8 °C Stjørdal, NO
10/07/2020

Dramatiske «Turandot»

Se mange bilder fra operaen

Amatører fikk være med på en mektig forestilling da Trøndelag Opera torsdag kveld hadde premiere på den italienske komponisten Giacomo Puccini (1858-1924) sin siste opera «Turandot» som han skrev fram til sin død.

Vi blir tatt med inn i det gamle Persserriket. Teksten til operaen er mye eldre enn Puccini. Den er basert på komedien «Turando» som Carlo Gozzi ga ut allerede i 1762. Dette er en historie hentet fra eventyrsamlingen «Tusen og en dag» som ikke må forveksles med «Tusen og en natt». Navnet «Turandot» er persisk og betyr «Turins datter».
Puccini døde i 1924 før han rakk å fullføre operaen. Den jobben ble gjort av hans elev Franco Alfano basert på Puccinis skisser. Handlingen er lagt til Beijing i Kina. Operaen ble uroppført i La Scala-operaen i Milano 25. april 1926. Operaen går i tre akter med romslige pauser.
Her møter vi et staselig persongalleri anført av «Altoum» som er keiser av Kina (tenor) og hans datter «Turandot» (sopran). Publikum får stifte bekjentskap med den landflyktige tatarkongen «Timur» (bass) og Timurs sønn, den ukjente prinsen «Calaf». Den unge slavinnen Liù (sopran) gjør en mektig innsats.
En kinesisk embetsmann (en mandarin) forkynner utenfor keisepalasset i Beijing at prinsesse «Turandot» er villig til å inngå ekteskap med en mann av kongelig byrd. Men da må han løse tre gåter som hun stiller. Men dette innebærer stor risiko. For den sin ikke klarer å svare må bøte med livet. Nå skal en persisk fyrste henrettes etter et mislykket forsøk.
En mandarin (en kinesisk embedsmann) står utenfor keiserpalasset i Beijing og forkynner at prinsesse Turandot er villig til å inngå ekteskap med den mann av kongelig byrd som klarer å løse tre gåter som hun stiller. Den som ikke klarer å svare må bøte med livet, og en persisk fyrste skal nå henrettes. Dermed er dramaet i gang.
Den gamle tatarkongen Timur og hans sønn Calaf befinner seg i mengden etter at de er blitt forvist fra sitt rike. Sammen med dem er også slavinnen Liù som ser ut til å være forelsket i Calaf som får andre interesser. For når han får se Turandot blir han så betatt at han vil melde seg til prøven.
Et sentralt element i operaen blir Calafs rette navn. For Calaf løser gåtene, men «Turandot» ber sin far, keiseren, om ikke å utlevere henne til den ukjente. Calaf erklærer at han bare vil eie henne hvis hun elsker ham. Hvis hun innen soloppgang kan nevne hans rette navn og rang vil han overgi seg til bøddelen.
Ping, Pang og Pong prøver å få ham fra det. Det gjør også faren Timur og Liù, men uten å lykkes. Heller ikke synet av perserkongens avhogde hode gjør inntrykk, og han slår på gongongen og går sin skjebne i møte. Dermed blir Calafs rette navn et sentralt element i operaen og her forlater vi historien.
Et stort galleri av amatører deltar i operaen. Særlig for de unge er det en stor opplevelse å bli en del av en slik gjennomført oppsetting som er et stort løft for Opera Trøndelag. Og det er storartet å høre Calaf fremføre arien «Nessum dorma» (ingen må sove) tidlig i tredje akt. Den blir for øvrig gjentatt som en mektig korversjon i avslutningen.
Vi blir fenget av slavinnen Liù. Denne omtalen er skrevet på grunnlag av generalprøven.

Les forrige sak:
(Illustrasjonsfoto)
Ruset bilist kjørte uten førerkort

Politiet stanset bil i Stjørdal

Close