tallet innbefatter alle barn under 18 år som er flyttet i fosterhjem, og de fleste bor i fosterhjem på grunnlag av vedtak som er fattet flere år tilbake i tid. Flere av disse barna bor utenfor hjemmet med samtykke fra foreldre.

  • I 1. halvår 2023 ble det fattet 13 akuttvedtak, 3 av barna ble tilbakeført etter kort tid.

Barneverntjenesten kommer inn i familier hvor det er fare for at barn blir vesentlig skadelidende ved å forbli i hjemmet, og noen ganger er det behov for at barna midlertid bor et annet sted mens foreldrene mottar bistand. Det kan være at foreldrene er ute av stand til å ivareta barnet på grunn av kriser i familien, overstadig rusmisbruk, alvorlige psykiske lidelser eller andre alvorlige situasjoner som kan gå utover barns behov for beskyttelse og tilsyn. Barnverntjenesten følger da opp og skal vurdere om situasjonen er endret og barnet kan flytte hjem igjen. Barneverntjenesten bruker familie og nettverk i stor grad, og ønsker først og fremst at barnet og familien får bistand av de rundt seg.

Strenge vilkår for omsorgsovertakelse

Vi jobber tett på familier og gir hjelp når ting har blitt vanskelige. Det er ikke uvanlig at familier selv tar kontakt med oss fordi de trenger litt ekstra støtte i en vanskelig situasjon. Hjelpen kan bestå i foreldreveiledning, økonomisk bistand for å dekke barnas fritidsaktiviteter eller barnehage/ SFO, tilsynsordning i hjemmet, besøkshjem så foreldrene får litt avlastning, en fritidskontakt eller lignende.

Hjelpetiltak i hjemmet har som mål å sørge for at barnet får god nok omsorg hos familien sin. Og jo tidligere vi kommer inn, jo mindre tiltak skal til og jo større er sjansen for at vi lykkes.

En omsorgsovertagelse der det blir besluttet at foreldrene ikke selv er i stand til å ta seg av barnet er et svært inngripende tiltak. Det er derfor strenge vilkår for omsorgsovertakelse. Noen ganger skjer omsorgsovertakelsen ut fra foreldrenes eget ønske fordi de erkjenner at det vil være til det beste for barnet. Når foreldrene derimot ikke er enige, er dette selvsagt noe som oppleves som veldig vondt og vanskelig for foreldrene, nettverket og for barna. Men da er det barnets beste som skal veie tyngst, noe som også er stadfestet i FNs barnekonvensjon og i barnevernsloven. Målet er derimot alltid å vurdere om barna kan flytte tilbake til sine foreldre, så lenge det er forsvarlig og til barnets beste. Derfor er det også viktig å følge opp foreldrene og samværet deres med barna så langt det er mulig. Barn og unge skal ha kontakt med sin biologiske familie.

Ønske om å gjøre en forskjell

I det siste har det vært skrevet en del om at Norge er dømt i flere barnevernssaker i menneskerettsdomstolen i Strasbourg. Dommene handler ikke om hvor vidt det har vært riktig av barnevernet å gripe inn eller ikke, men at barneverntjenesten ved enkelte omsorgsoverdragelser ikke har vært gode nok til å følge opp samværet mellom barn og deres biologiske foreldre, og det ikke var satt samværsomfang individuelt. Dette er noe det har blitt mye større bevissthet rundt hos barnevernet og rettsinstansene de siste årene. I Værnesregionen har vi gode resultater rundt et nokså unikt arbeid hvor vi har familie- og nettverksmøter i alle prosessene i en barnevernssak. Forskning viser at når vi rekrutterer fosterforeldre fra barnets nettverk, lykkes vi bedre. Barnet får beholde barnehagen eller skolen, nærmiljøet og vennene og det skaper stabilitet og trygghet.

Tidligere kviet jeg meg for å svare når noen spurte hva jeg jobbet med, fordi jeg visste hva reaksjonen ville blir: «Å… det må være en tøff jobb, den kunne jeg aldri hatt». Men det som driver oss er ønsket om å stå sammen med familien og få til en endring, og i de aller fleste tilfellene skjer det uten at barna blir omplassert. Jeg er veldig stolt av mine medarbeidere i barnevernet og jobben de gjør. Det er omsorgspersoner som er drevet av et engasjement og ønske om å gjøre en forskjell.