-6 °C Stjørdal, NO
02/12/2021

Spar Hegra uke 48
Header-Bingo-uten dato

Listetopp Senterpartiet

DYRKAJORD:  - Vi setter en grønn strek rundt sentrum med tanke på utvikling av byen. I sentrum vil jeg påstå at det som tas av dyrkajord er arealer som er frigjort for utbygging før vårt regime. Det er fattet gamle vedtak om utnyttelse av Husbyhagen og Fosslia. Det er ikke til å unngå. Vi har klart å bremse bruken av Sutterøya nord som ikke er tema lenger, sier ordfører Johan Arnt Elverum.

 

 

2. I dine 12 år som ordfører – hva er de største løftene som er gjennomført i kommunen i disse årene?
Da kommer jeg tilbake til de tunge områdene. Innenfor oppvekst er det bygd eller gjennomrestaurert sju skoler med Stokkan som krona på verket. Bedre bygningsmasse gjør at skoleresultatene blir bedre, gode bygg gir bedre resultat. Det er positivt med gode fysiske miljø. Spesielt i fjor løftet vi bevilgningene med tanke på innholdet i skolen. Dette løftet gjør at vi nærmer oss snittet av kommunene. Og før vi forlater oppvekst, de aller yngste har vi i denne perioden fått full barnehagedekning. Det skal vi ha. Det er lovmessig. Her har vi gjort et stort løft der har vi god hjelp av de private barnehagene. Vi er nå ca. 50 – 50 privat og kommunale barnehager. Det skaper et mangfold i barnehagetilbudet og har bidratt til full dekning. Definisjonen på full dekning er at vi har full dekning innenfor kommunen. Mangler det plasser på Skatval og vi har ledige plasser i Flora, da har vi full dekning. Men egentlig må vi vel ha forståelse for at folk i sentrum ikke kan gå til Forbygda og Flora. Derfor må vi ha litt overdekning for at foreldre skal finne en barnehageplass noenlunde i nærheten. Da er det andre barnehager som ikke er helt fulle. Det er en utfordring økonomisk. Det kan være en utfordring for eieren enten det er kommunen eller private. Den andre hovedsaken er bosentra. I denne perioden er alle aldersheimer lagt ned og erstattet av fem nye bosenter. Det er økonomisk og på alle vis av de tunge løftene vi har gjort. Det har ført til at vi har gode fysiske forhold. Og gode bygninger betyr enda mer i omsorg enn i skole slik at de eldre har gode fasiliteter der de finner seg til rette. I kommunebarometeret scorer vi på topp når det gjelder tilbudet på omsorgssida.

 

3. Den borgerlige sammensetningen i Stjørdal har små likhetstrekk med Senerpartiets deltakelse i regjeringen. Har dette bydd på utfordringer i dine år som ordfører?
Det har ikke skapt noen problemer for meg. Det er slik at konstellasjonene er litt forskjellige i Norges land. Se bare på Selbu med samarbeid Frp + SV + Ap. Det er kanskje i lengste laget også for meg. Folk kan bli litt forvirret over at SV og Frp samarbeider. Det er kanskje noen som føler seg lurt. De stemmer Frp ved valget for å holde seg langt unna SV eller omvendt. .

 

I min tid som ordfører (fra 31.10.99 red.) har jeg opplevd ulike regjeringskonstellasjoner:
1999 – 2000:
Bondevik I (KrF + Sp + V). Mindretallsregjering.
2000 – 2001:
Stoltenberg I (Ap alene). Mindretallsregjering.
2001 – 2005:
Bondevik II (KrF + H + V). Mindretallsregjering
2005 -: Stoltenberg II (Ap + Sp + SV). Flertallsregjering.

