Av Terje Kilen

Byen Stjørdal står i stadig kamp mot pengekåte utbyggere som ikke bryr seg om nærområdet, historien, eller befolkningens ønsker.

Ja, vi kan drømme om fortiden, den skal vi ta vare på i våre planer i framtidens utforming av nye bygninger til neste generasjoner. Da er det naturlig at menneskene står i sentrum, at hus, bygninger, valg av materialer og livet i sentrum har første og største prioritet.

Jeg ønsker at neste generasjoner skal vokse opp i vakre omgivelser sammen med sine barn og medborgere. Planleggere og politikere snakker ikke lengere om drabantbyer, men om «nye bysamfunn». Å videreutvikle Stjørdal med mindre bygg er visst ikke ansett som økonomisk og arealmessig mulig lengere.

Mulig at ideelt så skal høyhus gjenspeile befolkningen med sosialt og aldersmessig sammensetning med små og store leiligheter som skal dekke foreldre med barn, enslige og elders behov.

Jeg tror at ungdommen verken vil eller har råd til å kjøpe seg leilighet i dagens bysentrum. Jeg lurer også på hvordan hverdagen fungerer for småbarnsfamilier å bo i femte eller åttende etasje i en blokkleilighet. Kan ikke være ønskelig å sende barn på 7-8 år ut for å leke med kamerater.

Hva med lagring av sykler, barnevogn, akebrett som må kanskje stå i kjeller, bæring av tungt utstyr gjennom tunge dører med skrikene og utålmodige unger rundt seg? Da må vi vekk fra dagens grå, firkantete upersonlige høyhus i byen vår, men at bygningene skal tilpasses befolkningen både i volum og størrelse.

Det finnes heldigvis noen få utbyggere som har forstått at verdiskapingen i et prosjekt handler mer enn bare bunnlinjen, de tar samfunnsoppdraget på alvorlig og er med å skape Stjørdal til en attraktiv kommune.

Så har vi på den andre siden utbyggere som er lite opptatt av hvordan byggene deres påvirker omgivelsene, det finnes sikkert også arkitekter som senker standarden bare for å tilfredsstille disse aktørene.

For når en byggetomt er utbygget, og utbygger har fått sin fortjeneste, da er det byen Stjørdal og innbyggerne som skal leve med resultatet i hundrede år.

Tenk om utbyggere, arkitekter og den politiske Plan, miljø, bygg og eiendom i kommunen ikke la seg begeistre og styre av profittkåte leilighetsutbyggere, men heller la byggene tilpasse seg behovet til innbyggerne i volum og størrelse og la det prege den «Den nye byen Stjørdal», da hadde byen vår blitt til en vakker by!

Når byggesakene kommer på politikernes bord er det for sent, vi skjønner alle at byplanleggingen må ligge i forkant, da vet alle hva de skal forholde seg til både av krav og forventninger.

Mens utbyggerne gir stort sett blanke i hva de bygger, så lenge det kan bygges raskest og billigst mulig for dem, her er bunnlinjen som teller.

Det settes opp nye moderne bygg som ikke har en tanke på hva som ligger ved siden av, det ser vi ofte. Jeg tviler på at Plan, miljø, bygg og eiendom i kommunen kommer til å kreve noe vakkert av utbyggerne.

Jeg kan ikke tenke meg noe mer bærekraftig enn å bygge vakkert, med høy kvalitet som også tilpasses stedets historie og kultur som vil vare i hundre år.

Tusen takk Stjørdal kommune, dere får stående applaus fra meg med deres invitasjon av arkitektstudenter som skal komme med forslag til ny byutvikling for Stjørdal.

Jeg skulle også ønske at Stjørdals innbyggere, gamle som unge, barnefamilier, som enslige kommer med sine meninger og innspill her i debatten.