7 °C Stjørdal, NO
27/09/2020

Lager utstilling om det grå gullet

Stjørdal museum Værnes lager sommerutstilling om skiferdriften i Stjørdal

DET GRÅ GULLET: Håndverkerne Arne Røvik og Bjørn Sten hos Stjørdal museum Værnes, vil sammen med øvrige ansatte på museet tilby en sommerutstilling om skifer og skiferdrift i Stjørdal. Utover høsten blir det også kurs med tema vedlikehold av skifertak. DET GRÅ GULLET: Håndverkerne Arne Røvik og Bjørn Sten hos Stjørdal museum Værnes, vil sammen med øvrige ansatte på museet tilby en sommerutstilling om skifer og skiferdrift i Stjørdal. Utover høsten blir det også kurs med tema vedlikehold av skifertak.

Stjørdal museum Værnes skal i sommer lage en sommerutstilling med tema skifer og skiferens betydning for arbeidsinntekt og som taktekking. Senere arrangeres også et kurs i teknikker med legging av skifertak.

Fra siste halvdel av 1800-tallet ble det registrert en stor vekst i antallet skiferbrudd flere steder i Stjørdal. Mange bønder utnyttet skiferberg som lå på eiendommene både til eget bruk og for videresalg. Det var også datiden gründere som slo seg opp med ganske omfattende drift i bruddene med flere titalls arbeidere. Håndverker Bjørn Sten hos Stjørdal museum Værnes, har i nyere tid selv arbeidet med legging av skifer på tak både i Trondheim og Stjørdal.

Etterlyser bilder

– Den samlede oversikt over alle brudd, og hvor stor aktiviteten har vært mangler vi. Noe er dokumentert og nedskrevet, som blant annet en artikkel i Lånkeboka, og en årbok fra 1992 der forfatter Ivar Evjemo skriver at de største forekomstene av skifer naturlig ble brukt til takstein på mange bygninger. Vi ønsker gjerne bilder og informasjon fra publikum om skiferbrudd og denne historien, sier Sten. Skiferen fikk sin renessanse da sveitserstilen inntok landet på siste del av 1800-tallet.

Stjørdalsskifer pryder tyske bygg

– Hvordan foregikk uttak av skifer i bruddene rundt om i Stjørdal?

– Naturlig er det å anta at hammer og meisel ble benyttet i starten før mekaniske hjelpemidler i form av luftverktøy inntok bruddene. Vi vet også at sprengning ble brukt, eller som i Sorte skiferbrudd som i dag er det eneste aktive skiferbrudd i kommunen, uttak med maskinsag eller såkalt diamantsag. Når jeg nevner Sorte skiferbrudd, kan vi nevne at Ivar Leikvold leide bruddet på Nordre Sorte fra året 1963 til 1983, samtidig som han drev et brudd i Elvran. Etter de første fem års drift hadde Leikvold tatt ut 80.000 kvadratmeter fasadeskifer 30 meter ned i hyllberget. Den horisontale steinen egnet seg også som fasadestein. Det ble eksportert store mengder skifer herfra til Tyskland, blant annet til et museum i Bonn, en radiostasjon i Hamburg og et Bundespostbygg i Bielefeld, ifølge historiebeskrivelser i Lånke.

Viktig næringsvei

Skiferbruddene i Stjørdal med sine påviste brudd flere steder i kommunen, ga sysselsetting og inntekter for flere. Det finnes blant annet opplysninger om at skifer fra Stjørdal ble eksportert til Ålesund etter den store bybrannen i januar 1904. Typisk i arkitekturen for Stjørdal ser vi trønderlåna og driftsbygninger har taktekking med skifer. Med store takflater må driften ha vært omfattende.

– Det var nok i liten grad import av skifer fra Oppdal eller Alta, som vi til en viss grad kan sammenligne vår egen drift med. Skiferen fra Stjørdal fra mindre brudd hadde varierte kvaliteter gjerne også med mindre fasthet, som igjen ga begrenset varighet, sier Bjørn Sten. På setrene eller voller langt fra gårdene var det praktisk å hente ut skifer til tekking nær vollen. Når utstillingen her på museet åpner i sommer og juni måned, vil det også bli en fotoutstilling om skifer i Prestegårdshagen. Utstillingen vil også vise noen av de ulike former på stenene, som alle ble manuelt bearbeidet, forklarer Bjørn Sten og Unni Raaen Nysæther på museet.

Om mange etter hvert skiftet ut skiferen med stålplater eller annen stein, er det fortsatt bygninger som har skifer på takene. Typisk for trønderlåner oppover dalen i Stjørdal er skifertakene med gråsvart fargespekter.

Arrangerer skifer-kurs

– Faglig arbeid med vedlikehold av skifertak er det stadig færre som behersker. Med langt mindre aktivitet, fornyelse og fokus på skifertak er det derfor ønskelig å arrangere kurs som viser teknikker med vedlikehold, sier Bjørn Sten ved Stjørdal museum Værnes.

I august eller september måned vil museet arrangere et kurs som tar for seg vedlikehold.

– Da viser vi kanskje også teknikker med legging av skifer. I løpet av året skal skifertaket på prestegårdsboligen på museet skiftes ut. For interesserte kan dette være noe å få med seg også, sier Bjørn Sten. Det er flere trønderlåner og driftsbygninger med opp mot 100 år gammel skifestein i distriktet. Her kan anledningen til å friske opp kunnskapen om skiferstein også være til stede.

Les forrige sak:
KOKK SØKES: Fantasigården i Geving og Monica Strømberg er på utkikk etter en kreativ kokk som også kan utføre administrativt arbeid. Møtevirksomhet, selskap og bryllup preger tilbudene på gården.
Kreativ kokk søkes

Fantasigården i Geving vil ansette en kokk før 5-årsjubileet

Close