13 °C Stjørdal, NO
27/09/2020

Erik holder koken

Vi slår av en prat med tangmonitteren Erik Sakshaug

BLID KAR: - 37 ½ år på Værnes har satt meg i kontakt med svært mange mennesker. Det er en skatt jeg setter pris på å bære med meg videre, sier Erik Sakshaug. BLID KAR: – 37 ½ år på Værnes har satt meg i kontakt med svært mange mennesker. Det er en skatt jeg setter pris på å bære med meg videre, sier Erik Sakshaug.

– Så lenge helsa holder vil jeg jobbe til jeg fyller 70 år i april 2021, sier SAS-ansatte Erik Sakshaug, som er passert 68 ½ år.

Erik Sakshaug sykler til og fra jobb hele året fra heimen på Tangmoen og starter klokken 05.00 når han har morgenvakt.

– Jeg sykler helst Innherredsvegen der det er brøytet bedre. Da er jeg alene på veien. Jeg minnes yngre år da jeg sprang til jobb i en periode. Det ga  meg en unik mulighet til å høre morgenens fuglesang. Men i de siste 20 årene har sykkelen vært framkomstmidlet, sier Erik, som alltid har vært glad i å røre seg.

Fikk hørselsskade av flystøy

– I ettertid har jeg tenkt at jeg fikk min første helsebelastning allerede i 1982. Det var ingen kultur for å bruke hørselvern og heller ingen påbud. Vi brukte pekefingrene for å dempe lyden fra flyene, men det var ikke fullgodt, forteller Erik Sakshaug.

Denne belastningen ga ham nedsatt hørsel, og han har også slitt med tinnitus i mange år.

– Det er en konstant susing som jeg har lært å mestre i hverdagen. Men når jeg skal sove, kommer suset, forteller Erik Sakshaug.

– Men jeg liker å holde meg i aktivitet og spilte fotball sammen med seniorene i Stjørdals-Blink på velodromen. Har spilt fotball siden guttedagene på henholdsvis Stjørdals/Blink opp til junior, Lånke og Tangmoen IL på seniornivå.

Hofteoperasjon

For noen år siden fikk Erik Sakshaug smerter og man trodde først det var lyskestrekk. Men Erik mente det heller var hofta som var skadet. Han bestilte time på røntgen som bekreftet antakelsen. Det viste seg at brusken i hofta var nedslipt. Dermed var det kontakten bein mot bein som skapte smerter.

– Jeg skulle bli operert på St. Olavs. Men min bror Carl Petter, som jobbet i medisinbransjen, anbefalte en spesiell hofteoperasjon kalt «Birmingham-metoden». Istedenfor å erstatte hofta blir det lagt inn nye fôringer på nedslitt brusk. Han kunne fortelle at Kysthospitalet i Hagavik i Os utenfor Bergen hadde denne nye formen for hofteoperasjon med bruk av Birmingham-protesen. Jeg valgte Hagavik kysthospital den gangen via fritt sykehusvalg, forteller Erik Sakshaug.

Men venstre hoft krevde også sitt.

– Jeg ble lagt inn på samme sykehus og operert av den belgiske legen Roel Bierling i 2017. Men da opplevde jeg komplikasjoner på grunn av en blodansamling mot isjiasnerven. Det skapte smerter i leggen og jeg fikk vondt for å gå. Dermed måtte jeg øke dosen med trening.

Den faste treningen

Trening er en fast del av hverdagen til Erik Sakshaug som sykler på jobb sommer og vinter med tilpasset sykkel.

– Hver mandag, onsdag og fredag går turen til treningsstudio. Tidspunktet blir justert i forhold til jobb, men jeg skulker aldri treningen. Det kan bety tidlig trening en dag og litt senere den neste. Jeg begynte på Sats som ble Spenst og nå 3T. Nå har jeg trent regelmessig i de siste 20 årene, sier Erik som understreker:

– Når du får trening i blodet, får du en mye bedre livskvalitet. Det er mye bedre å starte på jobb etter å ha gjort unna oppvarmingen på treningsstudio. Det bidrar til at jeg ikke har hatt annet sykefravær unntatt hofteoperasjonene.

