6 °C Stjørdal, NO
15/10/2018

Hva vil skje med kommune-økonomien?

Sist oppdatert

 

Et kjedelig spørsmål, tror du kanskje? Kommuneøkonomien er da et tema for spesielt interesserte? Kanskje, men det bør det ikke være. Det handler om barnehager og skole, helse og omsorg, lokalveger, kulturskolen og utrolig mye mer. Hva vil skje med den lokale velferden, kan kanskje være en annen måte å stille spørsmålet på. Dette bør være en av hovedsakene fram mot høstens Stortingsvalg. Partiene og regjeringsalternativene ser ulikt på dette, og det vil påvirke innbyggerne i Stjørdal og Nord-Trøndelag hvem som får utforme rammene for kommunenes virksomhet videre.

 

Jeg har ikke noe behov for å forsvare sittende regjering i ett og alt. Men dette vet jeg; siden 2005 har det vært et betydelig løft i kommuneøkonomien. Realveksten (altså etter kompensasjon for lønns- og prisstigning) har vært på 61 milliarder kroner. Kommune-Norge har ansatt 64 000 tusen nye personer, fordelt på 55 000 nye årsverk siden 2005. Disse har blant annet gått til barnehager, skoler, omsorgen og barnevernet. Det har altså vært en formidabel vekst i tjenesteytingen. Flere har fått hjelp til mer. Mine tall går fram til 2011, etter dette har økningen fortsatt. Hvorfor er det så slik at kommunene opplever at de til tross for milliardvekst i overføringene fra staten har dårlig råd? Det enkle svaret er at de har brukt alle pengene de har fått på å ansette flere i barnehager, skoler, i omsorgen og annet. Kommunene har dårlig råd, men flere har fått nødvendige tjenester!

 

Et mer omfattende svar er dette: de mer eller mindre automatiske utgiftene har økt minst like mye som inntektene. For det første fordi at folketallsveksten i Norge er svært sterk. Det vet Stjørdal mye om. Flere innbyggere krever rett og slett flere tjenester. I tillegg har det vært en kraftig vekst på en del tjenesteområder som går ut over folketallsveksten. Dette gjelder blant annet områder som barnevern, spesialundervisning (hver tiende elev i grunnskolen har spesialundervisning!), ressurskrevende tjenester og brukerstyrt personlig assistanse. Det er ikke plass her til å gå nærmere inn på utviklingen på disse områdene, men det må altså konstateres at utgiftsveksten på noen av disse områdene har vært så sterk at det har tatt mye av det handlingsrommet som Regjeringens satsing har medført. I min egen kommune brukte vi i 2005 om lag 15 mill. kroner på barnevernet, i år er tallet antakelig omtrent 45 mill. kroner.

 

Så selv om Regjeringen har ”fylt på bra” til kommunene, så er det altså behov for mer av det samme. Dermed er jeg inne på den første av mine bekymringer når det gjelder et eventuelt regjeringsskifte. Jeg har nemlig liten tro på at en annen regjering vil være like opptatt av å styrke kommuneøkonomien. Med kraftig skattelette vil det rett og slett ikke være nok penger innenfor handlingsregelen til å også løfte kommuneøkonomien videre. Mange har kanskje glemt perioden da Erna Solberg var kommunalminister. Da gikk til og med enkelte Høyre-ordførere ut og ba om et regimeskifte.

 

Men så over til min andre bekymring. Hvor mye kommunene samlet sett får av ressurser fra staten er et viktig spørsmål. Men et annet spørsmål er om hvordan denne potten blir fordelt mellom kommunene. Det er nemlig ikke likegyldig hvordan kommunens inntektssystem er utformet. Det er til dels store forskjeller mellom kommunene når det gjelder inntektsgrunnlag og utgiftsbehov. Sittende regjering har økt utjamningen mellom kommunene, slik at det skal ha et mer likt utgangspunkt når de skal tilby innbyggerne tjenester. Kommunene må ha lov til å prioritere ulikt, men utgangspunktet bør ikke være for forskjellig.

 

Det ledende opposisjonspartiet i Stortinget ønsker å kommunalisere selskapsskatten og å redusere utjamningen mellom kommunene. Dette vil i praksis bety at noen titalls kommuner vil få bedre råd, mens resten vil få dårligere. De fleste av de som vinner på denne politikken har relativt sett god råd fra før. Altså en ”ta fra de fattige og gi til de rike kommunene-politikk”. Selv Stjørdal med sitt ekspanderende næringsliv vil tape på denne politikken. Jeg ser liten grunn til å overføre ressurser fra Stjørdal til Oslo, Asker eller Bærum.

 

Valget handler om dette. Blant annet. Kanskje virker det kjedelig. Men det handler egentlig om mye av det som er viktig for våre liv. Gode oppvekstforhold for barna. Pleie og omsorg når du trenger det. Kommuneveger som er framkommelige. Penger er ikke alt i denne diskusjonen, men jeg vil arbeide for prioriteringer nasjonalt som gir omtrent det samme utgangspunktet uavhengig av hvor man bor. Jeg er stolt over at Senterpartiet i Regjering har arbeidet så hardt for den lokale velferden. Dette bør heller forsterkes, enn det motsatte. Det stiller jeg gjerne til valg for.

 

 

Bjørn Arild Gram

      Senterpartiets 2. kandidat i Nord-Trøndelag

      Ordfører i Steinkjer 

 

 

Les forrige sak:
Klinikk for alle åpnet i Stjørdal

  Mari Guin er kostholdsekspert hos Klinikk for alle, og tittelen […]

Close