Debattinnlegg skrevet an Lars Egil Hansen.

Mer enn en halv million nordmenn, kvinner og menn, mangler digital kompetanse.

Eldre, demente, mennesker med lese- og skrivevansker, samt vanlige mennesker som ikke har de nødvendige kunnskapene, blir parkert.

Vi som er mer enn 20 år husker fornorskingen av samene, lobotomering av sigøynerne, samt samfunnets stille-tiende fordømmelse av barn av tysk/norsk herkomst etter andre verdenskrig.

Demokratiets styrke burde være å ivareta alle grupper i landet, også minoriteter. Også denne minoriteten av samfunnsborgere som i løpet av et yrkesliv har bygd opp et samfunn, som i utgangspunktet tar vare på alle, har med et pennestrøk mistet sine demokratiske rettigheter.

Henvendelser til statlige/kommunal, samt private institusjoner, krever at man henvender seg digitalt. Dersom man våger å henvende seg digitalt, blir det ofte stilt krav om email-adresse, apper eller digital postkasse. Helt bevisst er alle analoge muligheter som telefonnummer fjernet, slik at denne muligheten nærmest er kryptert.

Man skulle tro at det ble bedre tid til å ivareta «kundene» når de analoge og «tidskrevende» rutinene ble erstattet av moderne og tidsbesparende systemer. Men det man erfarer er det motsatte.

Strømleverandører, samt øvrige lovpålagte tjenester krever ofte skyhøye gebyrer for å kunne sende deg noe per post. Tidligere regninger (nå fakturaer) utløser unormalt høye gebyrer (lovlig fakturagebyrer). Vi blir stadig eldre og flere demente/innvandrere/personer med lese- og skrivevansker. Særlig eldre har en høy terskel for å benytte seg av de nye løsningene.

Et besøk i banken (dersom den er åpen) bekrefter at det er mange som må søke hjelp. Dersom de ikke er så heldige å ha barn eller barnebarn til å forvalte sin privatøkonomi. Detter fører selvsagt til at deres såkalte PRIVAT-økonomi blir alt annet enn privat.

Offentlige kontorer som for eksempel tidligere hadde åpningstider der man kunne henvende seg fysisk hos dem, noe som selvfølgelig skulle vært et godt argument for at det ikke skulle være for ressurskrevende å hjelpe de som kommer fysisk. Foreldre til skolebarn må nå i stadig større grad melde pass til å hjelpe barna.

Eldre gir opp å ta offentlig transport pga. intrikate E-løsninger. Kanskje er det best de blir hjemme og sitter i godstolen og ser debatten.

Nylig fikk jeg invitasjon til innbyggerundersøkelsen i Stjørdal kommune, og etter hvert en påminnelse.

Det finnes faktisk personer i Stjørdal kommune lever fullgode liv i en analog hverdag. Selv om omverdenen, blant annet Stjørdal kommune, ikke respekterer dette.