14 °C Stjørdal, NO
19/08/2018

– Jeg er heldig tross alt

|| Terje Halsen synes absolutt ikke synd på seg selv. Med alt av hjelpemidler, utsikt til Fonnfjellet og gode venner rundt seg har han det bra. Det eneste han kunne tenkt seg er noe å fylle dagene med, – derfor håper han å få råd til en broderingsmaskin.||
Nardo Bil XC60 – post
Nardo Bil V90 – post
Nardo Bil V60 – post

Sist oppdatert

Smilet er bredt. Det strømmer livsglede og livsgnist ut fra øynene. Terje Halsen (47) åpner ytterdøra med en fjernkontroll. På bordet står nykoka kaffe og kaffebrød er på plass. Kokk som han er, liker han både å lage og servere. Lenket til rullestolen, men Terje Halsen insisterer på at det absolutt ikke er synd på ham.

– Jeg synes veldig lite synd på meg selv. Det som slår meg er at jeg har hatt litt uflaks.

– Uflaks

Litt uflaks er et godt stykke unna sannheten. Terje Halsen, stjørdalingen som har blitt meråkerbygg, har hatt betydelig mye mer uflaks enn litt.

– Skal du lese pasientjournalen min må du ha god tid. De kan snart gis ut som samlede verker, sier han og flirer godt. Makan tenker jeg. Fliret kommer ofte, og det kommer veldig bredt. En rastløs, utålmodig mann har havnet i rullestol for resten av livet. Men smilet og gleden er til stede. Han ønsker ikke å bli framstilt som en stakkar. Han er en mann som vil gjøre det aller beste ut av hver eneste dag.

Franzefozz mai18 banner

– Finnes det noe håp om bedre tider?

– Legene har sagt at jeg ikke må regne med at jeg blir bedre. Jeg kommer heller til å bli verre har jeg fått beskjed om. Det er greit det. Da har jeg iallfall noe å forholde meg til, konstaterer Terje Halsen tørt.

Fort i feil retning

Sykdomshistorien, den mest alvorlige, startet i 2008. Da fikk han konstatert virus i spinalvæsken. Etter behandling tenkte han ikke stort mer på det, men snart ti år senere ser han at han fikk noen varsler allerede da.

– Jeg hadde nok tendenser til det som skulle komme. Men jeg var ikke så opptatt av å kjenne etter så mye, forteller han.

Men på slutten av 2013 måtte han kjenne etter. Han merket at førligheten i føttene forsvant, og han fikk smerter. Det kom nervesmerter og han merket både sviing, brenning og kuldesmerter. Kjøkkensjefen ved Meråker videregående skole måtte bite i det sure eplet. I desember 2013 ble han sykemeldt. Det passet for øvrig fryktelig dårlig, ettersom han var i ferd med å pusse opp småbruksdrømmen på gården Gudå.

– Jeg var opptatt av at dette skulle ordne seg fort. Fort gikk det, men det gikk ikke fort over. I februar 2014, to måneder senere, havnet jeg i rullestol. Siden har jeg sittet her.

Han har noe som heter Elsbergs syndrom, som framprovoseres av herpesviruset, og det har han igjen fått betennelse i ryggmargen av.

Verst for andre

Seks måneder etter at han satte seg i rullestolen forsvant hørselen på det høyre øret. På venstre øre har han fortsatt 20 prosent hørsel igjen, men med hjelp av høreapparat hører han det meste. Han har ikke noe førlighet i føttene, og han har ei venstre arm som det ikke er særlig futt i, men høyrehånda er ikke så aller verst. Sånn var situasjonen også da han havnet i rullestol. Midt i oppussingen i Gudå ble livet snudd fullstendig på hodet. Med strøm gjennom en skjøteledning, og soverom på loftet i et ganske så gammeldags bolighus passet det fryktelig dårlig å havne i rullestol.

– Jeg har aldri sett mørkt på ting, så jeg satt i en godstol i stua og sov i halvannet år. Med fantastiske naboer gikk det jo egentlig bra. Det var nok verre for andre enn meg selv. Søsteren min syntes det var helt for jævlig, sier Terje Halsen og smiler igjen.

Drømmebolig

Det ble tungvint å bo i et eldgammelt upraktisk småbruk i Gudå for Terje Halsen. Etter halvannet år ble det leilighet. Han kan ikke få fullrost alle de som har hjulpet ham.

– Det kan ikke finnes noe bedre sted å bo enn Meråker. Det er helt fantastisk å være syk her, sier Halsen, og skryter av sektorsjef Inge Falstad.

– Jeg har fått alt jeg trenger og nesten mer til, sier 47-åringen. Nå har han hjemmehjelp som kommer og vasker den koselige leiligheten i Meråker sentrum, og hjemmesykepleien kommer ved behov. Leiligheten han bor var tilpasset en rullestolbruker, og nå er den skreddersydd til Terje Halsen. Alle hjelpemidler han trenger for å ha en god hverdag er installert, og utsikten fra stuevinduet er selvsagt rett mot Fonnfjellet.

– Det her er ingenting

Livet skal ikke være enkelt, og Terje Halsen har fått betydelig flere enn de aller fleste andre. At han nå sitter lenket til rullestolen er bare en bagatell som han omtaler det. For barne- og ungdomsårene var verre.

– Jeg har Tourettes syndrom, og hadde masse tics da jeg var liten. Jeg var opptatt av system og symmetrier. Etter hvert utviklet jeg agorafobi, som er frykt for åpne plasser og sosiale situasjoner. Da var jeg 19 år. Så hadde jeg forresten noe epilepsi også ja. Da jeg var ungdom og slet som verst med agorafobien var det synd på meg. Det var virkelig ille. Det her er ingenting, sier Terje Halsen og ser ned på rullestolen.

Førligheten og bevegelsesevnene er borte, men livsgleden er til stede i rikt monn.

– Det hender jeg har noen tunge dager, men det er veldig sjelden. Da gjør jeg meg bare ferdig med det. Nå tar jeg dagen som den kommer. Når jeg står opp om morgenen bestemmer jeg meg for å gjøre det aller beste ut av den. Må jeg bare sove og slappe av, ja, så må jeg bare det. Jeg planlegger aldri hva jeg skal gjøre neste dag, eller neste uke eller om ti år.

– Du har vært uheldig.

– Joda, jeg har vært uheldig, men jeg er heldig tross alt, sier Terje Halsen.

Les forrige sak:
|||
80-åring omkom i brann

Det opplyser politiet tirsdag ettermiddag. Mannen ble funnet omkommet inne i […]

Close