Linda Tetlimo sliter med en alvorlig psykisk lidelse. For et par uker siden startet hun opp med å forfatte nissebrev til barn som trenger en oppmuntring. Det gir livet mening.
31-åringen sitter hjemme i stua i den romslige boligen på Skatval. Julebrus, naturligvis, og hjertesjokolade er satt frem på bordet, og Tetlimo gjør som de fleste andre mennesker når en journalist i all hast får komme på besøk; beklager seg over rotet. Denne gangen har intervjuobjektet rett. Det er rotete, og det er ikke så rart.
– Jeg har brukt 10-15 timer hver eneste dag i det siste på å skrive nissebrev.
I gulvet ligger det en god bunke ulike forkastede nissebrevalternativer som venter på å bli stappet i søpla.
– Det har tatt helt av. I forgårs var jeg på posten og sendte brev for 1600 kroner i porto.
– Hjelper meg masse
Tetlimo ler godt, og innrømmer at det har blitt mye. Men det er slik med morsomme aktiviteter, tiden bare flyr.
– Det siste året har vært trasig for meg. Jeg har nesten vært mer innlagt på distriktspsykiatrisk sykehus enn jeg har vært frisk i år. Å skrive nissebrev gir meg så mye. Det hjelper meg masse.
Tetlimo er åpen om de alvorlige lidelsene hun sliter med, men før vi går inn på dem må vi nesten finne ut hva disse nissebrevene er for noe.
De siste årene har Tetlimo skrevet nissebrev til sin datter Adele. 7-åringen setter som mange jevnaldringer stor pris på oppmerksomheten fra nissen, og denne nissen har en fantastisk egenskap som gjør at den vet ganske så mye konkret om barnets gleder og nykker.
– Det var ei dame som la ut på nettet og spurte om det fantes noen som visste om standardbrev fra Nordpolen til barna. Jeg la ut en kopi av brevet jeg bruker å sende til Adele, og vipps så var vi i gang.
350 nissebrev
Like etterpå ble det startet en Facebookgruppe hvor interesserte kunne melde sin interesse. I dag er det 320 medlemmer i gruppen, og den vokser.
– Totalt har jeg bestillinger på rundt 350 brev. Den siste tiden har jeg fått mellom fem og 15 bestillinger hver eneste dag.
Det er da bare å trykke på utskriftsknappen, tenker sikkert du.
– Jeg bruker mye tid på hvert eneste brev. De blir skreddersydde til mottageren. For eksempel er det noen som skal slutte med smokke, og da skriver jeg i brevet at nissen kommer og plukker med seg smokkene til Nordpolen på juleaften, sier hun, og humrer.
Andre sliter med å slutte å suge på totten, noen trenger en oppmuntring og andre får skryt for at de så flinke med hobbyene sine. Alle som bestiller får oppfylt sine krav gjennom nissebrevet, som er svært så forseggjort.
Ble mobbet
Tetlimo innrømmer med glede at brevskrivingen er viktig for henne. Hun lider av schizoaffektiv lidelse, som gjør at hun i perioder kan bli deprimert og se mørkt på livet. Gjennom en bok hun allerede har skrevet og boken hun er i ferd med å forfatte, åpner hun opp om å leve et liv med en psykisk ballast som til tider kan være svært tung å bære.
– Jeg er uføretrygdet, og nå har jeg noe meningsfullt å gjøre. Dessuten liker jeg å skape noe som lever.
På skolen ble Tetlimo mobbet, og det å skrive ble en viktig øvelse for henne allerede i ung alder.
– Jeg begynte å skrive som 12-13-åring, og for meg ble det en flukt fra virkeligheten og blant annet å skrive dikt. Det å få tankene fra hodet og ned på et papir er det god terapi i. Jeg får fokuset bort fra det vonde.
Gratis nissebrev
Gjennom nissebrevene kommer Tetlimo i kontakt med mange nye bekjentskaper, og når brevene når mottager kommer det ofte hyggelige tilbakemeldinger i retur.
– For mange har koronaåret vært spesielt og trasig. Jeg vil gjerne spre litt juleglede og lage en dag som er litt annerledes for barna. Dessuten er det ikke så mange andre foreldre som har like mye tid som jeg har, og jeg har fått tilbakemelding om at jeg har reddet litt av julegleden, sier nissebrevforfatteren.
Positive tilbakemeldinger er en rikdom det er verdt å ta vare på. Ellers gir ikke nissebrevskrivingen all verden til inntekter.
– Jeg gjør det gratis. Det eneste jeg tar er 17 kroner i porto. Poenget med prosjektet er at alle skal ha råd til det.
Påskeharebrev
På sikt håper Tetlimo likevel at skrivingen kan spe på trygda.
– Jeg skrev en bok i fjor om livet som psykisk syk som heter Dragen i meg. Jeg har noen bøker igjen på lager. Får jeg solgt noen av dem går jeg pluss med det prosjektet. Til våren kan det hende at jeg starter å skrive brev fra påskeharen, og da tenkte jeg å ta noen kroner. Det er også mulig at jeg kan bidra i å forfatte dikt og taler på bursdager og lignende, sier hun.
