11 °C Stjørdal, NO
22/09/2019

Kommentar: Ivar-, Kari Anita- og Ole Morten-effekten

Kommentar av journalist Geir Olav Flåan

Disse tre ordførerne gjorde hvert sitt brakvalg på mandag. To av dem får fortsette i fire år til. Fra venstre: Ivar Vigdenes, Kari Anita Furunes og Ole Morten Balstad. Disse tre ordførerne gjorde hvert sitt brakvalg på mandag. To av dem får fortsette i fire år til. Fra venstre: Ivar Vigdenes, Kari Anita Furunes og Ole Morten Balstad.

Å velge er å ta et veivalg. Venstre eller høyre? Stortingsvalgene er sånn, men mandagens kommunevalg gir oss klare indikasjoner på at disse valgene fortsatt, og muligens i enda større grad enn tidligere, er personvalg.

Det er utvilsomt at stjørdalingene først og fremst har stemt på Ivar Vigdenes (35), og ikke nødvendigvis på Senterpartiet. Meråkerbyggene har stemt på Kari Anita Furunes (41), – ikke nødvendigvis på Senterpartiet, og selbyggene har stemt på Ole Morten Balstad (45), og antakelig ikke fullt så mye på Arbeiderpartiet.

Tre unge ordførere. Tre energiske og modige ordførere. Men aller viktigst; tre ordførere som har et stort og brennende engasjement for hjemstedet. Lik dem eller ikke, lik politikken de driver eller ikke, men det er udiskutabelt at, særlig i de tre kommunene, har velgerne gitt sin klare støtte til de tre sittende ordførerne.

For å ta det aller mest åpenbare eksemplet så tar vi turen til Selbu. Ole Morten Balstad fikk så vidt snekret sammen en flertallskonstellasjon etter forrige kommunevalg. Det var ikke bare enkelt å skulle etterfølge sin egen mor som ordfører. Men alle de som kjenner Balstad godt vet hva hans hjerte banker for. Selvsagt slår det for Arbeiderpartiet, men aller hardest slår det for Selbu og selbyggene. Han er patriot på sin hals. Det har han vært helt siden han vokste opp på Selbustrand. Ole Morten Balstad har vært en ildsjel i Selbu i mange tiår sin forholdsvis unge alder til tross. I fire år som ordfører har han profilert Selbu, han har framsnakket Selbu og han har jobbet for at hele bygda skal trekke i samme retning. Det fikk han betalt for mandag kveld. Så til de grader. For der Senterparti-ordførerne har hatt god hjelp og nytte av en Trygve Slagsvold Vedum i medvind har Balstad vært en del av et nasjonalt Arbeiderparti-lag som har strevd i motvind i motbakke. Med det bak øret er det ingen tvil om at Ole Morten Balstad har fått de aller beste skussmål fra sine egne. Et større klapp på skuldra er det vanskelig å få.

I bykommunen Stjørdal er det eksepsjonelle tall som preger valgresultatet. Vi skrev det da vi hadde en meningsmåling i april, og vi gjentar det nå; dette er Ivar-effekten. Joda, Senterpartiet går fram på landsbasis. Men i en etter hvert temmelig urban kommune der de oppnådde 27,3 prosent for fire år siden, skulle man tro at taket var faretruende nært. Men neida, takhøyden var fortsatt enorm. Det var rom for ekstremt mange flere Senterparti-stemmer, faktisk 1688 flere stemmer. I ni av ti kretser, inkludert sentrumskretsene Fosslia, Haraldreina og Kvislabakken, ble Senterpartiet størst. Ivar Vigdenes og hans gjeng manglet bare ti fattige stemmer i Halsen krets for å være størst overalt.

Ta lappen

Hvorfor? Svaret er Ivar Vigdenes. Han kom inn som en svært ung politiker og fikk merkelappene «jypling» og «politisk broiler» og var Johan Arnt Elverums «visergutt» og «lærling». Også i seiersrusen mandag kveld trakk han fram sin læremester Elverum, og den visjonen de to hadde for mange år siden om at Senterpartiet skulle bli større enn Arbeiderpartiet i Stjørdal. I og for seg mot alle odds kom den kvelden 9. september 2019.