 

Vi ser at Sp har vært representert i regjering i åtte av de snart tolv årene jeg har sittet som ordfører. Det letter arbeidet. Nå har vi gode forbindelser med Ivar Vigdenes som politisk rådgiver for olje- og energiminister Ola Borten Moe som vi hele tida har hatt et godt forhold til siden kan ble stortingsrepresentant i 2005.
Er du redd utslagene av Høyre-vinden?
– Nei, det er jeg ikke. Valg gir ikke de helt dramatiske endringene. De kan være større i målinger enn på valgdagen. Det er ikke så veldig stor lokalpolitisk uenighet i Stjørdal. Vi er kanskje mer enig enn noen gang. Men det er noen sentrale spørsmålet som skiller oss. Spredt boligbygging, eiendomsskatt og kulturhuset har skilt oss. Men jeg føler at den debatten har roet seg etter at vedtak er fattet. 

 

4. Stjørdal vil i likhet mange andre av landets kommuner møte en eldrebølge i de kommende år. Hvilke utfordringer gir det Stjørdal kommune?
Det vil ta noen år før eldrebølgen slår ut for fullt. Jeg er ikke direkte bekymret. Stjørdal får de pengene vi fortjener. Vi har et stringent system der vi får penger i forhold til aldersklasser. Utfordringen vil være å bygge kapasitet. Vi har en god teknisk etat. Den største utfordringer vil være å skaffe fagfolk. Jeg tror også at selv om det er omtålelig å ta i bruk noe mer teknisk utstyr, kommer vi ikke unna det. Og det vil kanskje ikke bare gjelde eldre, men det kan bli tatt i bruk en del teknikk for alle aldersgrupper. Det vil skje mer i helsereformen. Den gjør at vi får mer hånd om helsetilbudene i kommunen med omfordeling av ressursene. Mer fra førstelinjetjenesten på helseutstyr blir overført til kommunene. Jeg føler ikke at utfordringen er økonomisk, men vil bestå i å skaffe fagfolk og finne løsninger.Helsereformen vil hjelpe oss. Mange brukere får hjelp nærmere enn de ellers har gjort. Jeg ser positivt på helsereformen og føler at vi er bedre forberedt gjennom DMS som vi har drevet i fem år og høstet erfaringer. Vi har korrigert kursen. Men helsereformen er mer enn DMS.

 

5. Vekstkommunen Stjørdal har i hele din periode som ordfører hatt til dels betydelig vekst. Ingen ting tyder på at denne veksten vil avta eller flate ut – snarere tvert imot. Hvordan skal denne veksten håndteres til beste for Stjørdals innbyggere?
Veksten er positiv for Stjørdal. Det er 14 – 15 kommuner i Nord-Trøndelag der folketallet går ned. De har en betydelig større utfordring enn oss. Jeg vil si det så sterkt at veksten skal håndteres til beste for Stjørdals innbyggere og det er en fordel at den fortsetter. Vi skal effektivisere organisasjonen ytterligere og håndtere flere innbyggere med samme arbeidsstyrke. Særlig når det gjelder administrasjon både sentralt og i etatene har vi effektivisert betydelig.

 

6. Hegra er i dag eneste ”gamle” kommunedel med egen ungdomsskole. Med veksten i Stjørdal – og veksten på Skatval og i Lånke – kan ordføreren se for seg framtidige ungdomsskoler på Skatval og i Lånke for å styrke lokalmiljøet? Ser ordføreren på dette som en mulig framtidig løsning istedenfor å konsentrere enda flere elever i sentrum?
Med Stokkan ungdomsskole og stort politisk flertall for å beholde ungdomsskolen i Hegra, betyr det at vi i følge prognosene har god dekning på ungdomsskolen minst i de neste 15 årene. Hegra er en spesiell kommunedel med fire barneskoler som sogner til Hegra ungdomsskole. Geografien er spedt med betydelig større avstander enn i Lånke og på Skatval. Det kunne bli lange bussturer fra Forrbygda og Flora hvis alle skulle få skyss til Stjørdal. Ungdomsskoler på Skatval og i Lånke er ikke noe folkekrav, men det var et tema for noen tiår tilbake. Men når vi blir 30 – 40.000 innbyggere i Stjørdal kommune vil det være rett med ungdomsskole i Lånke og på Skatval. Det er ikke aktuelt å dimensjonere større skoler enn Stokkan, men det er dimensjonen vi har lagt oss på. Før vi blir dobbelt så mange, ser jeg ikke det som et alternativ med ungdomsskoler på Skatval og i Lånke. Det er veldig lang framtid.
 
