10 °C Stjørdal, NO
17/10/2018

Grønnere landbruk

|| GRØNT LANDBRUK: Fylkestoppene i Nord Trøndelag sammen med talspesonene i MDG jobber for en grønnere landsbrukspolitikk. Fv Fylkesleder Tommy Reinås, talsperson og stortingsrepr Rasmus Hanson, talsperson og bystyrepr Hilde Opoku og til høyre toppkandidat for Levanger MDG May-Jorun Barlien||

Sist oppdatert

– Vi stimuleres av gode meningsmålinger. En grønnere landbrukspolitikk og jordvern var viktige fanesaker fra oss som kommer fra landbruksfylket Nord-Trøndelag. For å verne om matjorda vår er det viktig at vi får til en endring i lovverket.

Jordloven må få høyere status og faktisk bli likestilt med eller stå over Plan- og bygningsloven. Alle byggetiltak etter Plan og bygningsloven må vurderes etter jordloven på lik linje som med naturmangfoldloven, sier fylkesleder og listetopp i Stjørdal Tommy Reinås.

– MDG vil jobbe for å lovfeste en nullvisjon for tap av matjord. MDG vil verne matjord på lik linje med truede arter, økosystemer og naturtyper, poengterer han.

– Utviklingen i norsk jordbruk går mot flere nedlagte bruk hvert eneste år, stadig mer jordbruksareal som går ut av drift og mer import av fôr og bearbeidet mat. Regjeringens tilbud i jordbruksoppgjøret vil forsterke denne utviklingen.

Tilbudet favoriserer store, sentraliserte bruk, framfor små og mellomstore bruk spredt over hele landet, økt bruk av kraftfôr og økt för-import. Dette forsterker dagens landbrukspolitikk, som ikke er nok framtidsrettet, sier Reinås. 

Hva gjør MDG?

– MDG vil legge frem et eget forslag til forhandlingene i Stortinget. Våre tiltak vil bidra til å oppfylle målsettingene for norsk matproduksjon nevnt ovenfor, sikre en solid inntektsutvikling for norske bønder og samtidig dreie jordbruket i en mer miljø- og dyrevennlig retning, forteller Tommy Reinås som understreker:

• Bøndene tjener i dag mye mindre enn sammenlignbare yrkesgrupper. For å tette dette gapet må bøndenes gjennomsnittlige inntekter økes. Derfor foreslår MDG å øke både priser i markedet og tilskuddene fra staten. Økningen i inntekter vi vil foreslå er noe høyere enn økningen i fjorårets jordbruksoppgjør.

• FNs klimapanel advarer mot at matproduksjonen i verden vil synke i årene som kommer. Samtidig øker etterspørselen. I Norge har vi derfor en plikt til å ta i bruk våre egne arealer for å produsere mat. Dette handler om norsk og global matsikkerhet. MDGs kommende forslag vil gjøre det mer lønnsomt å dyrke korn og gras på norske arealer og mer lønnsomt å ta i bruk utmarksbeite. Og forslaget vil gjøre det mer lønnsomt å bruke norsk fôr.

• I dag er det vanskelig for bøndene å skaffe avløser når de er syke eller skal på ferie. Derfor vil MDG komme med forslag om å gi mer penger til avløsning, slik at dette skal bli enklere. Det vil slå positivt ut for dyrevelferden. Dyra sikres mer regelmessig tilsyn. Det vil fremme økt rekruttering fordi hverdagen som bonde blir enklere.

• Et jordbruk med mindre sprøytemidler og kunstgjødsel er mer bærekraftig. Det økologiske jordbruket reduserer forbruket av dette, og trekker det konvensjonelle jordbruket i en mer miljøvennlig retning. Derfor vil MDG bedre lønnsomheten i økologisk jordbruk for at flere skal kunne legge om til slik drift.

MDG mener at mer av bøndenes inntekter må komme fra pris i markedet. Det er uholdbart at markedsinntektene i dag er lavere enn kostnadene. Bønder er og skal være selvstendig næringsdrivende. Når en høy andel av inntektene kommer fra tilskudd, blir bøndene mer avhengig av staten. Det skaper for eksempel en uheldig situasjon i forhandlingene, fordi staten får mye makt over næringa, påpeker Reinås. 

Prisendringene er viktig for å tette inntektsgapet som har bygd seg opp gjennom mange år, der bøndene tjener mye mindre enn sammenlignbare yrkesgrupper. Økt lønnsomhet betyr videre at det blir enklere å ta hensyn til mer miljø- og dyrevennlig produksjon, fordi bonden tjener mer penger som han kan bruke på forbedringer i drifta, mener Reinås og nevner tre konkrete forslag:  

Øke arealtilskudd til grovfôr

Når bøndene som driver med husdyrproduksjon må bruke grovfôr i stedet for billig kraftfôr øker utgiftene. Da må de også kompenseres, ved at det samtidig blir billigere å ta i bruk grasressurser.

Øke tilskuddene til dyr på utmarksbeite

Bruk av utmarksbeite er kanskje den aller mest bærekraftige måten å drive med husdyrproduksjon på, fordi man utnytter ressurser som ikke kan brukes til menneskemat. Beitetilskuddene er imidlertid svært lave i dag.

Øke tilskuddene til avløsning

Formålet med denne økningen er å gjøre det enklere å skaffe avløser ved for eksempel ferie og sykdom. Det bedrer blant annet dyrevelferden, ettersom det gjør det enklere å sørge for at dyra har regelmessig tilsyn.

– Et jordbruk med mindre bruk av sprøytemidler og kunstgjødsel er svært viktig for MDG. Norge er også per i dag et stykke unna å nå målene den rødgrønne regjeringa satte for produksjon og omsetning av økologiske varer (15 % innen 2020).

Det betyr at vi både må øke etterspørselen og gjøre det mer lønnsomt å drive økologisk. Det største behovet for økt støtte er til produksjon av økologiske grønnsaker, frukt og bær, samt poteter, avslutter Tommy Reinås. 

Les forrige sak:
||
Ekstremhelg i Selbu

29. august er det klart for Ekstremhelg i Selbu. Her ligger […]

Close