FRISK START PÅ DAGEN: - Jeg setter stor pris på å starte arbeidsdagen med en sykkeltur hjemmefra selv om klokka er bare 05.00 når jeg setter meg på sykkelen, sier Erik Sakshaug.
FRISK START PÅ DAGEN: – Jeg setter stor pris på å starte arbeidsdagen med en sykkeltur hjemmefra selv om klokka er bare 05.00 når jeg setter meg på sykkelen, sier Erik Sakshaug.

Barndommens rike

– Vi vokste opp i en tid med stor frihet til å utfolde oss. På sommerstid var det fotball hele tida; løkkefotball på Skjelstadbanen med nærmeste nabo Casino. Skjelstadbanen er utspringet for det som senere ble Tangmoen IL. Alle som var med og stiftet Tangmoen IL har hatt sin debut på Skjelstadbanen, forteller Erik Sakshaug.

Gutta som spilte merket banen selv med cutterspon fra Aasen & Five, satte opp målene og fant garn fra nøstet i fjæra ved Fløtarbrua der Plantasjen ligger i dag.

– Storkampene var når vi delte inn i lag mellom øvre og nedre Tangmoen. Det endte alltid opp i knokkeloppgjør. Tida på Skjelstadbanen gikk en del på bekostning av lekselesing og tidsfristene for middag på ettermiddagen ble ikke alltid overholdt.

Syklet til Langstein for å se på brannvesenet

– Det var fantastisk å få sin egen sykkel. Vi startet forsiktig med brukte utgaver før det endelig ble tid for å investere i en ny sykkel. Vi hadde vår egen cross-løype med konkurranser i Tangskogen på Tangmoen i nærheten av områdene der «Hjelpis» og konkurrentene kjørte motorcross på 1960-tallet. Da var det konkurranser, forteller Erik Sakshaug.

Et annet spenningsmoment var brannsirenene. Tvert Erik Sakshaug og kompisene hørte lyden av sirener kastet de seg på sykkelen og spurtet opp mot brannstasjonen for å få vite hvor brannen var.

– En gang fikk vi et utfordring. For da var meldingen fra brannvesenet at det brant i Øvre Langstein. Men vi var ikke redde for en sykkeltur og ga oss i vei. Vi kom fram til Langstein og tok av fra E6.

Men da møtte Erik og kompisene brannvesenet som var på vei tilbake.

– Pipebrannen var slukket. Det var en aldri så liten nedtur. Men neste gang sirenene gikk var vi like nysgjerrige på plass på brannstasjonen. Opplevelsen fra Langstein var glemt, humrer Erik Sakshaug.

– Ellers ble det mange sykkelturer i ungdommen. Sykkelen var den gangen det eneste fremkomstmidlet som medførte en naturlig form for trening.

Erik Sakshaug syklet rundt med Trønder-Avisa før skoletid på morgenen, og ytterpunktet på ruta var fylkesordfører Johan Vikan på Vikanlandet.

– Jeg kunne få tid til en liten blund. Men da kunne det være tungt å komme seg opp for å gå på skolen som hadde parader for oss som kom for sent. Men vi fant våre praktiske løsninger.

Idrettens gleder

Erik Sakshaug var opptatt av idrett både sommer og vinter i ungdommen.

– Foruten fotball for Stjørdals-Blink, ble det skøytegåing på vinteren. Min første skøytetrikot lagde Annfrid Haave på sin moderne strikkemaskin. Det var en stolt ung bærer av den trikoten, smiler Erik Sakshaug.

– Vi møttes foran Stjørdalshallen og sprang til Holtjønnan for å gå på skøyter. Jeg husker at der gikk vi på skøyter allerede 20. oktober, helt trygge på isen. Vi gikk også mye på Klevtjønna på vei inn fra Resve før banemester Leirtrø sørget for is på travbanen.

