-1 °C Stjørdal, NO
18/10/2021

Spar Hegra uke 42
XC60
Header-Bingo-med dato
XC90
XC40

– Bøndene må få tro på fremtiden

– I løpet av de siste 20 årene har nærmere 50 prosent av alle gårdsbrukene blitt nedlagt

Gårdsdriverne Trine Øyan (f.v) og Per Erik Klegseth sammen med barna hadde møtt opp på parkeringsområdet på Hellsenteret søndag. (Foto: Guro Storli Aune)

Flere bønder hadde møtt opp utenfor Hellsenteret søndag for å vise sitt samhold i forhandlingene som har satt hele det norske jordbruket i kok. 

Etter brudd i forhandlingene krever bønder over hele landet at kravene deres nå blir møtt. En av de som har tatt dette svært alvorlig er melkebonde, John-Erik S. Johansen, som har lagt ut på en reise fra Sandnessjøen i nord til Oslo i sør i traktor av typen John Deere.

– Jeg skal til Oslo hvor jeg vil forsøke å komme meg inn fremfor stortinget. Gjør jeg ikke det skal jeg i det minste komme så nært som mulig, sier Johansen. 

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Han er melkebonde på det 20. året hvor han den gang overtok hjemgården i Nord-Norge. Målet hans med reisen er å skape oppmerksomhet om landbrukspolitikken. 

– Det er på tide med et skifte fra ord til handling. Det å være bonde er fantastisk, men også krevende. Det settes større og større krav til produksjonen enten det er med dyr eller planter, mener han.

Tro på fremtiden

Ifølge Johansen krever det å være bonde i dag mer enn for 20 år siden. I dag må bonden blant annet ha god kontroll på administrasjon i forhold til kvalitetskontroll, dokumentasjon og ikke minst økonomi. 

– Før når man gikk i banken for å spørre om lån så ble man spurt om kvote, jord og hvor mye man handlet for i året. Nå spør de etter budsjett- og driftsplan samt likviditetsbudsjett. Vi er i ferd med å bli alvorlig lik annen type næringsbedrifter, forklarer Johansen.

John-Erik S. Johansen (f.v) med bondelagsleder Gunnar Alstad. (Foto: Guro Storli Aune)

Leder i Skatval bondelag, Gunnar Alstad, mener vi nå står innenfor en viktig tid for norsk landbruk. Her forklarer han blant annet at bonden nå trenger tro på fremtiden og tro på at det eksisterer et levende landbruk i 2030 i Stjørdal. 

– I løpet av de siste 20 årene har nærmere 50 prosent av alle gårdsbrukene blitt nedlagt, to av tre melkefjøs har forsvunnet og vi kan ikke stå her i 2040 med de samme tallene. Dette må stoppe nå og bønderne må få troen på fremtiden, sier han. 

Bonde 365 dager i året 

Ifølge Alstad har bondelaget fremmet noen krav som blant annet går ut på at de små og mellomstore gårdbrukerne må få en sjanse til å utvikle seg. Her mener han regjeringen har sviktet, som nå har ledet til brudd i forhandlingene. 

– Vi er bønder 365 dager i året og vi trenger en landbruksminister som stiller opp for landbruket like mange dager i løpet av året. Det er grunnen til at vi velger i den mest travle tiden for oss bønder å stå her i dag, forklarer han videre.

To av de yngre gårdsdriverne som hadde møtt opp utenfor Hellsenteret søndag var Per Erik Klegseth (33) og Trine Øyan (34). I januar 2020 overtok de familiegården som befinner seg ved Selbuvegen i Lånke. 

– Det er ikke så veldig stor gård, det er rundt 200 mål korn og 100 mål gress. Vi er ganske ferske og jobber hundre prosent ved sine av begge to, sier Klegseth. 

Maten lager ikke seg selv 

Både Klegseth og Øyan forklarer at de ønsker å drifte gården på heltid, men at mulighetene tilsier at dette ikke er noe de vil klare uten en bi-inntekt. 

– Jeg planla og tegnet opp melkefjøs, men prisen ble så høy at det lar seg rett og slett ikke gjennomføre. Da kommer vi til og måtte betale ned det resten av livet. Da får vi mer ut av det å arbeide med noe annet utenom, forklarer Klegseth. 

Risikoen med å ta opp lån er nemlig slik at ikke bare de vil sitte med lån resten av livet, men også deres etterkommere vil kunne lide av deres valg. 

Trine Øyan (f.v) og Per Erik Stegseth tok over gårdsbruk i Lånke i 2020. Nå håper de forandringer kan lede til en fremtid for både de selv og barna på gården. (Foto: Guro Storli Aune)

– Fremtiden deres skal være et godt utgangspunkt og ikke at de skal sitte igjen med lån som vi har tatt opp. Ellers er det sunt for barna å ta del og være med. De har glede av å se hvor maten kommer fra og hva som kreves for å få til dette, sier Øyan. 

Klegseth avslutter det hele med å rette et håp om at det nå kanskje kan begynne å skje noe nå, slik at det faktisk er muligheter for å drifte videre i fremtiden. 

Les forrige sak:
Anne Berit Sivertsen (midten) er én av mange revyprofiler som gjester revypodkasten til Hroar Wold Nordhaug (t.v.) og Finn O. Fosmo.
Startet revypodkast: – Sannsynligvis den første i landet

Hroar Wold Nordhaug og Finn O. Fosmo får besøk av mange revyprofiler

Close