7. Kan ordføreren garantere sine velgere i Hegra at arbeidet med Hegra barneskole starter i 2014 i henhold til bevilgninger i økonomiplanen?
Når det gjelder Hegra barneskole, vil det absolutt være mulig å starte arbeidet senest i 2014. Hegra trenger en ny barneskole lokalisert i nærheten av idrettshallen og ungdomsskolen for å få en best mulig sambruk av anleggene. Her arbeider Hegra IL også med en ny kunstgressbane, et kjærkomment tilbud i Hegra. Det gjenstår noe arbeid for å klargjøre tomtegrunn til barneskolen, men den jobben skal vi ta. Første bevilgning til barneskolen er avsatt. Vi trenger den tida vi har til rådighet for å planlegge. Det er et klart politisk flertall for denne løsningen. Vi trenger tida vi har til rådighet. 
 
8. Stjørdal kommune tar et betydelig løft med sitt sterke engasjement for å realisere et kulturhus i Stjørdal. Vil dette påvirke tjenestetilbudet på andre områder?
Nei, det vil det nødvendigvis ikke. Merkostnaden på årlig drift er ca 6 mill kroner. Huset vil skape mer aktivitet og dermed flere arbeidsplasser. Aktiviteten når alle aldersgrupper. Det er viktig å si fra når det blir framstilt som om disse kronene er en merkostnad oppå kulturen. Det er en oppfatning av at alt er nytt, men det er det altså ikke. Vi bygger tre kinoer til erstatning for en dårlig kino som vi ikke kunne ha levd med særlig lenger. Vi har et bibliotek som slett ikke er innrettet på nye media. Vi har areal til kulturskolen der vi i dag leier arealer på flere plasser for å skaffe lokaler. Vi bedrer tilbudene. Vi hadde måttet gjort noe uansett. Da vi var på Østlandet i mai, så vi tre kulturhus. Det flottest står på Lørenskog som har 29.000 innbyggere. Der var den totale kostnaden 800 mill. kr, men kulturhuset kostet bare 250 mill. kr, ble det opplyst. – Vi har også bygd tre kinoer, bibliotek og areal for kulturskolen. Amfiet har 7-800 plasser. I tillegg kommer Black Box, kafeteria og restaurant. Det andre er tilbud som kommunen er pliktig til å ha. Selv uten kulturhuset måtte vi har gjort betydelige investeringer. Da er det bedre å samle aktiviteten med de gevinster det gir både for drift og opplevelse. Nå må vi intensivere jobbingen med sponsorer.
 
9. Du fremhever strandsonen i Stjørdal som et av de viktigste områdene for biologisk mangfold. Hva gjør Stjørdal kommune for å verne om kvalitetene i strandsonen?
Vi har mye strandlinje og den er det viktig å ta vare på. Nå er det E 6 fra Halsøen i det gamle elveløpet som er håndtert. Der har Statens Vegvesen gjort en veldig bra jobb. Fagfolket er godt fornøyd med å gjenta vegetasjonen lenger ut. Vi vil gjøre det vi kan for at det ikke skal komme noe annet på Hellstranda. Vil følger lovverket og møter et press for bygging på Skatvalslandet. Det gjelder å unngå at det kommer noe nytt i strandsonen og vi pålegger å fjerne det som er ulovlig bygd. Steinvik lager er et eksempel der vi gikk for at direktoratet skulle få utvikle det til et friluftsområde.

