3 °C Stjørdal, NO
19/10/2020

Marichu vokste opp i nød. Nå jobber hun dobbelt for å hjelpe storfamilien i hjemlandet

Marichu Haisley Rabago (52) jobber 70-80 timer i uken for å forsørge 17 slektninger i hjemlandet

Å snakke om fortiden er vondt for Marichu Haisley Rabago. Nå gjør hun alt for å hjelpe storfamilien på Filippinene slik at barna i familien skal få en trygg og god oppvekst. Å snakke om fortiden er vondt for Marichu Haisley Rabago. Nå gjør hun alt for å hjelpe storfamilien på Filippinene slik at barna i familien skal få en trygg og god oppvekst.

– Den tøffe barndommen og oppveksten jeg opplevde sitter i ryggmargen, og det var som om det skjedde i går. Vi hadde lite mat, aldri tre måltider om dagen og det var ren fattigdom. Jeg unner ingen andre å oppleve det samme.

Marichu Haisley Rabago sitter inne på et møterom på Bonitas, møteplassen for mennesker som vil treffes for å ha noen å snakke med, delta på aktiviteter og for å få hjelp, og hun gruer seg til å fortelle sin historie. Det er langt fra noen overdrivelse å si at tårene presser på, men samtidig er det også en viktig beretning 52-åringen fra Stjørdal skal formidle.

En fortelling som beskriver hvor mye et menneske er villig til å stå på for sin familie både i Norge og i hjemlandet og for seg selv som en stolt kvinne.

Bruker av Bonitas, Rune Eskildsson Moen (t.v.), skryter voldsomt av Marichu Haisley Rabago:  – Hun er en viktig ressurs for alle på Bonitas. Hun lærer oss å lage mat, er med på turer og hun er veldig godt likt. Vi føler oss trygge og kan snakke om alt mulig med Marichu, og vi får hjelp, sier han.
Bruker av Bonitas, Rune Eskildsson Moen (t.v.), skryter voldsomt av Marichu Haisley Rabago:  – Hun er en viktig ressurs for alle på Bonitas. Hun lærer oss å lage mat, er med på turer og hun er veldig godt likt. Vi føler oss trygge og kan snakke om alt mulig med Marichu, og vi får hjelp, sier han.
80-90 timers arbeidsuker

Marichu har all grunn til å være stolt. Hun er jenta som vokste opp i nød på Filippinene, men som endte opp med å bli en velutdannet, respektert og politisk aktiv samfunnsborger i Stjørdal og som har en energi langt utover det vanlige.

Hvis du vil slå av en prat med Marichu er det enklest å treffe henne på jobben. Spørsmålet er hvilken av dem. Hun jobber mye, veldig mye. Hver eneste arbeidsdag varer i 14-15 timer, og stort sett jobber hun hver eneste helg.

Årsaken til at Marichu har arbeidsuker på mellom 80-90 timer skal vi komme mer tilbake til.

På kveldene jobber Marichu Haisley Rabago på Napoli, og pengene hun tjener ekstra blir sendt til Filippinene.
På kveldene jobber Marichu Haisley Rabago på Napoli, og pengene hun tjener ekstra blir sendt til Filippinene.
Tok mastergrad

La oss først skru tiden 32 år tilbake. Marichu har nettopp ankommet Norge etter å ha blitt kjent med en mann fra Stjørdal.

Sammen fikk de barna Daniel, Natasha og Rebecka, men ekteskapet holdt ikke og mot slutten av 1990-tallet gikk de hvert til sitt og Marichu startet på utdanningen for å bli miljøterapeut. Det stoppet ikke før hun hadde fått en mastergrad i spesialpedagogikk, og i 2006 begynte hun i oppfølgingstjenesten i Stjørdal kommune før hun noen år senere endte opp som én av to faste ansatte ved Bonitas.

Allerede mens hun var student, jobbet Marichu for fullt for restauranten Viva Napoli, et velkjent stoppested i Stjørdal for alle som er glad i en rikelig porsjon med enten kebab, pizza eller en av de andre rettene spisestedet tilbyr.

