5 °C Stjørdal, NO
19/02/2019

Karolinerspelet – om redsel, død og håp

Vi fikk være vitne til en medmenneskelighet som var fraværende men samtidig tilstede

Siden august 2018 har avisa fulgt i Karolinernes fotspor fra de startet i Duved i 1718 og til de endte opp i Handøl i Sverige, fem måneder senere, i januar 1719. En reise hvor det til slutt var ingen vinnere, bare tapere. Det gjaldt både de som bodde i områdene hvor karolinerne dro og ikke minst de mange soldater som måtte ofre livet. Selv etter 300 år fenger historien om Karolinernes felttog i Trøndelag like mye.

En hel generasjon med menn døde på hærtoget. De som kom til Tydal og bare hadde den siste turen over fjellet til Sverige igjen, hadde kanskje et håp om å få oppleve å komme hjem. Men det var før deres ledere tok en avgjørelse om å utfordre Tydalsfjella i vinterstorm.

Det var ikke bare soldatenes lidelser som var stor. Det ble det også for de som bodde i Tydal og i Østbygrenda og som fikk vel 5800 sulte, frosne og utslitte soldater hjem til seg. På Bersvendgården måtte de se at soldatene slaktet dyr for å få mat, rev ned hus og brukte alt brennbart materiale for å lage bål og prøve å holde kulden borte. Til sist måtte tydalingene bli med som veivisere over et fjell hvor snøstormen og kulden herjet.

Riktig veivalg?

At det nok var en diskusjon mellom Armfeldt og hans befal om videre reiserute viser flere dokumenter om Karolinernes felttog.
Diskusjonen var nok størst mens de ennå lå i Haltdalen. Å velge retning mot Tydal var kanskje den verste ruten på denne tiden av året.

Armfeldt hadde i løpet av felttoget flere ganger forandret den opprinnelige ruten noe som medførte at det ble mange bygder i Trøndelag som måtte lide for karolinernes felttog. Ikke bare en gang men to ganger kom karolinerne forbi, og plyndret det som fantes av mat og brensel. Gårder ble satt i brann dersom bøndene satte seg opp mot svenskene.

Selv kom Armfeldt, i sin spisslede, trygt tilbake til Sverige mens det tok mange, mange år før Trøndelag kom på fote etter svenskenes herjinger.

Sjelden eller aldri har det vel falt så mange soldater i en krig hvor det ikke har vært et eneste blodig slag, slik som under felttoget gjennom Trøndelag.

Veivisere

Lars Bersvendsen overlevde turen over fjellet men døde like etterpå. Lars Johnsen Østby og en ukjent veiviser fra Stugudal døde inne ved Essandsjøen, mens mor til tvillingbarna, Ingeborg Østbyhaugen og de to andre kvinnene som var med fikk lov til å snu før de kom opp mot fjellbandet.

Håp og fortvilelse

Årets spel ga oss et innblikk i fortvilelsen blant folk i Tydal og det dramatiske møtet mellom tydalingene og de svenske soldatene. Vi fikk være vitne til en medmenneskelighet som var fraværende men samtidig tilstede.

Det å legge vekt på fortvilelsen blant de som bodde på Bersvendgården og på andre gårder i Østbygrenda er viktig. Etter at soldatene hadde dratt fra gården står de tilbake med en ødelagt gård, buskapen er slaktet, ikke noe mat og vinteren har så vidt startet. Tanken på de som måtte bli med som veivisere var nok også stor. Ville de komme tilbake?

Samtidig så balanserer stykket mellom disse menneskene og tankene som soldatene nok hadde og deres håp om å få komme hjem. Mange hadde kanskje ikke noe håp i det hele tatt og fulgte bare med sin leder. Ca 60 kilometer vinterfjell lå foran dem. Provianten de hadde var to havrebrød og to merker (ca 500 gr) rått kjøtt pr menig soldat. Dårlige klær og lite mat gjorde at 3 000 soldater måtte bøte med livet under vinterstormen i Tydalsfjella.

Vinteren ga en egen opplevelse

Naturens egne kulisser gjorde årets karolinerspel til en opplevelse med snø, både på bakken og i luften, og kulde akkurat nok til at publikum kunne kjenne litt på hvordan de svenske soldatene måtte ha hatt det etter flere måneder med lite mat og klær..

Å fremføre et friluftsspel midtvinters kan by på utfordringer, men rutinerte aktører, hester og ikke minst en flott lyssetting og lyd, gav oss atter en gang en fin opplevelse.

Profesjonelle amatører

En blir stadig imponert over amatørenes skuespillertalent. De er gode som profesjonelle og sammen med hovedrolleinnehaverne lager de et stykke som setter seg fast i sinnet til publikum. Ikke vanskelig å leve seg inn i fortvilelsen til tydalingene – og soldatene.

Det opprinnelige manus til ”Karolinernes hærtog i Tydal” er skrevet av Brit Stubbe. Det ble første gang oppført i 1993. Siden den gang har spelet gjennomgått flere forandringer og hatt forskjellige regissører.

Catrine Telle har hatt regi de to siste årene. Stykket er dramatisert av Elisabeth Matheson fritt etter det opprinnelige manuset.
Musikk til spelet var komponert av Henning Sommerro.

Les forrige sak:
Rådmannen i Stjørdal foreslår å legge ned Husbymarka barnehage.
DEBATT: Krever svar på spørsmål om barnehagenedleggelse

Debattinnlegg fra LO og Fagforbundet

Close