 

10. Stjørdal er en av landets sentrale landbrukskommuner. I disse dager ser vi hvordan det gror på åker og eng. Ser du noen vitalisering og fremtidstro av næringa i kommunen og i regionen?
Ja, jeg gjør det. For det ene synes jeg det er viktig å slå fast at vi har 80.000 dekar jord i Stjørdal. Tallet er det samme som for 30 år siden. All jord i Stjørdal drives; ingen jord ligger brakk. Det lyser i glasene i alle heimer. Med samme areal kan det utledes at produksjonen er den samme, men fordelingen er endret. Vi har lavere melkeproduksjon, men mer på kjøtt ser vi ser sterk vekst for broiler. Fremveksten på kylling er basert på innkjøpt kraftfôr. Nå skjer produksjonen på færre bruk. Det er en utvikling som følger landstrendene. Jeg synes den utviklingen går for fort og beklager at såpass mange melkebruk nedlagt. Det fører spesielt til at miljøene forringes, produksjonsmiljøene forsvinner. Det påvirker utviklingen at det i Stjørdal er bedre tilgang på arbeidsplasser enn i de aller fleste jordbrukskommuner i landet. Ellers er det litt interessant at det holder på å komme mer nisjeproduksjon i Stjørdal på reiselivssida rundt lakseelva. Flere finner alternativ produksjon for å begrense avgangen fra landbruket.
 
11. Vil ordføreren garantere for at matjorda også i sentrumsområdene blir ivaretatt?
Det mener jeg vi kan gjøre. Vi setter en grønn strek rundt sentrum med tanke på utvikling av byen. I sentrum vil jeg påstå at det som tas av dyrkajord er arealer som er frigjort for utbygging før vårt regime. Det er fattet gamle vedtak om utnyttelse av Husbyhagen og Fosslia. Det er ikke til å unngå. Vi har klart å bremse bruken av Sutterøya nord som ikke er tema lenger. En sak som ikke er lett er utvikling av bygdesentrene der vi ikke kan ta annet enn dyrkajord. Hegra er fortsatt største bygdedel. Der er det i arealdelen av kommuneplanen søknad om å utnytte en mindre del sentralt i Hegra mot å dyrke betydelig mer et annet sted. Den saken er ikke bare enkel da må vi har arealer til utvidelse av Hegra sentrum, men overordnede landbruksmyndigheter er ikke overdrevent positive.

 

12. Det brukes 2 mill. kr. pr dag på samferdsel i Stjørdal. Vil de investeringene som nå gjøres være tilstrekkelige over en lang tidshorisont langt ut i vårt århundre?
Det må opplagt rekke et stykke fram så mye penger som vi bruker. Går vi to-tre år både fram og tilbake og fram er det rett beløp. Det vil rekke en stund, men ikke ubegrenset. Kapasiteten på vegen mellom Stjørdal og Trondheim er nådd; snart må vi få en firefelts veg. Det er litt den samme vurderingen på jernbanen. Tunnelen gjennom Gevingåsen skaper større sikkerhet. Vi henter litt i tid, men ikke så mye. Etablering av logistikknutepunkt vil kreve store ressurser samme hvor det måtte komme. Jeg er redd vi kan se langt etter tunnel gjennom Forbordsfjellet med logistikknutepunkt. Der var Være tidlig et alternativ, men utrederne trodde de fikk innsigelse og droppet det alternativet. Jeg mener en ville oppnå mye med å legge et knutepunkt nært opp til Trondheim og nært opp til sjøen. Der trafikken øker mest nå er lufttrafikken. Vi ser en stor økning i de siste månedene. Avinor ønsker å utvikle oppstillingsplasser vest for jernbanen. Det er satt av 250 mill. kr. til å utvide terminal. Om ikke så lenge kommer en storutvidelse av terminalen. Masterplanen for Værnes ville tidligere utvide lufthavna på nordsida avstripa mot sentrum. Kommunen protesterte kraftig. Nå jobbes det med Langøra sør som har 250 – 300 dekar i tillegg til å fylle ut areal i sjøen. Avinor har de største utfordringer i årene som kommer.
 
13. Hva kan gjøres for å brukere av helsetjenester en enda tryggere hverdag?
Helsereformen som Bjarne Håkon Hanssen lanserte vil hjelpe oss. Ideen er god og rett. Det meste av jobben gjenstår. Nå skal vi gi helsereformen et innhold og behandle brukerne så nært der de bor som mulig. Vi var tidlig ut med DMS og har høstet erfaring. Så langt er det håndtert som kortest tid på sykehus og komme på DMS til halve kostnaden. Det som nå utredes er å ta imot brukere på veg inn på sykehus. Tall viser at 60 – 70 % ikke hadde trengt å dra helt til sykehuset for å få behandling. Det gjelder f. eks. kroniske lidelser som kols og slike ting. Det er viktig å nevne at DMS Stjørdal nå er blitt Værnesregionen DMS der Selbu, Tydal og Meråker er med. Hovedideen er det forebyggende arbeidet. Det gjelder å ta vare på helsa gjennom kosthold, mosjon og livsstil.
 
