19 °C Stjørdal, NO
15/08/2018

Grønt flagg i Lokstallen

Igjen har Stjørdal Teater greid kunststykket å levere en god innholdsrik forestilling med ”en nyrenovert” Lokstall som ramme rundt høstens teater.
Nardo Bil XC90 – post
Nardo Bil XC60 – post
Nardo Bil V90 – post

Sist oppdatert

 

Fin bredde og passende energisk fremføring er stikkord når høstens forestilling i Lokstallen skal beskrives. Stjørdal Teater har igjen levert lokalt teater godt over godkjent. Vi ser frem mot nye friske fraspark fra erfarne scenevante i tiden fremover.

Franzefozz mai18 banner


Stjørdal Teater kan gjerne sies å være Lokstallens jordmødre. Unnfangelsen skjer ganske nøyaktig hundre år etter teglsteinsbyggets oppføring nord for Stjørdal stasjon. Det hører på mange måter til teaterets ære at nettopp Lokstallen fikk utvikle seg til en kulturell stue for folket i Stjørdal. Et av flere gode blant høstens stykker omhandlet da også starten av teaterets opptreden i dette karakteristiske bygget i teglstein. Et bygg som huset lokomotiv drevet av damp og diesel. Mange husker fortsatt oppsettingen 75:00 i regi av Stjørdal teater, som oppsto akkurat her for noen år siden. Også denne gang presenterte teatergruppa friske stykker det riktig dampet av. Bernt E. Øren og Sigrun Bremset startet kvelden med forviklinger fra flyplassen, der ulike utgaver av reisende i Ørens figur savnet bagasjen på ankomstbåndet. Fremragende figurativt spill av Øren med sterke verbale fremstilinger. Dette fikk tidlig publikum med på togturen videre. Varme hender, Hold in med kroppslige utfordringer, og sommerlige godbiter fra Granada ble avløst av damenes tur i ”gata”. 


Bjørnar Skjervold strekker strikken langt og fronter magedansens nytelse.

 


Forandring i gatebildet

Sigrun og Ann Kristin i lett gange opp gata hadde problemer med å kjenne identiteten i gatebildet. Hvor var fotografen, og hvor hadde gardin-forretningen tatt veien? Sang med lokal tekstinnhold, en av teaterets tradisjonelle godbiter hører med i symbiosen av en fremføring! Jernbanesporets planovergang på Innherredsveien hadde nok Øren og Nilsen i tankene når denne skulle saneres. Noe sendrektig tidsbruk for jernbaneverkets to ansatte satte salen i skikkelig stemning før toget ankom i hovedsporet og skremte! Skremte gjorde også ”Skremmern”, alias Ketil Einar Nilsen, men det langt senere i forestillingen som i sin helhet vippet mellom fire og fem på terningen. Lokstallens første møte med teateret. Uten stoler, full av jord på gulvet og med knuste ruter, beskrev datidens situasjon i en nyrenovert Lokstall. Også det gjennom sang. Glamøte med Grand-prix-låter og en godt mottatt radiosending med rikt innhold, satte salen med de rundt 200 i ytterligere stemning. Johan Kristoffersen sin ”Laksens vandring” ble fremført i gammel stil godt fremført av Bjørnar Skjervold fra samme slektstre. Dialekter fikk sin naturlige forklaring, før magedans med hvit mage førte alle i salen på en togtur til fjerne land. Artig var det at teaterets Ayse Erbulak Bang igjen var tilbake på scenen. Det ble understreket gjennom en grundig orientering om teaterets besøk i Istanbul. På Ayses vis selvfølgelig! Også det muntert fremført fra en flott bukett teaterfolk. Lyd, lys og musikk satt også meget godt i Lokstallens lokaler under høstens oppsetting til glede for et bredt publikum.


Samepar (Voi voi og Sami ædnan) under Melodi grand prix-fremføringen. Abba-damer i bakgrunnen.



Les forrige sak:
Jublende glade Hegra/Remyraspillere med premiesjekken fra Trondheim Spectrum.
Storpremie på Byåsenkamp!

  Under Byåsens hjem­mekamp mot Selbu tidligere i høst, kapret Hegra/Remyra J […]

Close