Av Marianne Bikset, enhetsleder mestring og (re)habilitering, Stjørdal kommune

Denne desembermåneden har jeg på den harde måten fått erfare hvordan det er å jobbe i en politisk styrt virksomhet. Mange kommuner står i en vanskelig økonomisk situasjon, og budsjettprosessen i Stjørdal har vært preget av stor uenighet mellom administrasjonen og kommunestyret. Den mye omtalte tiltakslista og formannskapets fredning av enkelttiltak har skapt uro blant ansatte gjennom hele desember. For hverdagsmestringsteamets del skulle den siste uka før jul bli den mest utrivelige. Forrige uke var teamet en viktig del av kommunedirektørens løsning for å ta ned tjenestenivået og underskuddet i 2024. Denne uka gikk maktblokka i kommunestyret ut med at de vil legge teamet ned.

Å gå fra å være nøkkelen, til å bli fjernet med et pennestrøk på ei uke er mildt sagt en stor omveltning. Ikke noe forvarsel, ingen konsekvensutredning. Ingen innhenting av informasjon og innspill fra de det gjelder. I tiltakslista har administrasjonen og tillitsvalgte beskrevet konsekvensene av å redusere teamet med 1,2 årsverk. Men konsekvensene av en total nedleggelse av hele teamet, det har ingen fått mulighet til å uttale seg om på forhånd. Politikerne har ikke krav på seg om involvering av ansatte og tillitsvalgte slik administrasjonen har. Det er en av grunnene til at det er uhensiktsmessig at kommunestyret skal detaljstyre det som egentlig er administrasjonens jobb.

At de 10 ansatte i teamet skal lese i lokalavisa 20.desember, at arbeidsplassen deres skal bli nedlagt, uten at politikerne har prøvd å sette seg inn i hva teamet gjør eller hvilken forebyggende og rehabiliterende effekt de har, det er respektløst.

De siste to arbeidsdagene før jul har teamet med sine tillitsvalgte i spissen lagt ned en enorm innsats for å få belyst hvilke konsekvenser et kutt vil kunne få. Tillitsvalgte inviterte, og 3 kommunestyrerepresentanter fra posisjonen og 4 fra opposisjonen møtte 22.desember opp på informasjonsmøte hvor vi redegjorde for teamets oppgaver, effekt for den enkelte brukeren, og hvorfor dette er oppgaver som ikke bare kan flyttes over til andre enheter som allerede er presset på ressurser. Med utgangspunkt i enhetskostnader for helsetjenester i hjemmet, bosenter- og institusjonsplass, viste vi også beregninger for den årlige økonomiske besparelsen som ligger i unngåtte tjenester og utsatt behov for heldøgns omsorg.

Jeg håper og tror at de 7 folkevalgte som møtte opp, gikk fra møtet med en litt bedre forståelse av hvor lønnsomt det er at innbyggeren klarer å gå på do selv, dusje selv, gå på butikken selv, og bo lengst mulig hjemme. Og at forebygging og rehabilitering blir enda viktigere fremover, når vi utfordres med flere eldre og færre helsepersonell. Vi må jobbe etter mottoet REHABILITERING DER MAN KAN OG BISTAND DER MAN MÅ.

Tiden vil vise om budsjettvedtaket 4.juledag blir noe annet enn posisjonen varslet nå på onsdag. Men nå har vi i hvertfall prøvd å opplyse dem slik at de kan stemme over forslaget med et bedre kunnskapsgrunnlag. Ansatte, tillitsvalgte og jeg går nå inn i jula med visshet om at vi har gjort det vi kan.

For det å legge ned hverdagsmestringsteamet vil være en handling i helt feil retning. Og det kommer til å bli veldig, veldig kostbart.