Jeg ser protester fra kommune-Norge på at reformen kommer for fort. Der vil jeg si: – Kom igjen – vi skal være i stand til å takle utfordringen! Hovedideen er å unngå å bli syk. Jeg gjentar, behandling skal foregå så nært brukeren som mulig. Det kan gjelde dialyse 3-4 ganger uka som medførte gjentatte turer til Levanger før. Nå er det slike stoler her nærmere heimen. Dette er den største reformen som er skjedd i Kommune-Norge på mange tiår.

 

14. Hvilken stilling har ordføreren i diskusjonen om ufaglært arbeidskraft og sykepleiere i etat omsorg?
Stammen må være fagfolk. Det betyr sykepleiere og hjelpepleiere. Men det må gå an å bruke noen med annen bakgrunn. Det må vi gjøre for å skaffe nok folk. De kan gjøre en del jobber like godt som en sykepleier. Det er bl. a. tunge løft og vakthold. Vi bør få flere lærlinger inn i systemet. Det gjelder å få ungdommer inn i faget med tanke på å utdanne seg til sykepleier. Økonomisk er det en tommelfingerregel som sier at én sykepleier dekker kostnader til tre lærlinger. Generelt gjelder det alt vi holder på med i kommunen. Det kan ligge noe i at ulik fagkompetanse kan gå mellom fagområdene.
 
15. Helse, omsorg og gode nærmiljø har tette relasjoner. Hvordan skapes et samfunn der disse viktige elementene for mennesket blir ivaretatt?
Helsereformen og omsorgen – utgangspunktet må være å skape gode nærmiljø og gode bomiljø der det kan bygges boliger der du ønsker det. Boligfelt i grendene har stor betydning. Her kan ungdommer bygge og bo i nærheten av der de hører til. Det er bygd billige ungdomsboliger på Geving der unge folk får en bolig på 100 kvm med selveiertomt til under 2 mill. kr. i dag. I sentrum er det en utvikling med at eldre flytter inn i leilighetskonsepter. Kulturhuset skal være et tilbudet for innbyggerne i hele kommunen og nabokommunene. Det vil være en fin samlingsplass for å møte gamle kjenninger og knytte nye kontakter.Stjørdal skal bli minst like god og helst enda litt bedre å bo i. Vi har en rekord i antall kunstgressbaner og idrettshaller og nå får selv Elvran en ballbinge. Dette er viktig for å skape gode nærmiljø. Kommunen har kjøpt areal, opparbeid og solgt tomter i bygdesentra. I grendafelt har folk hjulpet seg selv så godt de kan. Nå bør kommunen bistå mer i grendaområdene. Vi er kommet et stykke på veg. Etter starten kan vi ikke gjøre et boligfelt helt ferdig med salg av ei tomt i året. Men det kan føres fram vann og kloakk, bygges veger; gang- og sykkelsti der det trengs. Noen steder er det mulig å gjøre feltet ferdig og selge det. Men generelt vil jeg si at det er rom for større kommunal innsats i ytterkantene; ikke minst i ei bygd som Flora. Der har bygdefolket i likhet med i Forradal gjort en stor innsats for å beholde samvirkelaget, en viktig institusjon i bygda. Det er viktig å styrke befolkningsgrunnlaget. Stjørdal har mye å vinne på en enda bedre utvikling av ytterkantene i kommunen. Det er også med på å dempe presset mot sentrum.  

 

Les forrige sak:
Foto. Stjørdal Fotoklubb Per Olaisen
Aktivitetsdag – spinn og spikk

  Siste uke har det vært full fart for barna som […]

Close