1 °C Stjørdal, NO
16/12/2018

Audition amatørroller i Midnatts-operaen

Steinvikholm Musikkteater avholder audition for amatørroller i Midnattsoperaen Olav Engelbrektsson onsdag 13. april i Stjørdal. Påmelding til Operakontoret snarest.

 

http://www.steinvikopera.no/om.htm

 

Mer informasjon om Steinvikholmen

– fra wikipedia

 

Steinvikholm slott er en festning på Steinvikholmen ved SteinvikSkatvalslandet i Stjørdal kommune. Holmen ligger i Åsenfjorden, en del av Trondheimsfjorden. Slottet hadde sin storhetstid fra 1525 til 1575, og ble oppført av Norges siste katolske erkebiskop, Olav Engelbrektsson.

 

Steinvikholm er Skatvals nest største øy, etter Saltøya, men festningen opptar omtrent halvparten av alt tilgjengelig landareal.[1] Selve holmen er temmelig berglendt. En liten slette beliggende i retning mot landsiden er det, og i enden av denne, nordøst på selve holmen, ligger det som tidligere var en husmannsplass, bebodd frem til 1950-tallet. Mot nord ligger det en brygge med mulighet for å legge til med båt, bading og fisking.

En bro over til holmen er åpen fra mai til oktober hvert år, mens man også kan komme seg over på et landfast eide, som forbinder holmen og fastlandet ved fjære sjø. På slottets storhetstid stod sjøen to meter høyere, noe som gjorde folk avhengig av enten bro eller båt, og som i sin tur også begrenset holmens areal betraktelig.[2]

Holmen er også et yndet badested om sommeren, da særlig ved bryggen og den nevnte sletten. På landsiden er det en sandstrand, én av to på Skatval.

 

Oppføring  

Byggingen av slottet ble tidligst påbegynt sommeren 1524, da erkebiskopen kom hjem fra sin reise til Roma, og i et brev datert til 20. oktober 1525 er byggearbeidet for første gang omtalt: «Item her effther skall aldrig fortrydes, att Steenvigsholm bliffuer fulwell befested oc end met thet snareste, hwo som bygger udj fred han er thes tryggere udj wfred.»[3] Brev datert til 1527 indikerer at slottet, på daværende tidspunkt, var stort sett ferdig, og det hersker stor enighet om at slottet var ferdig oppført i 1532, altså etter omtrent sju års bygging, noe som var rekordtid etter datidens målestokk, uten nåtidens redskaper og finansiering; det sies at erkebiskopen brukte alle de sju årenes skatteinntekter til å finansiere byggingen.[4]

Mulige forbilder og bakgrunn  

Motivene for at erkebiskopen skulle bygge seg en festning er litt uklare, men det var urolige tider både i Norden og i kirken, og det ser ut som at festningen skulle tjene som et tilfluktsted for erkebiskopen – som var en kontroversiell mann og var i konflikt med kongen i flere viktige spørsmål.

Det har vært påpekt at Olav Engelbrektsson besøkte paven i Roma og fikk møte militære rådgivere der, og at Leonardo da Vinci (som døde i 1519) var en av pavens rådgivere slik at erkebiskopen kan ha møtt ham. Man har der senere funnet en tegning som viser samme type som borgen på Steinvikholmen. Imidlertid var denne borgtypen alminnelig i Europa. Den hadde på det tidspunkt Steinvikholmen ble påbegynt en flere hundrår gammel tradisjon bak seg.

En mer nærliggende mulighet er derfor at erkebiskop Olav Engelbrektsson eller andre i hans krets på en av sine reiser har sett borgen i Riga evt. andre tilsvarende europeiske anlegg som f. eks. Torup slott i Skåne.

Steinhugging  

En interessant detalj ved det steinhuggerarbeidet som ble utført ved Steinvikholm er at man har funnet bumerker fra steinhoggere, noe som ikke er funnet på noe byggverk etter reformasjonen. Det gjør Steinvikholmen til det yngste byggverket i Norge med innrissede bumerker.[5] Den letteste måten å beskrive festningsverket på er å kalle det en irregulær firkant, nesten et kvadrat, med to tårn i to av de motstående endene (nord og øst).[6] Grunnet terrenget er restene av erkebiskopens egen fløy noe høyere oppe enn resten av borgen, nesten en hel etasje å regne, og i enden av denne fløyen ligger altså ett av de to tårnene, «Bonden». Bonden er det største tårnet, samt det som ligger høyest oppe, og er 20 meter i diameter.[7] Det ser også ut til å ha vært det mest utrustede, da dette tårnet hadde skuddretninger mot landsiden (og broen), samt ut mot fjorden. Det andre tårnet ligger altså lengre nede i terrenget, var mindre utrustet, og har skuddretninger mot Fættenfjorden, Åsen og deler av Åsenfjorden.

Festningens betydning  

Etter reformasjonen var det begrenset bruk av festningen, blant annet på grunn av vanskelighetene med å få ferskvann på festningen. Festningen ble ombygd etter en brann i 1542, hvor man gjorde flere forandringer innvendig.

Festningen ble overgitt til svenskene uten kamp i den nordiske syvårskrigen – begrunnet med at det var lite vann og at det var kvinner og barn på festningen.

Erkebiskopens flukt og død  

Etter Reformasjonen i 1537 søkte Olav Engelbrektsson ly i festningen for en en kortere tid etter at han ble avsatt som erkebiskop, før han dro videre til Sverige, og senere Lier i Nederlandene (nå Belgia), hvor han døde allerede i februar året etter. Et relieff av Marit Wik ble avduket av Dronning Sonja i St. Gummarus-kirken, som Engelbrektsson ligger begravd i, den 21. mai 2003.[8]

Forfall, rehabilitering og ny bruk  

Festningen har forfalt i mange år og det er først i det siste at det har blitt bevilget penger til å rehabilitere. Fra 1661 og til 1800-tallet, da Fortidsminneforeningen kjøpte ruinen, ble slottet brukt som steinbrudd,[9] noe som ble støttet av myndighetene i Dansketiden, da man ville fjerne Engelbrektsson fra historien.

Hver sommer de siste årene har det blitt oppført en opera om erkebiskop Olav Engelbrektsson på Steinvikholmen. Operaen arrangeres av Steinvikholm Musikkteater og har blitt arrangert nesten hvert år siden 1993, urpremiere 5. august kl. 23.00.

Steinvikholm festning eies og drives i dag av Fortidsminneforeningen

Les forrige sak:
Kunstutstilling på museum Værnes

Kunstutstilling på Stjørdal museum Værnes Deltakere på kunstkursene stiller ut arbeider i […]

Close