12 °C Stjørdal, NO
30/07/2021

For 50 år siden ventet Ingeborg ett barn – i stedet fikk hun tre

Og nå skal Ragnhild, Eva og Berit jubilere sammen

50-åringene Ragnhild (t.v.), Eva og Berit regner med å holde bursdag sammen litt senere i sommer. Mor Ingeborg setter stor pris på deres hyppige visitter på heimgården. 50-åringene Ragnhild (t.v.), Eva og Berit regner med å holde bursdag sammen litt senere i sommer. Mor Ingeborg setter stor pris på deres hyppige visitter på heimgården.

15. juli 1971 ble Ingeborg og Ole Birger Beitland foreldre for første gang. Det de trodde var ett barn, var tre.

Av Arne Brunes

Eva, Berit og Ragnhild skapte liv og røre på gårdsbruket Buan (i dagligtale Buom) øverst i Forradal i årene som fulgte. Nå runder de femti år, men vender ofte tilbake til barndomsheimen på besøk.

Alle tre er etablerte med egne familier. Eva Beitland Morseth bor på heimgården, Berit Beitland Tollefsen har etablert seg i Lånke og Ragnhild Vold er bosatt i Stjørdal. Kontakten dem imellom er like god som den var i oppveksten.

– Vi er mye på telefon og på besøk til hverandre. Vi treffes mye, og samles ofte i Buom, sier de.

– Det er svært trivelig at de kommer heim ofte, tilføyer mor Ingeborg Beitland.

Sportsvogna var en kjærkommen gave fra Marie Buland og ble brukt mye. Ingeborg Beitland kan berette om lange trilleturer. Trillingene Eva (t.v.), Berit og Ragnhild syntes det var stas å ta fram klenodiet.
Sportsvogna var en kjærkommen gave fra Marie Buland og ble brukt mye. Ingeborg Beitland kan berette om lange trilleturer. Trillingene Eva (t.v.), Berit og Ragnhild syntes det var stas å ta fram klenodiet.
Visste ikke

Nå er det femti år siden de ble født. Det var tiden før ultralyd, og distriktslegen i Hegra mente det var normal graviditet og et barn i magen. Trillingfødsler med ordinær befruktning var og er uhyre sjelden.

– Det var først da jeg ble sendt til sykehuset og jeg fikk røntgenundersøkelse, det ble klart at det var flere. Jeg hadde termin 10. september, og jentene meldte sin ankomst nesten to måneder før. De kom til verden med ti minutters mellomrom, og ble lagt i kuvøse, men det var for å holde jevn kroppsvarme. Alle tre var friske, veide om lag halvannen kilo og var 42-43 cm lange. De sa at vi måtte være glade for at det var jenter, for de er sterkere i slike faser av livet, forteller mamma Ingeborg.

Bygda stilte opp

3. september 1971 var en stor dag i Buom. Da kom Eva, Berit og Ragnhild heim. Pappa Ole Birger hentet sin nye familie på Levanger i sin VW Boble. Jentene lå i bager i baksetet. Samfunnet har forandret seg med sikring av barn, men sånn var det vanlig for halvt århundre siden. Ryktene om at det ble trillinger spredde seg raskt i bygda.

Det ble laget en kasse på sparkkjelken slik at det ble plass til alle tre. Fra venstre: Eva, Ragnhild og Berit.
Det ble laget en kasse på sparkkjelken slik at det ble plass til alle tre. Fra venstre: Eva, Ragnhild og Berit.

– Kjerringan rundt om i lokalsamfunnet strikket mye til vi kom heim, og det ble flust med grautgaver, minnes Ingeborg.

– Magda Fossen strikket to dåpskjoler, pluss at vi fikk bruke en de hadde i Fossen tidligere.

Ingeborg var fri for å dra ned til Hegra på ordinære barnekontroller. Helsepersonell kom innom uanmeldt om de allikevel var oppe i bygda. Det var en lettelse til den etter hvert store familien.

Lekte sammen

Trillinger gir mye arbeid, og det måtte selvsagt være tre av alt.

– Jeg både strikket og sydde, og alt måtte være likens, sier Ingeborg.

– Hvordan var det med leker?

– Vi hadde ingen overflod, men hadde hvert vårt med dukker og bamser. Dukkevogn og trehjulssykkel var det bare en av. Kan ikke huske at vi kranglet mye om det. Det var ingen konkurranse og kan ikke føle at det var noen form for sjalusi. Vi hadde jo alltid lekekamerat i hverandre, noe som var godt siden det var langt til nærmeste jevngamle. Sommerstid var det besøk på nabogården Skolmli av to jenter. Sammen med dem hadde vi mye moro, minnes trillingene.

