2 °C Stjørdal, NO
16/12/2018

Fra jern til bok

Leder Alf R Olsen i Meråker Historielag og medlem i bokkomiteen spretter bokkaka i kantina på den videregående skolen i Meråker. Bak venter Edel Stormo og Aud Lyngstad på et stykke fra bokkaka.

 

Historisk sett har Meråker alltid vært ei gruvebygd. I dag en kommune med rik jern- og kobberhistorie som nå beskrives grundigere i historielagets nye årbok. Gruvearbeid, slit gjennom årtusener i fjellet og en lang smeltetradisjon utfordret skogene rundt Meråker.

Den andre boken Meråker Historielag presenterer med tittelen “Mårråk” har et mangfoldig innhold artikler og er i hovedsak viet historien med årelang gruvedrift og smeltevirksomhet.  Det antas også i Meråker at jernutvinning med råjern lå på et høyt industrielt nivå kanskje med en topp så tidlig som år 100 etter Kristi fødsel. Detter sammenfaller med romertidens søken etter mer jern til et stadig voksende våpen- og krigspreget samfunn.  Første årbok i 2010 omhandlet krigshistorie i Meråker og Gudå. Bokutgave 2 året 2011 er spekket av spennende litteratur om smelteverkshistorie gjennom 2000 år. Leder i historielaget presenterte nylig for artikkelforfattere og presse boken, der Bjørn Roar Krogstad starter reisen med nettopp smelteverkshistorie gjennom 2000 år. Først betrakter leseren sang av Per Berg “Columbus og egget”, før kulturminneforsker Kristin Foosnæs formidler i tekst og bilder kulturminner funnet i Meråker knytta til kulturminnefunn, geologi og gruver. Sverdhjaltet funnet på Kluksdalen i 1918 og bronsespennen fra Gilså og gravfeltene ved Meråkertrøa, er to av de kanskje mest interessante fra trolig keltisk-vikingtid.

Å lete etter jernvinner
Alf R Olsen har selv slektsledd som med slitne never arbeidet for å hente ut ressursene i berg og myr. Han er forfatter av artikkelen “Hvor finner vi jernvinneanlegg i Meråker?”, og Olsen har påvist 55 anlegg så langt men tror det finnes mange flere. Ulike ovnstyper og metoder ble brukt. Slagg ligger i Meråkers elver og stryk i dagen. De fleste funn stammer fra tiden rundt Kristi fødsel. Arne Espelund har laget en fremstilling av prosessene fra myrmalm til råjern. Fuktig ved ble stablet under bakkenivå. Tørr ved lå i jernvinna. Prosessene krevde intelligens og tankekraft. Kanskje var jernet bygdas første eksportartikkel? Opptil åtte ovner er påvist i drift samtidig, og vi forstår at dette var en industri allerede i år 0. Arne Espelund skriver om 1300-tallets kobberverk. Et svært spennende funn som identifiserer navnet Kopperå. Funnet ligger i blokkmark og prøver er med datering C14 plasserer kobberdrift til første halvdel av 1300-tall (S.dauden inntraff 1349). Funnstedet i Kopperå kan bli gravd ut og undersøkt mer. Kobbergruver og skjerp finnes med hovedvekt på 1500-1700-tallet. Selbo Kobbervek knyttes til Meråker-aktivteten.  Det samme A/S Meraker Grubers skjerp og gruber også med aktivitet i Mannfjellet og Torsbjørkdalen.  Øystein Resell har omtalt Litjfjellguva som den største og beste. Svein Edvin Ringen har en artikkel fra 1972 med om fjellet og dets historie.

Iver leter etter sølv
Iver Eriksen Wollan mistet aldri troen på å finne sølvet i Meråkerfjella. Det omtales av Aud Lyngstad. Graving og vasking og et forferdelig slit med relasjoner til gullrush i Amerika. Iver reiste til Amerika i 1901 for å møte broren Jens som bodde i Sør Dakota. I Alaska ble Iver i 14 år og ble engasjert i gullgraving. Historien om mannen og saken er rik og spennende lesning. Slektskapet mellom Jens og bror Iver Wollan resulterte i at stiftelsen Meråker -Musea i 2010 fikk overrakt en gullklokke, ei fele og en forgylt bjørneklo av Jens Eriksen Foss. Åsmund Forfang har fanget smelteverkets historie. Ole Haugan fra Sigdal satset stort på karbid. Resultat av denne satsingen var også Helge Ingstads fødsel i Meråker. Kanskje en av landets mest kjente Meråkerbygg! Iver Høy knyttes også sterkt til smelteverket i Meråker. Thranitteropprør i Meråker kan ha vært tilfelle i oppstandens tid under en tvangsauksjon ført i pennen av John Wold. Hans Olav Løkken har fulgt isens ferd 12 000 km sørover til Ekvator fra Svartisen. At laks ble klekket kunstig fra 1900 er trolig ukjent for mange. Allerede i 1871 berettes det om en toårsperiode med produksjon av 150 000 lakseyngel i Stjørdalsvassdraget. Carl og John Løvlimo knytter historien med rogn, yngel og smolt sammen i Meråker ført i pennen av Per Olav Horten. Idrettslaget Varden markerte 100 år i 2010. Historie og jubileum omtales av Geir Olav Flåan. 

Gutteidrett og småguttelag
Alle med kjennskap til Meråker vet at bygda har fostret idretts- og spotshistorie mer mangfoldig og sterk enn andre bygder. Torodd Ronæs omtaler skoleidrett, guttefotball og Vardens første småguttelag. Karl Hegseth har lagt sin elsk på seterlivet og voller ved Funnsjøen. Høystakk og seterliv i slit og lykke er omtalt og billedliggjort. Elin Rønning viderefører dette og omtales i Seterliv før og nå av Heidi Bjørnås. Vi seiler videre gjennom sangen til Alfred Krogstadnes som understreker det unike i naturroen du finner i Meråker. Ved dalenes vann og elver og vakker natur. Vann har også gitt og gir energi, noe Dagfinn Brendmo omtaler med bildet av rørgata fra Funnsjøen mot bygda. Anne Marken som har funnet sin elsk i Meråkers mange fjell omtaler stien til Funnsjøen opparbeidet av Leif Almåsvold. Willy Ustad har lagt den kalde krig til side og møter huldra ved Funnsjøen. Arnfinn Pedersen, også det Meråkerpatriot og skribent har kjære opplevelser fra Funnsjø og Feren Hytteeierlag. Bilde av en liten “trebåtfestival” viser naturbruk før plasten og glassfiberens inntog ved sjøene. En avsluttende Krønike 2010 av Anne Marken viser at tiden slett ikke står stille i Meråker. 26 artikler, 32 forfattere, 232 sider. God lesning!

Les forrige sak:
TIL LIVERPOOL: Sammen med kompisene i Anthony Hope skal Runar Grimstad (i midten) begynne på Liverpool Institute of Preforming Arts til høsten.
Runar klar for LIPA

  Til høsten begynner Runar Grimstad på Liverpool Institute for Preforming […]

Close