Erik Sakshaug forteller at alle gikk på skøyter da han vokste opp.

– Vi begynte på Blinkbanen, men endte opp på treningsanlegget på Øverlands Minde/travbanen. Jeg drev det så langt at jeg ble kretsmester på skøyter i 12-årsklassen. Frøydis Stensen som gikk i min klasse på barneskolen, ble også kretsmester samtidig, forteller Erik Sakshaug.

Da de unge kretsmesterne Erik og Frøydis kom på skolen påfølgende mandag, ble de gjort stas på i klassen.

– I stedet for klapping, som kunne forstyrre naboklassene, ble vi oppfordret til å reise oss og resten av klassen vinket til oss. Uforglemmelig!

Erik Sakshaug husker at det var et fantastisk skøytemiljø på travbanen i hans ungdomsår.

– Banemester Sverre Leirtrø hadde en egen evne til å trylle fram god is der stilløperen Einar Østereng kunne kose seg.

– Banemester Sverre Leirtrø hadde en egen evne til å trylle fram god is der stilløperen Einar Østereng kunne kose seg. Jeg ble tatt ut til et showløp i Mosjøen sammen med senioreliten. Dette var litt utpå 1960-tallet da Svein-Erik Stiansen var norsk mester på skøyter.

Det ble arrangert stafett på tvers av årsklassene, og Erik Sakshaug stilte på startstreken sammen med den norske eliten med Svein-Erik Stiansen, Magne Thomassen og den lette Per Willy Guttormsen som Erik fikk gå imot.

– Akkurat som meg fløt han oppå isen. Det var stas med en slik duell. I tillegg deltok de nederlandske stjerneløperne Ard Schenk og Kees Verkerk. Kees Verkerk møtte jeg for øvrig senere mens han drev serveringsstedet «Siste Indre» på Hamar under vinter-OL i 94. Han husket løpene fra Mosjøen og hjemmebrenten som løperne ble påspandert på festen på Kittermoen etterpå, ler Erik Sakshaug.

IDRETTSENTUSIAST: - I oppveksten spilte jeg fotball på sommeren og gikk på skøyter om vinteren. Min første skøytetrikot lagde Annfrid Haave på sin moderne strikkemaskin, forteller Erik Sakshaug.
IDRETTSENTUSIAST: – I oppveksten spilte jeg fotball på sommeren og gikk på skøyter om vinteren. Min første skøytetrikot lagde Annfrid Haave på sin moderne strikkemaskin, forteller Erik Sakshaug.

Livet på Værnes

– Når begynte du å arbeide på Værnes?

– Jeg ble fast ansatt i SAS 1. juni 1982. Da hadde jeg tidligere debutert i arbeidslivet i Oslo hos AS EDB før jeg kom til Trondheim og Landbrukets Datasentral der jeg jobbet i åtte år. Jeg startet i 1982 ved fraktavdelingen på SAS. Min søster Tove var allerede i arbeid på Værnes ved billettkontoret til SAS, forteller Erik Sakshaug.

Etter et halvår på fraktavdelingen ble han overført til trafikkavdelingen.

– Der har jeg vært siden. Det har vært en spennende tid med en rivende utvikling. Vi er ikke flere på jobb i dag enn vi var tidlig på 1980-tallet til tross for en sterkt økning i trafikken.

I 1982, da Erik Sakshaug begynte på Værnes, hadde flyplassen 683.103 reisende.

– Det betyr at vi i dag har over seks ganger så stor trafikk uten at det er flere på jobb. Utviklingen skyldes automatiseringen. I 2018 hadde Værnes i underkant av 4,5 millioner reisende. Tallene for 2019 viser et litt lavere nivå, sier Erik Sakshaug, som også husker episoder der automatikk kom til kort. Da var det behov for personlige initiativ.