Vigdenes har et brennende engasjement for Stjørdal. Han er fra bygda, bor i byen og snakker i slagord om akkurat det. Han fikk gjennomslag for populære Kimen, han framsnakker Stjørdal i alle mulige anledninger, og selv om vi skal være forsiktig med å kalle han et politisk geni, så er det ikke langt unna. I dagens hektiske samfunn handler mye om å kommunisere riktig og hurtig. Ivar Vigdenes er en mester i kommunikasjon. Han har lagt et løp, joda i samarbeid med partiet, i valgkampen som tydeligvis har truffet blink, men ikke minst er han en mester i møtet med mennesker. Om Vigdenes prater med en 3-åring i Kimenparken eller en 90-åring på et grendahus så går praten like lett. Han favner alle og har et vinnende vesen når han møter folk i alle aldre og i alle settinger.

Så er det ingen tvil om at bak det hele, ligger selvsagt et meget sterkt ønske om makt og innflytelse. Han har vært raus med å dele ut viktige posisjoner til sine politiske samarbeidspartnere, men han har vært kalkulerende raus. Til syvende og sist er det Ivar Vigdenes og Senterpartiet som styrer alt på den borgerlige siden, selv om Høyre har hatt varaordføreren, selv om Senterpartiet har gitt fra seg seter i formannskapet og selv om Miljøpartiet De Grønne har hatt to komitelederverv. For det er ordfører Ivar Vigdenes og hans nærmeste i Senterpartiet som staker ut retningen for Stjørdal. Valgresultatet mandag kveld viser at så mange som 38,7 prosent av stjørdalingene er meget godt fornøyd med det.

Senterpartiet har hatt stor vind i seilene også i Meråker, frontet av Kari Anita Furunes. Ordførertronen var ledig i 2015 da hun i en typisk politisk hestehandel fikk med seg Arbeiderpartiet på et valgteknisk samarbeid og kunne ta over klubba etter Bård Langsåvold. I fire år har Furunes stått på for hjembygda. I en bygd der det kan være skummelt å stikke fram nesen har hun gjort nettopp det. Hun har jobbet mye og hardt, og frontet Meråker i alle mulige sammenhenger. Furunes har utstrålt energi, handlingslyst og vilje til å få ting gjort. Det er en sterkt medvirkende årsak til at Senterpartiet nesten doblet sin oppslutning fra 2015 til valget mandag kveld. Med litt hjelp fra Slagsvold Vedum og nasjonale trender er det Senterpartiet som nå har tatt posisjonen som det største partiet i den gamle Arbeiderparti-bastionen. Det mens Arbeiderpartiet bare oppnår drøyt en femtedel av stemmene.

Men der Stjørdal er betydelig større og tilsvarende mindre gjennomsiktig, er Furunes sin evne til å være der det skjer, og til å fronte hjembygda i alle henseender, en boomerang som nå slår tilbake. For selv om hver tredje meråkerbygg stemte på henne og Senterpartiet havner hun i opposisjon de fire neste årene. Bygdelista og Arbeiderpartiet sender henne et «takk for sist», i kompaniskap med Venstre og Fremskrittspartiet. Dermed ender det med at bygdas åpenbart meget populære ordfører gir fra seg posisjonen 28. oktober. Sånn er politikk i praksis.

Vi har trukket fram tre temmelig unge og energiske ordførere som har gjort brakvalg i sine kommuner. I både Tydal og Malvik ble valgresultatet omtrent som forventet, der henholdsvis Jens Arne Kvello (Sp) og Trond Hoseth (Ap) blir nye ordførere.

På Frosta derimot har det også vært et klart personvalg. Det har rammet sittende ordfører Trine Haug fra Senterpartiet, som har hatt fire «urolige» år i ordførerstolen. Frosta-ryktet har vært frynsete, og det er et sterkt signal fra velgerne om at de ønsker stødighet og ryddighet framover når Høyre blir valgets soleklare vinner. Frode Revhaug er en politisk ringrev, som har ledet an i «oppryddingsprosessen». Med støtte fra Høyres tradisjonelle hovedkonkurrent, Arbeiderpartiet, blir Revhaug halvøyas nye ordfører.

Les forrige sak:
Kjersti Kjenes har hatt god tid til å tenke seg om, og nå er hun klar for å bli Meråkers neste ordfører. (Foto: Hallgeir Martin Lundemo)
Har tenkt seg om i fire år

Kjenes vil lytte og samle kommunestyret

Close