Trillingene feiret nasjonaldagen på Skogtun. Fra venstre: Ragnhild, Berit og Eva.
Trillingene feiret nasjonaldagen på Skogtun. Fra venstre: Ragnhild, Berit og Eva.
Fant fram gammel skatt

For femti år siden var det ikke mye utvalg til transport av tre barn.

– Det ble snekret en kasse for å ha på sparkkjelken. Og fra tante til Ole Birger, Marie Buland, fikk de en sportsvogn for tre barn. Et slikt spesielt transportmiddel var nok en betydelig investering. Det hadde vel sikkert noe med at hun ikke hadde egne barn, reflekterer mor til de tre.

Raskt blir jubilantene enige om at de måtte se etter vogna. Den sto på «burshil’n». Vogna ble hentet ned, tørket støv av, og gjort klar til fotografering. Det er vel stor sjanse for at sportsvogna vil få en mer framtredende oppbevaring i framtiden.

Ville prøve å fly

Barndommen til de tre jentene på gården var nok ganske lik andre plasser i bygda på den tiden. Tidlig måtte de bidra med onnearbeid, fjøsstell og det som var.

– Jeg husker at under silolegging satte jeg pris på at det tok litt lengre tid mellom lassene som kom på låven, forteller Berit, og det ble litt mer pause.

– Det var ikke så mange fritidsaktiviteter, men vi engasjerte oss i 4H og gikk på søndagsskole. Søndagsskolen inneholdt mange forskjellig aktiviteter.

Trillingene var staslig kledd i bunad i konfirmasjonen. Fra venstre: Eva, Ragnhild og Berit.
Trillingene var staslig kledd i bunad i konfirmasjonen. Fra venstre: Eva, Ragnhild og Berit.

– En gang fant vi ut at vi ville prøve å fly. Ordnet noe vingelignende. Gikk opp på et tak, og den første hoppet utfor. Det var mye snø og prøvepiloten satt bom fast etter landing. De andre søstrene måtte dra henne opp og støvlene ble sittende igjen i snøen. Da fant vi ut at vi ikke kunne fly, sier de smilende.

Da Eva, Berit og Ragnhild var sju år kom ei lillesøster, Turid.

– De var ivrige med å hjelpe til og hun fikk god hjelp til å lære å gå, noe hun klarte bare ni måneder gammel, sier mor Ingeborg.

Forskjellig yrkesvei

På veggen henger det et konfirmasjonsbilde av de tre. Alle bunadskledde. Tre flotte jenter.

– Vi hadde nok lik smak når det gjelder klær, for da vi skulle kjøpe noe nytt til overhøringen for konfirmasjonen så landet vi på det samme, sier de.

Etter ungdomsskolen skiltes søstrene med utdannelsen. Eva er utdannet revisor og jobber som regnskapsfører. Ragnhild tok handel og kontor, og yrkesveien ble bibliotekar i Stjørdal. Berit er blomsterdekoratør og gartner. Inne på tunet i Buom er det nydelig beplantet og på denne tiden står alt i sin fineste flor. Ikke utenkelig at en fagperson er delaktig her.

Senere i sommer skal Ragnhild (t.v.), Berit og Eva feire fødselsdagen sammen. - Det har vært en tradisjon for oss å holde runddager sammen, sier trillingene.
Senere i sommer skal Ragnhild (t.v.), Berit og Eva feire fødselsdagen sammen. – Det har vært en tradisjon for oss å holde runddager sammen, sier trillingene.
Jubilerer sammen

Kjøreopplæring fikk de ved at det ble kjøpt en gammel bil de kunne bruke rundt gårdstunet.

– Jeg husker det var en Mazda 1300, sier Eva.

Da de ble gamle nok fikk de ordnet seg sommerjobb på Nordplasta.

– Det kan vi takke Per Rokstad for, og vi fikk den muligheten i flere sesonger, sier trillingene.

En etter en flyttet de ut av heimen for å etablere seg på egen hånd. Eva, Berit og Ragnhild ble gift og fikk egne barn. Eva sin familie har bygget enebolig i Buom, og overtatt gården.

Selv om det er glede ved å feire runde tall så ble ikke alt som de hadde forestilt seg denne gangen. Far, Ole Birger fikk et akutt sykdomstilfelle og døde 22. april.

– Vi har vel ikke noe eksakt planlagt feiring av femtiårsdagene enda, men noe blir det nok senere i sommer. Det har vært en tradisjon for oss å holde runddager sammen, er de samstemte om.

Les forrige sak:
Her får barna lære om skolegangen i middelalderen

Det blir skriving med fjærpenn og blekk

Close