Fikk Hanna Kvanmo inn i cockpiten

Hanna Kvanmo fra Mo i Rana ble valgt inn på Stortinget for SV i 1973. Noen år senere hadde hun kommet til Værnes og ventet på reisen hjemover med Widerøe. Men på denne avgangen var det bestilt en billett for mye og alle passasjerene hadde møtt opp.

– Dermed hadde vi en passasjer som det strengt tatt ikke var plass for. Og det var nettopp Hanna som jeg hadde lært å kjenne etter mange møter opp gjennom årene. Her gjaldt det å finne på noen lurt. Løsningen lå i cockpit. Jeg tok kontakt med kapteinen og lurte på om Hanna Kvanmo kunne få lov til å sitte i cockpiten. Det var helt i orden for han, forteller Erik Sakshaug.

– Jeg tok kontakt med kapteinen og lurte på om Hanna Kvanmo kunne få lov til å sitte i cockpiten.

Spørsmålet var om Hanna Kvanmo ville bli henrykt over muligheten til en slik eksklusiv ferd.

– Hun takket meg for løsningen da jeg kom om bord med papirene. Hanna var glad i Widerøe og satte pris på opplevelsen i cockpit som hun aldri hadde hatt før, forteller Erik Sakshaug

Fikk flyet til å snu

– Det var et av årene da jeg var på jobb på julaften. Det siste flyet skulle gå til Namsos i to-tre tiden. Jeg leverte papirer til kapteinen som var dynamiske Birger Dyrstad. Og nettopp det var grunnen til at jeg våget å ta neste skritt, forteller Erik Sakshaug.

For det viste seg at et par passasjerer akkurat hadde mistet flyet som hadde taxet ut og lettet.

– Da kalte jeg opp Birger og fortalte om fortvilte passasjerer som skulle hjem til jul. Han tok utfordringen på sparket og ba meg holde passasjerene ved trafikk-kontoret. Han tok en sving, landet igjen, plukket opp de to lykkelige passasjerene og fortsatte med kurs for Namsos. Dette ville ha vært helt utenkelig i dag!

Hjalp uheldig mann

Det er mange som reiser med trange tidsmarginer. Erik Sakshaug forteller om et ungt par som kom springende for å rekke København-flyet.

– De er åpenbart stressa. Da glipper taxfree-posen for den unge mannen; flaskene knuses og partneren gir ham en kraftig skyllebøtte. Jeg syntes synd på ham og kom til å huske at Vinmonopolet erstattet ødelagte flasker hvor forseglingen ikke var brutt. Jeg spurte så i taxfree-skranken og de gjorde det samme.

Erik Sakshaug tok turen bakover i cabinen på flyet og fant paret som fikk overrakt de nye flaskene.

– Lettelsen strålte ut av den unge mannen. Jeg var glad for at jeg hadde reddet turen for han. Fruen smilte også bredt.

Erik Sakshaug, som er glad i mennesker og liker å omgås folk, forteller at det personlige forholdet til medmennesker ofte er avgjørende for å finne smidige løsninger.

– Yrket på Værnes har gitt meg anledning til å møte hele Norge. Det setter jeg stor pris på. Det har blitt mange gode minner!

TANGMONITTER: - Jeg tok over heimplassen i 1997 og fikk husene tilpasset for å kunne bli gammel her, forteller Erik Sakshaug.
TANGMONITTER: – Jeg tok over heimplassen i 1997 og fikk husene tilpasset for å kunne bli gammel her, forteller Erik Sakshaug.
Fotballopplevelser

– Ellers har det blitt noen flyturer på fritida opp gjennom årene, ikke minst for å følge RBK ute i Europa i storhetstiden. Jeg var i Milano den 4. desember 1996 sammen med kamerat Dagfinn Stav, forteller Erik Sakshaug.

Harald Martin Brattbakk ga RBK ledelsen 1-0 etter en halvtime og lystavla viste Milan – RBK 0-1.

– Da tok Dagfinn et bilde av meg foran lystavla med det oppløftende resultatet, mens en kvinnelig italiensk supporter viste sin misnøye, ler Erik Sakshaug.

