15 °C Stjørdal, NO
25/08/2019

Bygde nytt fjøs nesten helt alene

– Jeg er nok litt egen, og når noen sier jeg ikke får det til blir jeg ekstra motivert

HJELP PÅ HJEMMEBANE: Sønnen Markus på 14 og de andre søsknene hjalp til med gårdsdriften i 2018 slik at pappa John Magne Bremseth kunne sette opp det over 800 kvadratmeter store driftsbygningen nesten helt på egen hånd. HJELP PÅ HJEMMEBANE: Sønnen Markus på 14 og de andre søsknene hjalp til med gårdsdriften i 2018 slik at pappa John Magne Bremseth kunne sette opp det over 800 kvadratmeter store driftsbygningen nesten helt på egen hånd.

John Magne Bremseth fra Øvre Forradal vurderte i mange år om han skulle bygge ny driftsbygning på gården. Til slutt satte han opp løsdriftsfjøset på over 800 kvadratmeter nesten helt på egen hånd, og han angrer ikke på valget.

– Det er nesten så jeg angrer på at jeg ikke bygde fjøset tidligere. Nå kan jeg være med barna på fritidsaktiviteter om kveldene, noe jeg ikke kunne gjøre da de eldste barna var små. Tidligere var det kona Grete som måtte stille opp, sier 53-åringen.

John Magne Bremseth måtte som 35-åring ta over Tangvold gård etter at faren døde så alt for tidlig, kun 65 år gammel i 1991. Allerede den gang begynte han med utbygginger på gården, og påbygg og nytt melkeanlegg ble satt opp utover 1990-tallet.

– Allerede i 1998 begynte jeg å spekulere på om jeg skulle satse på løsdrift, og begynte å hugge skog som jeg kunne bruke til byggingen, sier firebarnfaren.

Skeptisk til roboten

Det skulle imidlertid ta mange år før bygget ble realisert, men i 2012 begynte de første konkrete tankene å settes ned på papiret.

– Både i 2012 og 2013 var jeg skeptisk til om jeg skulle satse på melkerobotmaskin, men jeg besøkte andre gårdbrukere i distriktet som roste det opp i skyene. Jeg var nok litt gammeldags, men etter hvert modnet tanken. Til slutt hadde vi bestemt oss, og våren 2017 startet vi byggingen, sier han.

Coop Storlien artikkelnivå

Grunnarbeidet fikk Bremseth hjelp til å utføre selv om han bisto så godt det lot seg gjøre både med håndmakt og gravemaskinen på gården. 20. august i 2017 slo han inn de første spikerne på bygget, og siden gikk det bokstavelig talt slag i slag.

– Jeg har gjort det meste selv, men fikk hjelp av barna til gårdsdrift og våronn i 2018 slik at jeg kunne prioritere snekkering. Med sperrene fikk jeg hjelp av naboene, og taket tok jeg og barna sammen, sier han.

Falt i betongen

Bremseth er en handlingens mann og er ikke redd for å trå til, men enkelte ganger må selv han gi tapt.

– I januar 2018 falt jeg tre meter ned fra et stillas og rett ned i betonggulvet, og ødela hofta. Jeg var sykmeldt i åtte uker, men ventet nok ikke like lenge før jeg startet på igjen. I dag er hofta helt fin, men jeg sliter litt med en vond skulder, sier han.

Som vi forstår heftet ikke arbeidsskaden byggeprosessen nevneverdig, og 10. september i fjor var det klart for åpning av den nye driftsbygningen.

– Jeg er nok litt egen, og når noen sier jeg ikke får det til blir jeg ekstra motivert. Det var enkelte som mente jeg tok meg vann over hodet med dette prosjektet, sier Bremseth.

Nesten halvparten så dyrt

Med egen skog som han selv hentet tømmer fra, slapp han å betale for materialer. I tillegg slo han inn så og si hver eneste spiker i bygget. Dermed endte han opp med å spare nesten halvparten av det et nytt ferdigoppsatt fjøs ville koste.

– Det hadde vært behagelig å få alt levert ferdig og kun få nøkkelen levert i hånden, men jeg synes gjelden blir stor nok uansett. Mitt budsjett var på 4,8 millioner kroner, og det greier jeg å holde meg innenfor. Jeg får betalt det samme for melken som andre som har bygget for ti millioner kroner, sier Bremseth.

I dag finnes rundt 30 melkekyr på gården, og de velger selv når de vil melkes etter at roboten kom på plass. I tillegg kan de rusle rundt på beitemarkene rett utenfor fjøsveggen. Bremseth opplever at dyrene er mye roligere nå enn da han drev med båsdrift.

– Kan utvide melkeproduksjonen

Totalt står det mellom 110 og 120 dyr på gården.

– Det er med oksene og ungdyrene. Det gamle fjøset blir brukt på oksene, og det nye er bygd så stort at vi kan utvide melkeproduksjonen om kvotene endres. Fjøset er bygd for fremtiden, sier Bremseth.

Selv er han klar på at neste generasjon skal få overta tidligere enn det som er vanlig i landbruket.

– Jeg tok selv over som 35-åring. Når nest eldstemann Jonas er ferdig med landbruksskolen i Nærøy skal vi sammen drifte gården en periode før jeg finner meg noe annet å gjøre. Jeg tror det bare er en fordel at neste generasjon får ta over tidlig, sier han.

Les forrige sak:
NATURVERNFORBUNDET TILBYR SOMMERJOBB: Morten Harper (fra venstre), Ellen Andersson og Rune Sagen ansetter to ungdommer i en hel måned i juli. De to ungdommene over 18 år skal rydde søppel og avfall langs og ved vassdragene i kommunen.
Sommerjobb til friluftsinteressert ungdom

Skal rydde avfall og søppel langs vann og vassdrag i innlandet

Close