18 °C Stjørdal, NO
15/08/2018

Bekymret for sjøørreten

En fornøyd laksefisker setter en flott hunnlaks i elva. Vil den gyte nå i høst?
Nardo Bil XC90 – post
Nardo Bil XC60 – post
Nardo Bil V90 – post

Sist oppdatert


Havforskningsinstituttet publiserte nylig en rapport som viser at lusemengdene langs deler av kysten aldri har vært høyere enn i år. Verst er det for sjøørreten: Lusetellinger ytterst i Trondheimsfjorden viser at 97 prosent av fisken hadde over 0,1 lus/ gram fiskevekt – og over halvparten av fisken hadde mer enn sju ganger så mye.

 

−Når rapporter viser at over halvparten av all sjøørret fanget i utløpet av Trondheimsfjorden var infisert med mer enn sju gange dødelig grense er det klart vi blir bekymret, sier leder i fiskeutvalget i SJFF, Per Ivar Morken. –Sjøørret fra Stjørdalsvassdraget holder seg ikke bare i fjorden. Når den vokser kan den vandre langt utenfor Trondheimsfjorden og da øker risikoen for å pådra seg lakselus som kan ta livet av fisken. At dette er en av de viktigste årsakene til den dramatiske tilbakegangen i sjøørretbestanden er det liten tvil om, fortsetter Morken.

Franzefozz mai18 banner

 

Sjøørretbestanden har lenge vært nedadgående i Stjørdalsvassdraget og har fra fiskesesongen 2010 vært fredet fra all beskatning i vassdraget. Den er også fredet i Nidelva, Gaula og Orkla. Sjøørretens tilbakegang er ikke unik for Stjørdalsvassdraget. Sjøørretfangstene er omtrent halvert på Vestlandet og i Trøndelag siden årtusenskiftet.

 

−Fiskerne i Stjørdalselva tar ansvar for fiskebestanden. Vi har som kjent fredet sjøørreten helt og fang og slipp er nå en naturlig del av fisket for de fleste. At nærmere 230 mellom- og storlaks ble gjenutsatt i løpet av årets sesong bidrar utvilsomt til en styrking av gytebestanden og kan gi resultater i form av mer laks i fremtiden. Fiske er ikke lenger bare matauk og fiskerne i Stjørdalselva viser at de tar sin del av ansvaret for våre fiskebestander. Når vi nå i tillegg har kommet i gang med et aktivt kultiveringsarbeid i sjøørretbekker, krever vi at også oppdrettsindustrien tar kraftfulle grep for å komme over i bærekraftige former. Det virker som om det bare er prat-prat-prat, mens realiteten er at både rømnings- og lusesituasjonen blir verre for hvert eneste år. Nå må noe skje, sier en engasjert Per Ivar Morken.

 

Det er Morten Welde fra SJFF som har organisert arbeidet med kultiveringstiltak i Fuldsethbekken og Bjuganbekken i sommer. Der har engasjerte fiskevenner og grunneiere lagt ut over 20 tonn gytegrus, fjernet vandringshindre, laget terskler og lagt ut storstein. Håpet er at dette skal før til mer fisk om noen år.

 

−Årsaken til sjøørretens tilbakegang er nok sammensatte. At det er mye å hente på forbedring av vannkvalitet og utbedring av gyte- og oppvekstforhold er det liten tvil om, sier Welde, og peker på Danmark som eksempler på at lokal kultivering nytter. Ifølge Welde har Danmark i løpet av de siste tiårene gjennomført en storsatsing på restaurering av sjøørretbekker. −En nylig gjennomført studie av 71 bekker der viser en økning i ungfisktetthet på hele 175 % i bekker hvor gytegrus er utlagt, sier Welde.

 

Norge har imidlertid en utfordring som Danmark ikke har og det er oppdrett av laks. Langs norskekysten står det til enhver tid nærmere 400 millioner laks i åpne merder, om lag 1000 ganger mer enn beregnet antall villaks som kommer inn til kysten hver sommer. Forskere er bekymret for at rømt oppdrettslaks og spredning av lakselus har en negativ effekt på de viltlevende bestandene av laks og sjøørret.

 

Oppdrettsindustrien har gått langt i å innrømme at dens virksomhet har negativ effekt på villaksen, men Welde etterlyser mer fokus på sjøørreten. –Det hjelper lite å bare redusere antall lakselus under smoltutvandringen om våren. Sjøørreten lever langs kysten hele året og er minst like avhengig av et rent og smittefritt havmiljø som laksen. La meg imidlertid understreke: SJFF er en langsiktig aktør i Stjørdalsvassdraget og vi vil opprettholde vår kultiveringsinnsats til beste for elv og bekk også i fremtiden. Skal vi få full effekt av vår innsats er vi imidlertid avhengig av at også truslene i sjøen reduseres, avslutter Welde.

 

 


Les forrige sak:
Mye lus på villfisk

  – Kampen mot lakselusa er på ingen måter vunnet, og […]

Close