12 °C Stjørdal, NO
17/09/2021

Spar Hegra uke 37
Header-Bingo-med dato

En tur langs en fryktet veistrekning

Men i våre dager kan veien trygt anbefales som et turmål

I dag hviler det kun ro og fred over Gammelåsdalen, skal vi tro sagn og fortellinger så var ikke det tilfelle mens hovedveien gikk her. I dag hviler det kun ro og fred over Gammelåsdalen, skal vi tro sagn og fortellinger så var ikke det tilfelle mens hovedveien gikk her.

Denne artikkelen sto på trykk i Stjørdals-Nytt 12. mai 2021.

En av de mest fryktede veistrekninger våre forfedre måtte ta seg fram etter var veien over Gevingåsen. Ja, denne veien hadde så dårlig rykte og var så fryktet, at det slett ikke var sjelden at farende folk tok seg båtskyss mellom Hommelvika og Stjørdalen.

Av J.M. Mølnås

Denne frykten hadde sitt opphav i at her var det ødemark og godt skjul for røvere og annet pakk. Og det var slett ikke sjelden at folk ble ranet her. Et annet moment var også framkommeligheten. Her var det bratt og særlig vinterstid var det både glatt og trasig med snø og is.

Den aller eldste veien mellom Hommelvik og Stjørdal gikk i den bratte og trange Gammelåsdalen, før den endelig kom fram til Furan. Veien startet så å si, enkelt forklart, i enden av Helltunnelen, på Hommelviksida. Derfra gikk veien bratt opp og gjennom Gammelåsdalen. Her var det plenty steder der røverpakket kunne gjemme seg, og fluktmulighetene for veifarende var svært få.

Skrev om veien i 1774

Når denne veien ble nedlagt, og veien over Gevingåsen ble tatt i bruk, ja, det finnes det vel ingen sikre opplysninger om. Men da Gerhard Schøning besøkte Stjørdal i 1774 var veien i vanlig bruk. Han beskrev traseen som «en brat og høi biærgaas som maa passeres af dem, som reise mellom Strinda og Størdalen.»

Han sier videre at det er et langt steilt berg der det har gått ras, slik at store steiner og ras fra berget skaper vansker. Og at det var ganske stor trafikk her gjennom Gammelåsdalen og fram til Furan får vi et bevis på da bonden på Furan fikk bevilling til å servere både mat og drikke i 1707.

Ran og overfall

Nå var det ikke bare i Gammelåsdalen at det holdt til røverpakk. Når veifarende flyttet seg over til Gevingåsen fulgte røverne med på handelen. Utallige sagn og historier går om overfall og forsøk på overfall. Særlig var postkjørerne utsatt. Men også andre som brukte veien kunne oppleve utrolige ting.

Noen fortellinger er så dramatiske at det kan være all grunn til å tvile på sannheten. Derfor stiller vi oss bak han gubben som sa: «E det denne saint, ja da e det fælt. Og e det itj saint, ja da e det fælt kår følk kain dekt opp.»

En fortelling går ut på at en hestekjører som var på vei mot Stjørdal tok igjen en gammel og ufør kone, som han tilbød skyss. Etter kort tid sammen på vogna så mannen at «kona» hadde kinnskjegg, og forsto hva som ventet ham. Mannen mistet så sveipa i en sving, og bad passasjeren om å ta den opp. Da gav kjøreren hesten ett rapp, og kjørte videre.

I skrinet som «kona» hadde satt igjen i vogna lå en pistol. Flere fortellinger går ut på at den veifarende brukte sveipa som våpen. De hadde montert en blykule i enden, noe som nok gjorde sin virkning. Sveipeskaftet var også et godt våpen.

Fanget to banditter og leverte dem til lensmannen

Nå var det da slett ikke alle som trengte noe våpen. En historie forteller oss om han lånkbyggen som ble antastet, men som tok til motmæle, og enden på den røverhistorien er at han buntet sammen to banditter med reipet sitt, og lot de gå bak vogna helt til lensmannskontoret.

Det var slett ikke uvanlig at det kom folk ned til Hommelvik som var skamslått og ranet. Noen kom seg etter medfarten mens andre døde uten å komme til seg selv igjen.

Tilstod seriedrap på dødsleiet

Mange, også bygdefolk, hadde ord på seg for å spe litt på inntekten med å rane farende handelsfolk.

Leirfall forteller i Liv og Lagnad om han som folk mente hadde flere liv på samvittigheten, og som på dødsleiet fikk behov for å betro seg til presten, i håp om at St. Peter kanskje ville tilgi ham når han om kort tid banket på porten. Presten ble lenge hos den døende, og når han kom ut var han likblek og stum. Lenge satt presten uten et ord, før han så opp blank i øynene og utbrøt: «Arme mann, arme mann.» Så presten hadde tydeligvis liten tro på at det her var det duket for noen vennlig mottakelse når den tid kom.

En fin søndagstur

En søndagstur gjennom Gammelåsdalen og over til Furan kan trygt anbefales, og vi kan nok garantere at her møter man på bare fredelige folk i dag. Og den starter ganske enkelt fra parkeringsplassen på «Hommelviksida» av Helltunnelen, så å si på kanten av E6.

Les forrige sak:
Disse ungdommene skal både underholde og lære andre unge i kommunen om lokal gårdsdrift i sommer. Fra venstre: Guro Kvernrød, Thomas Korssjøen Hiberg, Mathias Berg og Jørn Einar Skrødal.
Sikret seg årets kuleste sommerjobb: – Jeg ble litt overrasket

- Vi får mye frihet i prosjektet, og det er opp til oss hvordan vi gjør det

Close