Ved pause utlignet Milan. Men så kom luftens konge Vegard Heggem og fastsatte sluttresultatet til 2-1 etter 70 minutter.

– Det var et RBK med ni trøndere sammen med Bent Skammelsrud fra Østfold og Trond Egil Soltvedt fra Bergen. Jeg husker da Nils Arne Eggen kom på Værnes og presenterte Rosenborgs siste tilskudd fra Bergen. Han sa med sin karakteristiske stemme: – Vi kaller ham bare «Hansa»!

Erik Sakshaug var også med til Dortmund i 1999 og så 3-0-seieren over Borussia Dortmund.

– Jeg har også vært et par turer og sett bortekamper mot Juventus uten like stor suksess. Jeg så også debutkampen til Øyvind Leonhardsen da han scoret i Wimbledons 4-3-seier over Newcastle.

– Hva er den største kampen du har sett?

– Det må være Napoli 22. november 1989 og Maradona på hjemmebane mot Werder Bremen med Rune Bratseth som hjalp meg med billetter. Vi ble sittende sammen med supporterne til Werder i et lystig lag. Da de hørte at vi kom fra Trondheim ble vi påspandert fra alle kanter, og klarte ikke å si ja takk til alt, ler Erik Sakshaug.

Rune Bratseth nøytraliserte Maradona som ble tatt av banen, og Werder Bremen vant kampen 3-2.

– Jeg traff Rune Bratseth på Værnes senere og vi mintes kampen som jeg setter høyere enn alle RBK-kamper som jeg har sett. Werder vant 5-1 hjemme og 8-3 totalt, forteller Erik Sakshaug.

Selfie med en verdensstjerne

Erik Sakshaug har hatt gleden av å observere mye på sin arbeidsplass av blant andre fotballspillere, næringslivsfolk, politikere og artister.

– Den som imponerte mest var Bruce Springsteen som kom med privatfly til sin konsert i Granåsen. Det var min jobb å ta imot det flyet i et forferdelig regnvær. Før oppdraget sa broren min: «Du må ta en selfie», men det var nok helt utenkelig under de rådende værforholdene. Men så treffer jeg Bruce Springsteen som setter pris på å treffe en kar på sin egen alder.

– Men så treffer jeg Bruce Springsteen som setter pris på å treffe en kar på sin egen alder.

Bruce Springsteen pratet villig med Erik Sakshaug. De som satt i Springsteens limousin måtte vente, og Erik fikk tatt en selfie med verdensstjernen.

– På grunn av jobb kunne jeg dessverre ikke overvære konserten. Men jeg sendte bildet til Knut Morten Johansen og Carl Petter, som var i Granåsen. Bruce Springsteen var hyggelig og veldig folkelig, like folkelig som Nils Arne, forteller Erik Sakshaug.

Tangmonitter

Erik Sakshaug har bodd på Tangmoen det meste av sitt liv.

– Jeg tok over heimplassen i 1997 og fikk husene tilpasset for å kunne bli gammel her. Det er utrolig sentralt, rett ved sentrum der jeg regelmessig treffer gamle kjente til en kopp kaffe. Jeg husker jeg var bortom jernbanestasjonen en gang og kunne vel være 10-12 år.

Da fikk Erik Sakshaug se statsminister Einar Gerhardsen som ventet på toget.

– Jeg gikk bort til ham og vi kom i prat. Jeg syntes det var for galt at han skulle vente på jernbanen. Derfor inviterte jeg med statsministeren hjem og argumenterte med at pappa Alf støttet partiet. Men Einar Gerhardsen ville ikke trenge seg på. Jeg lyktes ikke i å få med statsministeren hjem til Gamle Kongeveg på Tangmoen. Men jeg hadde prøvd!

Les forrige sak:
Fritidsleiligheten ble 850 000 dyrere enn antydet

Fire budgivere var interessert i leiligheten i Fagerlia

Close