3 °C Stjørdal, NO
23/10/2018

– Det går ikke an å ha det bedre

|| Kryssord, kryssordordbok, radio, strikking og album med oldebarna ligger alltid i nærheten av Mary Kristoffersen i leiligheten.||

Sist oppdatert

Tragedien som rammet Ingstad-familien i høsten i 1927 er velkjent for mange i Meråker, men ga to år unge Mary Ingstad, gift Kristoffersen, en forferdelig start på livet. Pappaen til Mary var involvert i en alvorlig hendelse på nabogården i september 1927.

– Etterpå var det ingen som så ham, før han ble funnet ute, ikke langt fra Paulsnesset. Dette var tidlig i desember, – han var borte i tre måneder. Da hadde han tatt livet sitt. Mary Kristoffersen ble preget av episoden, men har alltid vært åpen om den.

Dermed satt mamma Maria Ingstad igjen med fem ukonfirmerte barn, med Mary på to år som den nest yngste.

– En tøff start på livet, konstaterer Mary Kristoffersen fra godstolen i leiligheten ved Stjørdal bosenter. Det som ble en tøff start, ble etter hvert til et veldig godt liv, og nå har hun det så godt som det går an i følge henne selv. 92 år, opptatt med kryssord, oppgaveløsning, strikking og full aktivitet nesten hver eneste formiddag. Navnene på personer hun har truffet kommer på løpende bånd, enten hun møtte dem i går eller for 80 år siden.

– Joda, topplokket er i orden det, sier hun og flirer godt. Derom er det ingen tvil.

De harde 30-årene

Tilbake i de harde 30-årene var det kanskje mindre fliring, men Kristoffersen klager ikke.

– Jeg hadde en veldig snill mamma. Alle mamma´er er vel snille, men min var ekstra snill. Det var mange som var snille til oss da. Kommunen hjalp oss med penger, så mamma måtte skrive opp alt når hun handlet. Men dersom hun klarte å spare bittelitt slik at det var nok til ei sjokoladeplate skrev kjøpmennene opp noe annet på det som kommunen så. Men det var sjelden det var noe godteri, det var ikke artig å få alt fra «fattigkassa», minnes Mary Kristoffersen.

Ungpikeforening

Mary Kristoffersen ble født i Marken i Krogstadgrenda. Etterpå bodde hun sammen med mor og søsken i «Høttstuggu» og i Gudå, men da hun var elleve år flyttet familien til Lillesve, eller Litjsvea som det heter på dialekten. Også det i Krogstadgrenda og da ble hun etter hvert med på ymse aktiviteter.

– Jeg ble konfirmert i krigsåret 1940, og etter hvert ble jeg med i en ungpikeforening som foregikk i prestegården i Gudå. Prestefru Thordis Lyngar var vertskap for det og husmorskolen. Der var det elever fra både Høylandet, Lierne og andre steder i Trøndelag. Det var nok et veldig til leven fra oss. Vi gjorde opp-ned på prestegården, sier Mary Kristoffersen og trekker fram noen hyggelige brev fra tidlig på 1990-tallet som hun fikk da fru Lyngar.

– Jeg mener vi møttes på ungpikeforeningsmøte en gang i måneden. Det var religiøse møter og det var veldig trivelig. Det jeg husker aller best var at Jenny Hugdahl spilte piano, og sangen vi aller helst ville høre var «Aftenklokker». Åh, den er så fin.

Fant mannen i Flora

Noen kilometer nedover dalen lå gården Meådalen. Dit dro Mary og begynte å arbeide. Lite ante hun da at enda noen kilometer lengre vestover fantes mannen i hennes liv.

– Bjarne var dreng i Lilleflor. Vi møttes etter hvert, giftet oss i oktober i 1945 og fikk leve i lag i 65 år og vi fikk eldes i lag, sier en takknemlig Mary Kristoffersen.

Og for de som er interessert i lønnsutviklingen forteller Mary at hun fikk 25 kroner i måneden for å jobbe i Meådal. Da var det ikke så mye fri.

– Men det er stor forskjell på pengene nå og da, understreker hun.

Bestandig mårråkbøgg

Det nygifte ekteparet Kristoffersen endte etter hvert opp på småbruket Neraunet, ikke langt fra verken Litjsvea eller Marken. I 1970 ble imidlertid kursen satt for Stjørdal. Da var Mary 45, men til tross for 47 år som stjørdaling er hun ikke det.

– Æ e mårråkbøgg!

Det er ingen tvil om at Mary Kristoffersen er stolt av heimbygda, av opphavet, av slekta, og ikke minst den nye slekta som hun og Bjarne fikk sammen. Sønnene Leif og Bjørn, med sine fruer, barnebarnet Jostein, to bonusbarnebarn og to oldebarn i Bodø.

– Jeg er så heldig som har guttene så nærme. De hjelper meg veldig mye, og de tar meg med til Meråker også.

To ganger i året er Mary Kristoffersen fast gjest på arrangement i Meråker.

– Jeg er bestandig oppover på Grenseløse Meråkerdager og Eldres dag. Jeg aner ikke hvor mange klemmer jeg fikk på meråkerdagene i år. Det er så artig å treffe igjen kjentfolk. Og det er så artig å treffe meråkerbygger her i Stjørdal også.

Klar i toppen

Mary Kristoffersen har orden på det meste. Navn, årstall, slektskap, lokalhistorie. Det meste sitter som støpt i hodet på 92-åringen. Hun «lauper» mye på formiddagene, og er med på det meste som foregår både i bosenteret og på aktivitetssenteret et par hundre meter unna.

– Jeg trives med å være med på ting og treffe folk, men det er bestandig godt å komme hjem til «lønnkammeret» mitt, som jeg kaller det. Her har jeg alt jeg trenger, sier hun og unnskylder rotet på stuebordet. – Jeg må bare ha det her.

Der står radioen, hvor hun aller helst hører på kristen musikk, der ligger kryssord og andre oppgaver, to meget velbrukte kryssordbøker, nye lugger som hun strikker på, og to album – ett til hvert av oldebarna.

– Her har jeg alt jeg trenger, sier hun før hun går i et par andre skap og henter fram utklippsbøker.

– Her har jeg klippet ut fra aviser. Dødsfall, brudebilder og annet viktig som angår meråkerbygger.

Barnetroen

Hun husker julene fra 1930-årene. Den gang var det langt fra dagens overflod.

– Det var ikke stort i jula den gangen nei. Det var trange kår, så det var likens for alle, og det var iallfall ikke noe bedre for oss som fikk det vi måtte ha fra kommunen. Jeg husker at de eldste brødrene mine fikk seg jobb og tok seg råd til å kjøpe julegaver til oss yngste. Etter hvert var det jo også de som forsørget familien, sier Mary Kristoffersen.

– Liker du jula nå for tiden?

– Ja, det gjør jeg. Vi er samlet hos Leif på julaften med julemat og julegaver, sier Mary, som alltid har Juleevangeliet langt framme i pannebrasken under høytiden.

– Jeg har alltid hatt barnetroen, men jeg prakker den ikke på andre. Det er andakter ved bosenteret og de får jeg alltid med meg, forteller 92-åringen. 

Les forrige sak:
||
Ekstra julegave til Vanntanken

Hjelpe- og bistandsprosjektet Vanntanken Skatval har samlet inn midler til brønnboring […]

Close