-9 °C Stjørdal, NO
19/01/2021

Header-Bingo
SparHegra uke 03

Lokale pip-piper blir bok-kjendiser

Øivind Leren har tatt bilder av fugler i Stjørdal og Meråker til den nye boken «Fuglene vi fôrer»

Øivind Leren har vært fotografen bak fuglebildene i den nye boken, og flere av bildene er tatt i Stjørdal og Meråker. Her ser vi en nøtteskrike. Øivind Leren har vært fotografen bak fuglebildene i den nye boken, og flere av bildene er tatt i Stjørdal og Meråker. Her ser vi en nøtteskrike.

En ny bok om vinterfuglene våre er i salg, og flere av fuglebildene er tatt i Stjørdal og Meråker. Forfatterne beskriver gleden ved å mate og oppleve fuglene som overvintrer i Trøndelag.

Det er forfatterne Karl H. Brox og Øivind Leren som utgir boka om fugler på Gyldendal forlag. Fotograf Øyvind Leren har blant annet benyttet kamuflasje-muligheter i boder og små telt for å sikre gode fuglebilder. Flere av bildene er tatt i dette dalføret.

– Vi startet for to år siden med samarbeid og mål om en bokutgivelse. Noen bilder hadde vi fra tidligere, men først i januar 2019 startet fotografering for fullt til boka, sier Øivind Leren som på Skatval fikk tatt flere bilder av ulike fuglearter etter at Tom Roger Østerås bidro med sin assistanse. Blant annet ble det bilder av hønsehauk.

Øivind Leren (bildet) har vært fotografen bak fuglebildene boken. Karl H. Brox har vært ansvarlig for tekst om vinterfugler vi gir mat gjennom en kald årstid. Boka gis ut på Gyldendal forlag.
Øivind Leren (bildet) har vært fotografen bak fuglebildene boken. Karl H. Brox har vært ansvarlig for tekst om vinterfugler vi gir mat gjennom en kald årstid. Boka gis ut på Gyldendal forlag.

– Denne rovfuglen i likhet med spurvehauk har vi også omtale av i boken. Vi har også valgt å ta med bilder av noen arter fra andeslekten i boka. Primært tar den for seg fuglene som mange mennesker mater gjennom vinteren. De vanligste av disse er kjøttmeis, blåmeis, granmeis, dompap, gulspurv og svarttrost, i tillegg til flere.

– Hvordan ble fugleartene fotografert; var det på foringsplasser?

– Det er helst ved foringsplasser bildene er tatt. Noen arter var det forholdsvis greit å fotografere. Vi fikk også bilder av snøspurv på Skatval, men arten er ikke så vanlig på fugleforinga, sier Øyvind Leren som i ungdommen fikk interesse for fugler og er opprinnelig fra Sunndalsøra, bosatt ved Molde. Tekstforfatter Karl H. Brox er bosatt i Trondheim og godt kjent i Stjørdal med fritidsbolig ved Sve i Langstein. Brox har vært forfatter av flere bøker, blant annet om Hegra festning.

Tiril og far Nils Petter Sjømæling fyller på med meiseboller i hagen.
Tiril og far Nils Petter Sjømæling fyller på med meiseboller i hagen.
Vil formidle fugleglede

– Det er først og fremst gleden over å observere fuglene vi ønsker å formidle. Ved å mate våre standfugler om vinteren, kan sjansen for overlevelse økes. Samtidig skal man påse at renhold følges opp på foringsplassen. Det er ikke ønskelig med sykdommer som salmonella eller andre relaterte plager for fuglene. Fugleglede nært innpå folk i alle generasjoner blir gjerne et resultat når man legger ut mat i en kald årstid, sier Karl H. Brox.

Nina Rønning på Skatval har også bistått ved å stille til disposisjon eget fotoskjul. Norsk Ornitologisk Forening har kartlagt at det i Norge årlig er cirka 400 000 personer som driver med fuglefôring. Dette skjer gjerne fra midten av oktober til etter påske påfølgende år. For noen kan det være mange tips og hente i den nye boken med tittel Fugler vi fôrer.

– I Meråker fikk vi tatt bilde av gråspett hos Henning Haug. Hagefugltellinga i regi av Norsk Ornitologisk Forening viser at interessen er økende for å oppleve fugler generelt, sier Øivind Leren.

Grønnsisik og blåmeis på frøautomat.
Grønnsisik og blåmeis på frøautomat.
Populær hobby

– Hvor mange husstander mater fuglene gjennom vinteren?

– Antagelig er fôring den hobbyen eller fritidsaktiviteten som flest nordmenn driver med. Bare fotball er med sine om lag 380.000 store og små aktive på omtrent samme nivå. Totalt går det etter foreningens undersøkelser i løpet av disse cirka seks måneder med noe slikt som 16.000 tonn villfuglmat som solsikkefrø, jordnøtter, villfuglblandinger, meiseboller, havregryn eller brød. Kort sagt er fôringen et håndfast bevis på at folk flest liker opplevelsen av fugler. Svært mange er gjerne med på å hjelpe fuglene gjennom en vanskelig vinter. Nå håper vi boken kan være en inspirasjon til denne aktiviteten for alle generasjoner, sier forfatterne Karl H. Brox og Øivind Leren.

Les forrige sak:
Tommy til topps

Stjørdalingen Tommy Reinås er Miljøpartiet De Grønnes (MDG) toppkandidat til Stortinget

Close