-6 °C Stjørdal, NO
17/01/2019

Et liv med kultur

Muntert da Gresseth møtte Myrvang

Jon-Anders Myrvang (t.v.) var dagens mann i seniorforum. Han ble intervjuet av Arnulf Gresseth. Jon-Anders Myrvang (t.v.) var dagens mann i seniorforum. Han ble intervjuet av Arnulf Gresseth.

Det var en lett tone da Arnulf Gresseth intervjuet Jon-Anders Myrvang for seniorforum.

Og Jon-Anders hadde karakteristikken klar: – Arnulf er Skjelstadmarkas svar på Kjell Arnljot Wiig! Arnulf og Jon-Anders arbeidet sammen i NRK Trøndelag for snart 40 år siden. For Jon-Anders ble det med vikariatet mens Arnulf fortsatte.

Arnulf starter intervjuet med oppvekst:

– Jeg vokste opp på Hell i selskap med jevnaldrende Kjell Sandtrø. De hadde piano som jeg klunket litt på. Både Kjell og jeg hadde en vinter med pianotimer hos Aud Hagen og jeg fortsatte en vinter til. Men Aud likte ikke min interesse for jazz. Men med pianoet var den musikalske interessen tent. Det ble snart andre instrumenter. Snart ble det klarinett med ivrige øvelser på rommet. Mamma og søster Eva var ikke imponert. På realskolen hadde vi dixiland-orkester i selskap med blant andre Willi og Egil Railo.

– Jeg gikk to år på realskolen og kom inn på Katta i Trondheim. Det ble tre år med togturer fram og tilbake til Trondheim. Men det var eneste alternativ for å gå gymnas. Etterpå kom jeg inn på 2-årige lærerskole og var ferdig utdannet i 1963. Allerede på våren ringte skoleinspektør Joar Eimhjellen og presenterte to jobbalternativ. Jeg valgte Moen skole på Skatval. Nå hadde jeg i flere år vært en aktiv musiker. Jeg husker en fest på Ljosheim da jeg spilte kontrabass sammen med Odd Håve. Så fikk jeg øye på ei jente ned i salen og mente at kontrabassen kunne stå over noen nummer. Dermed kunne jeg gå ned i salen og be opp Tove til dans. Vi giftet oss i mai 1964. Da hadde jeg arbeidet et år ved Moen skole. Så fulgte militærtjeneste på Værnes der jeg tidlig ble knyttet til undervisning og det såkalte U-bygget. Etter militærtjeneste var jeg tilbake på Værnes før jeg ble tilbudt et vikariat som undervisningsleder på U-bygget 66/67. Derfra fortsatte ferden til 2 år på Bardufoss med samme tjeneste. I 1969 ble stillingen som undervisningsleder på Værnes ledig. Jeg søkte og fikk stillingen, forteller Jon-Anders som det året kom tilbake som et friskt pust og ble nominert som ungdomskandidat med 3. plass på Venstres liste foran stortingsvalget:

– Hans Kveli ble valgt inn på Stortinget for Venstre. Han stilte på alle møter. Dermed ble det ingen tur til Stortinget for en vararepresentant, minnes Jon-Anders som to år senere ble valgt inn i Stjørdal kommunestyre. Der satt han i tre perioder fram til 1983 og opplevde tre ordførere; Karl Eidsvik (Sp); Kåre Forø (DNF) og Håvard Alstadeim (V):

– Jeg husker en gang jeg ble klubbet ned av min partifelle og ordfører Håvard Alstadheim. Det var en vanskelig sak med etter min mening to dårlige alternativ. Det ga jeg uttrykk for: – Dette er et valg mellom pest eller kolera, sa jeg. Da smalt klubba kontant fra ordførerens plass. Slik språkbruk hørte ikke hjemme i et kommunestyre. Men etter 12 år var jeg fornøyd med innsatsen i kommunestyret. I de siste 30 årene har jeg ikke vært partimedlem noe sted. Jeg deltok aktivt i kampen mot EEC i 1972 og feiret seieren, men ved neste valg i 1994 hadde jeg kommet på andre tanker som medlem av Foreningen Norden. Danmark ble medlem allerede i 1972. Og nå var både Sverige og Finland på veg inn. Derfor stemte jeg «ja» ved valget i 1994 og ble denne gang med på den tapende sida, minnes Jon-Anders som ble Stjørdals første kultursjef i 1986:

– Det ble 19 interessante år i et godt miljø før jeg gikk av i 2005. Kulturadministrasjon handlet ofte om penger og vi møtte en bekymret rådmann Kittil Sønstebø som gjorde et uutslettelig inntrykk første gang. Budskapet var at vi hadde klart oss bra gjennom dette året, men utsiktene for det neste var dystre. Derfor måtte vi dempe alle forventninger om mer penger. Men etter hvert som årene gikk ble vi vant til det samme budskapet mot slutten av året med utsikt mot friske budsjetter, sier Jon-Anders som var kjent for sin gode evne til å finne praktiske løsninger til beste for alle kulturaktører.

Arnulf Gresseth griper ordet igjen. Tidligere på dagen har han helt tilfeldig møtt på Alf Daniel Moen som var ordfører de fleste årene Jon-Anders var kultursjef. Han husker spesielt Jon-Anders sin innsats til støtte for aktørene på Steinvikholmen. Jon-Anders innrømmer en innsats for å realisere slottsdramaet «Olav Engelbrektsson» på Steinvikholmen:

– Astrid Vikaune la ned en imponerende innsats og skal ha den største æren for realiseringen av prosjektet. Men jeg fikk ordnet en kontorplass for Astrid ned på kinobygget der hun kunne forberede forestillingen med et stjernelag av Edvard Hoem, tekst; Henning Sommerro, musikk og Stein Winge som regissør de første årene. Bentein Baardson måtte takke nei til Steinvikholmen da han fikk ansvaret for åpnings- og avslutningsseremoniene under de olympiske vinterlekene på Lillehammer i 1994.

– Var dere mange på kulturkontoret?

– Nei, i starten var vi ikke så mange. Men allerede første året fikk jeg selskap av Brit Skogan. Dessuten var Nils Gunnar Soli kulturkonsulent. Men vi hadde et veldig trivelig miljø fra første dag, sier Jon-Andersen.

Arnulf Gresseth kaller på Brit Skogan som kommer fram og bekrefter trivselen. Hun fikk etter hvert ansvaret for kinodrift. Antall seter ble redusert i Stjørdal kino utpå 1990-tallet. Men den store veksten i kinobesøket kom først med Kimen.

Musikken har hatt en sentral rolle i livet til Jon-Anders Myrvang:

– Jeg har hatt et avslappet forhold til musikk og kost meg med mange instrumenter. Det kunne jeg ikke ha gjort dersom jeg hadde satset profesjonelt på kun ett instrument.

En person har et helt spesiell posisjon i musikklivet. Det er Odd Håve som han spilte sammen med i mange år. De to lagde også sine egne sommerturneer med improviserte opptredener. Odd hadde alle evner for å bli en topp musiker både i Norge og internasjonalt, men takket nei til å satse stort. Odd Håve hadde kunstnerens sinn. 26. juli vil det være 20 år siden han gikk bort.

Dermed blir hele intervjuet avsluttet med en av Odd Håves melodier som heter «Foreløpig uten tittet». Og slik er det fortsatt.

Jon-Anders spiller sammen med Kjell Skotnes og Jørgen Holthe i Autumn Leaves. Han takker for seg sammen med Arnulf Gresseth til stor applaus.

Les forrige sak:
(Illustrasjonsfoto)
Trafikkuhell på E14

E14 åpen etter ulykken

Close