-11 °C Stjørdal, NO
13/12/2018

Håndballen er alt for Margrete (17)

|| En dag uten trening er en dag uten mening for Margrete Steig Krog. Frostahallen har vært hennes andre hjem i oppveksten, og fortsatt «sniker» hun seg til noen treningsøkter der.||

Mellom sju og ni treningsøkter i uka, pluss to-tre kamper i helga. Det er håndball, håndball og enda litt mer håndball for Margrete Steig Krog. Alle som ser henne på en håndballbane forstår raskt at håndball er livet for den energiske Frosta-jenta.

– Målet? Det er langt der framme å kunne leve av å spille håndball. Til slutt kanskje komme på landslaget. Det er dette jeg liker aller, aller best å holde på med.

– Er det realistisk?

– Jeg legger ned såpass mye i det at det tror jeg. I treningshverdagen ser jeg jo at det er mulig. Drømmen har iallfall kommet litt nærmere etter at jeg flyttet fra Frosta til Trondheim.

Møtte sitt framtidige lag

Flyttelasset og Margrete Steig Krog ble kjørt fra Frosta før skolestart i 2016. Halvøya har fostret mange gode håndballspillere, og for frøken Steig Krog var valget enkelt da hun skulle begynne på videregående skole.

– Jeg hospiterte med Levanger, og trente med Stjørdal, før jeg bestemte meg. Men i min aller siste jenter 15-kamp for Frosta akkurat her møtte vi Byåsen, forteller Steig Krog og ser utover Frostahallen. Hennes «andre hjem» har det vært i mange år. Trening med laget og egentrening. Hun kjenner hver krik og krok, og i akkurat den kampen mot Byåsen fikk hun en aha-opplevelse.

– Jeg spilte mot dem, men tenkte underveis at de spilte «min stil». Det var litt annen type håndball enn det jeg var vant til.

Der og da tok hun valget. Den kjappfotede midtbacken ønsket seg skoleplass på Heimdal videregående skole, men daværende fylkesgrense satte en midlertidig stopper for det. Men til tross for at det ble skolegang i Stjørdal ble det klubbytte til Byåsen, og før inneværende skoleår fikk hun også plass på toppidrett ved Heimdal videregående skole.

Edvard-treff

17-åringen Margrete ble født inn i idretten. Mamma Merete har lagt ned tusenvis av timer i en idrettshall. Lidenskapelig opptatt og engasjert i håndball, mens pappa Bjarne Broder og storebror Odd Kristian (22) har brukt mest tid på Vinnatrøa. At pappa var en habil fotballspiller husker hun ikke å ha sett.

– Men jeg har hørt om det ja, sier hun og flirer.

Selv er hun bestekompis med én som kan bli ett hakk eller tre bedre enn pappa´n hennes til og med.

Kompisen Edvard Sandvik Tagseth, som er ett år yngre, har nemlig flyttet til Liverpool og er av den tidligere storklubbens aller største talenter.

– Mamma og jeg var med Siv og Tilde, mamma´n og lillesøstra til Edvard, til Liverpool i høstferien. Det var artig, sier Steig Krog, og avslører at hun setter stor pris på vennskapet med ballkompisen.

– Vi har lyst til å lykkes begge to, og vi legger ned masse innsats for å klare det. Vi har trent litt sammen opp gjennom årene også, forteller hun.

Omskolert

1,64 høy, fotrapp midtback. Det var det hun var på Frosta. Nå er hun minst like fotrapp venstrekant på Byåsens 18-årslag. Og på klubbens 2. og 3. divisjonslag. Høyden tyder på at hun normalt sett er en typisk kantspiller, men det finnes muligheter. Hun er bare fire centimeter lavere enn Stine Bredal Oftedal og tre centimeter lavere enn Nora Mørk.

– Det går an, men det er fint på kanten også, sier Steig Krog. Posisjonsovergangen gjør imidlertid at det blir litt ekstratrening.

– Jeg trener veldig mye på skudd fra kanten for tiden. Jeg må lære meg å «henge ut» keeperen, sier hun.

Stolt frosting

På egen hybel, i kjelleren til familien til en lagvenninne, har hun funnet seg til rette på Ugla i Trondheim. Men veien hjem til Frosta er ikke alltid så lang. Det skal ikke så mange fritimer til før hun benytter seg av muligheten til å reise hjem.

– Det aller beste er å komme hjem å treffe noen venninner. Jeg er jo sammen med laget hele tiden ellers, så det å være her hjemme er helt topp. Jeg er stolt av å være frosting, slår hun fast.

– Det er jo fryktelig fint her. Det syntes lagvenninnene mine i Byåsen også, som var her på treningssamling i fjor.

17-åringen er så glad i hjembygda, og mamma og pappa så hjelpsomme sjåfører, at det blir mange Frosta-turer.

– Privatsjåførene er helt topp. Jeg kunne ikke holdt på med håndball hvis det ikke var for dem. De er med overalt og har brukt ufattelig mange timer på håndballen min.

Les forrige sak:
||
Til legevakt etter krangel på privatfest

Politiet i Trøndelag meldte klokka 02.27 på årets første dag at […]

Close