-11 °C Stjørdal, NO
13/12/2018

Handel og hestesmugling

Heståsen skal ha fått sitt navn fordi det foregikk handel med hester her

Sagnet sier at Heståsen har fått sitt navn ut fra at det var her trøndere og jämter møttes for å handle hester. Det skal også være et gjenferd som med mye støy og larm passerer forbi her i mørke høstkvelder. Det var vel ikke all handel som gikk like støyfritt, så at det kan være noen, trønder eller jämte, som ikke får fred her er nok mye mulig. Sagnet sier at Heståsen har fått sitt navn ut fra at det var her trøndere og jämter møttes for å handle hester. Det skal også være et gjenferd som med mye støy og larm passerer forbi her i mørke høstkvelder. Det var vel ikke all handel som gikk like støyfritt, så at det kan være noen, trønder eller jämte, som ikke får fred her er nok mye mulig.

At det har foregått en utstrakt handel mellom jämtene og folk i Trøndelagsfylkene opp gjennom årene er godt kjent. Store lag med handelsfolk dro over grensen for å utveksle varer og tjenester.

Nidaros har vært en samlingsplass for handel både for trøndere og andre som syntes plassen ved elveoset var stedet for å bytte varer og handle. Likeså var det på svensk side Frøsøen som var markedsplassen. Det antas at det var en utstrakt handelsvirksomhet her på begge disse stedene før år 1000.

Smuglet hester over til Sverige

Derimot Levangermartnan, og det som ga den liv, var det sikre tilsiget med handelsfolk fra Jämtland. Tradisjonen sier at det gikk en ferdselsvei mellom Jämtland og Levanger-distriktet over Frolfjellet . Og i den forbindelse finnes det også et sagn om at Heståsen i Frolfjellet var en samlingsplass for hestehandel landene i mellom. I årene før Armfeldts felttog ser det ut til å ha vært en livlig ferdsel her inne med smugling av hester over til Sverige. Navnet Heståsen kan kanskje komme fra denne virksomheten.

Sagaen forteller oss at svenske- og danskekongen lå i krig, og der spilte hester en aktiv rolle, for å si det slik. Sagnet forteller oss at bønder fra Hegra, Forradalen, Markabygda, Frol, Skogn, Skatval og bygder enda lenger unna, handlet hester på Heståsen, og der deltok også jemtene. Danskekongen prøvde å få lensmennene til å stanse denne handelen, for hester betydde som sagt mye i krigføringen. Historikere mener at jemtene kjøpte mellom 500 og 800 hester i året i Trøndelag. Og hesten ble enda mer populær etter at kavaleriet ble opprettet utpå 1600-tallet. Dette førte så igjen til følgende forordning datert 3. februar i 1883:

«Vi Kristian den femte, af Guds nåde, Konge til Danmark og Norge etc. Gjøre ellers vitterlig at efter som en mengde af heste behøves til Vore Rigers og Lands Defensions: Da haver vi allernaadigst for got anseet at forbyde, saa som vi hermed forbydes at aldeles ingen Heste af Vort Rige Norge skal tilstædes at udføre med mindre Vores eget Pas derfor fremvises. Hva derimod befindes at gjøre have Hestene forbrudt og derforbruden straffes som Vores Mandaters Overtræde. Hvor efter alle og enhver sig allerunderdanigst haver at rette oh Skadeat tage vare.»

Nære bånd mellom Trøndelag og Jämtland

Men jämtene og trønderne var godt kjente og ofte i slekt, for Jämtland var norsk helt til 1645, så de prøvde på alle måter å omgå forordningen. Det blir fortalt at det ble satt opp vaktstasjoner inne ved Fersoset for å stoppe trafikken. Likevel fikk bønder både i Frol og Skogn straff for å ha solgt hester til svenskene.

Levangermartnan var fra starten av «hestemartna». Her ble det handlet med hester, også mellom jamter og nordmenn. Også dette var en virksomhet myndighetene hadde lite til overs for lenge før forordningen fra kongen kom i 1883. Men å smugle hester var ikke det vanskeligste. Dette omgikk jämtene ved at de dro til Norge med gamle øk, som knapt nok klarte turen. Kjøpte seg en ny unghest i Norge og dro lykkelig tilbake til Sverige. Det var lange rekker med hester på disse martnasferdene, så tollerne og andre kontrollmyndigheter hadde ingen mulighet til å avdekke denne handelen. Derimot var det verre å smugle andre varer.

Myndigheten hadde gitt byborgerne særfordeler i handel med «unødige» varer. Deriblant «— fransk Brændevin, fransk Vin og thobak». Så import av disse varene ble det slått hardt ned på.

To brødre, Olof og Ivar Nilson, måtte i 1744 betale det seksdobbelte i bot for smugling av fem lispund tobakk. Dette ble 125 daler i sølvmynt. Den smuglingen som ble oppdaget var nok bare toppen av isfjellet, for de smarteste ble nok aldri tatt.

«Lovlige varer» var det vi kan kalle egenproduserte varer, Kjøtt, fisk, sild, salt og tran var varer jämtene tok med seg tilbake til hjemlandet. Og hit hadde de husflidsvarer kobber og jern- og skinnvarer. I utgangspunktet var også disse varene tollbelagt, men det ble sett på med litt mildere øyne under kontrollene.

Les forrige sak:
Nå er det klart hvem som trolig blir "daglig leder"i rådhuset i Meråker.
Fjørstad blir ny Meråker-rådmann

Tidligere rådmann på Frøya blir trolig ny rådmann

Close