12 °C Stjørdal, NO
21/09/2019

Frykten for vann og ras

Sjefsingeniør Mads Johnsen fra NVE setter pris på å høre beskrivelser fra virkeligheten berettet av folk som med faren for ras. Det får han når Kartan Vel samler folk på møte. Her er han sammen med en dyktig ordstyrer, Ingebjørg Husbyaune.

 

Han innledet på velforeningas møte i gapahuken i Knottbakkan. Her var også representanter fra Stjørdal kommune og lokalpolitikere. Beboerne har vært vitne til arbeid med sikring av Gråelva i Skjelstadmark siden 1992. Det er brukt 41 mill. kr. gjennom 20 år. Men arbeidet er fortsatt ikke fullført. Nå venter beboerne på fullføring. Manglende sikring skaper frykt og usikkerhet.

Erosjon, graving og fylling
– Hvor farlig er det her?
– Faren er klassifisert i tre kategorier. Det er ikke livsfarlig å bo her. Men raset på Byneset ble utløst i et område med middels fare. I et område med mange bekker er det to hovedting som kan utløse ras: 1) Erosjon. Ved å stoppe erosjonen har man gjort mye. 2) Graving og fylling. Det gjelder å unngå flytting av vekt på gale steder.

Med kontroll på erosjon og masseflytting i terrenget, er det kommet veldig langt. Jeg ser ikke for meg et stort skred i disse områdene, sier Mads Johnsen beroligende selv om han ikke er komfortabel med at det har tatt så lang tid å fullføre sikringen av Gråelva. Sjefsingeniøren forklarer:

Hofstadelva
– Vi jobber etter kriterier for å rassikre områder og prioritere. Prosjektet i Gråelva startet i 1992 med nedre del som har like mye kvikkleire som øvre del. Den gang var det for oss et stort prosjekt som har gått over flere byggetrinn. Vi har brukt 41 mill. kr. fram til i dag og har brukt opp det vi har fått av bevilgede penger. Nå må vi lage et byggetrinn til for å fullføre arbeidet. En stor del av det gjenstående arbeidet må skje i Hofstadelva som har dårlig stabilitet. Geoteknikerne vil jobbe mer med det.

Coop Storlien artikkelnivå

Det er ingen ting i vegen for å lage nye byggetrinn. Ved det gamle raset er det flere bekker. Vi har Råelva med forskjellig fare og risikograder. Etter hvert er det kartlagt mange farefulle soner her i landet. Derfor får Gråelva stor konkurranse fra andre farlige områder. Når det gjelder Kartbekken, er det ikke funnet kvikkleire. Her er det er boret et løp på hver side. Likevel har vi foreslått å sikre bekken. Det er bekken med mest erosjon. Vi skulle gjerne ha hatt flere boringer, men de er knalldyre.

Skjemmes
Vi skjemmes over at arbeidet tar så lang tid. Fra regionen har vi lyst til å avslutte på fire – fem år. Hver region fremmer sine prosjekt. Nå har NVE fått et større ansvar; det er ikke bare kvikkleire. Det er en stor kabal. Vi må gjøre oss ferdig. Dette er et anlegg vi har begynt og må få en avslutning på. NVE har fått økte bevilgninger på siste statsbudsjett.

Kriteriene?  Vi har risikokartene som vi prioriterer etter med tanke på veg, jernbane og næringsbygg. Det er ikke så lett å prioritere kvikkleire opp mot andre naturfenomen. Det aller viktigste er å stoppe erosjonen, understreker Johnsen.

Per Moen (A) sitter i Komite Plan. Han er opptatt av å finne tiltak for å gjøre noe tvert: – Vår oppgave å belyse spriket mellom midlene vi får og behovet vi har. Vi har ikke fått nok penger til å følge opp. Kan vi rykke fram i køen?

Mette Wanvik fra næringsavdelinga i Stjørdal kommune forteller at det er beredskap ved akutte hendelser. Ellers kan det meldes fra til både kommunen og NVE døgnet rundet gjennom brannvakta og flomvarsel. – Opplysninger kan meldes til kommunen som har kontakt med NVE. Vi ønsker å følge med i utviklingen og er en hjelper på vegen. Tilsyn? Kommunen er ikke ute med jevne mellomrom, med et er noen elvestrekninger vi følger med. Grunneierne er flinke til å følge med, sier hun.

– Er det bedre at or står eller kan vi hugge?
– Rotsystemet binder jorda. Det er ikke bra å ta bort trær. Hugger du store flater, forsvinner effekten med av trærne suger til seg mye vann.

– Er løsningen større bevilgninger?
Johnsen: – Du må også ha kapasitet for å løse oppgavene. En flaskehals er den geotekniske bransjen. Å pøse på med penger hele tida løser ikke alt. Jeg ser at Hofstadelva krever store ressurser, men ser ikke for meg at småbekkene skal ta så mye penger. Jeg vil oppfordre velforeninga til å skrive et bekymringsbrev som vi kan ta med når midlene for 2013 skal fordeles.

– Frykten er stor, du må høre på oss!

Møtet ble innledet med kaffe, brus og rikelig med pizza fra Spar Kjøp i Hegra. Og før kveldens hovedtaler slapp til, fortalte beboere som sine opplevelser ved å bo i et område som frykter flom. Jostein Husbyn hadde satt sammen en serie av illustrerende bilder. De ble vist på storskjem. Her fikk de frammøtte se naturkreftene i fri utfoldelse.

Kartan Vel er opptatt av et best mulig bomiljø og størst mulig sikkerhet under slike forhold.

 

 

Les forrige sak:
Ada Johanna Arnstad fra Senterungdommen kommenterer kort stridighetene som har oppstått i Senterpartiet, der partileder Liv Inger Navarsete blant annet ville fjerne Ivar Vigdenes som rådgiver for Olje- og energiminister Ola Borten Moe.
Ada kommenterer SP-striden

  - "Sentralstyret i Senterpartiet har tatt hånd om saken og […]

Close