Det er første gang at Forskningsrådet inviterer det norske folk til å være med og bestemme type forskning.

– Undersøkelsen forteller oss at det norske folk er opptatt av klimaendringene og konsekvensene av dem. Det er dessuten nyttig for oss å vite hvilke konkrete temaer befolkningen er opptatt av, da er det lettere å engasjere dem videre. Forskningsrådet har en viktig oppgave i å bidra til en opplyst og god offentlig debatt. Ved å invitere til folkelig engasjement håper vi å kunne høyne kunnskapen hos folk flest, sier Camilla Schreiner, avdelingsdirektør i Forskningsrådet, avdeling for klima og polar.

På oppdrag fra Forskningsrådet har Ipsos MMI gjennomført en større undersøkelse for å kartlegge hva nordmenn vil at det skal forskes på. Gjennom fire fokusgruppesamtaler ble det først definert åtte spørsmål og temaer innenfor klimaforskning, deretter ble disse åtte spørsmålene rangert av deltakerne i en landsdekkende, representativ undersøkelse. De åtte spørsmålene favner bredt – fra det store, overordnede og globale perspektivet til hva den enkelte kan bidra med for å møte, motvirke og tilpasse seg klimaendringene.

Spørsmålet som deltakerne i spørreundersøkelsen ble stilt, lød: «Hvis du skulle bestemme hva norske forskere skal arbeide med, hvor stor tror du nytteverdien vil være for samfunnet av å forske på følgende temaer?»

77 prosent svarte at det ville ha ganske eller meget stor nytteverdi å få vite mer om hvilke endringer eller tiltak som kan gjøres i ulike land for å motvirke klimaendringer. (høyeste score)

71 prosent mener det har ganske eller meget stor nytteverdi å finne ut hvordan vi kan løfte verdens befolkning ut av fattigdom uten økt bruk av ikke-fornybar energi.

69 prosent mener det har ganske eller meget stor nytteverdi å få avklart hvilke effekter som kan oppnås av tiltak som enkeltpersoner kan gjennomføre for å motvirke klimaendringer, for eksempel kildesortering.

Kilde: Ipsos MMI

– Det er interessant å se at deltakerne i undersøkelsen er opptatt av begge dimensjoner, både det globale og det som kan gjøres på individnivå. Det er store og sentrale spørsmål som befolkningen vil at forskerne skal besvare – det blir spennende å følge Folkets klimaforskning videre, sier Schreiner.

Ti millioner kroner er satt av til forskningsprosjekter som ønsker å besvare et eller flere av spørsmålene. Utlysningen blir offentliggjort om kort tid, søknadsfristen er 16. oktober.