Jobben ga hun ikke slipp på da hun startet som miljøterapeut i kommunen, og i 15 år har hun jobbet dobbelt.

På Filippinene er alle i storfamilien helt avhengig av bidragene fra Marichu Haisley Rabago. Foto: Privat
På Filippinene er alle i storfamilien helt avhengig av bidragene fra Marichu Haisley Rabago. Foto: Privat
Lang dag

En normaldag i Marichus liv kan vi sammenfatte på følgende måte: Den starter med en skypesamtale til Filippinene og familien, før hun tar på seg ytterjakken og kjører de få kilometerne fra Kvislabakken og inn til Bonitas like ved Halsen barneskole.

Der steker hun egg og baker brød som serveres til de normalt 8-9 personene som er innom for å spise frokost. Mange av brukerne mangler et nettverk, noen har kanskje hatt det tungt i en periode og søker et fellesskap, mens andre gleder seg til å treffe andre for å fortelle om sine opplevelser. Mange av brukerne har bakgrunn i rus eller har slitt med sin psykiske helse.

– Jobben på Bonitas krever mye av meg som person. Vi tilbyr ulike aktiviteter som brukerne deltar på, enten det er kor, kjentmannsturer, spinning eller bandspilling. Like viktig som å delta på aktivitetene er det å være der for dem, lytte og prate med dem om hva som opptar dem i hverdagen og komme med råd og veiledning.

Klokken halv fire forflytter Marichu seg over til restaurantjobben hvor hun serverer blide og sultne kunder mat og drikke i flere timer utover kvelden.

– Det er to forskjellige jobber. Her er det intenst og jeg må bruke hodet hele tiden, mens på restauranten må jeg være blid, hyggelig og servere mat. Der kommer vi ikke innpå gjestene på samme måte som jeg gjør med brukerne på Bonitas.

Marichu mener begge jobbene gjenspeiler henne som person.

– Begge jobbene er meg, og jeg trives like godt i begge steder

– Hvordan er formen etter slike lange dager?

– Ganske bra, og jeg tror kroppen min er blitt vant til den type belastning. Jeg går aldri tom, og når jeg kommer hjem ordner jeg meg litt, ser på nyhetene og titter på en Netflix-serie før jeg køyer en gang etter midnatt og sovner tvert, sier Marichu.

Eneste inntekt

Morgenen etter er det på’n igjen frem til neste episode av en Netflix-serien igjen ruller på skjermen like før midnatt. Hvordan gidder hun?, tenker du sikkert.

– Den tøffe barndommen og oppveksten jeg opplevde sitter i ryggmargen, det var som om det skjedde i går. Vi hadde lite mat, aldri tre måltider om dagen og det var ren fattigdom. Jeg unner ingen andre å oppleve det samme.

Marichu vokste opp med fem søsken som senere ble til seks. Ingen av søsknene har i dag verken utdanning eller jobb.

– Den tøffe barndommen og oppveksten jeg opplevde sitter i ryggmargen

– De bidragene jeg sender hver måned, er den eneste inntekten familien min har. Med de pengene lever de godt, kan betale alle regninger og i tillegg betaler jeg skolepenger for alle barna. Jeg er oppvokst i fattigdom, og det var ikke alltid vi hadde mat på bordet. Jeg vil ikke at barna til mine søsken skal oppleve det samme, forteller hun.

Alle 17 bor i samme hus

Totalt er ganske mange mennesker i Toledo avhengig av bidraget fra Marichu, men ikke alle er slektninger. Noen fattige barn av venners venner har rett og slett flyttet inn etter å ha hjulpet familien litt, og har siden blitt boende i flere år.

– Jeg har bygd et stort hus som alle bor i, og til sammen forsørger jeg 17 personer. De ville ikke hatt det så godt hvis ikke jeg bidrar.

Da Marichu vokste opp var hennes største drøm å komme seg bort fra nøden og få en utdanning. Derfor vil hun gjerne bidra til at flere av tanteungene skal få oppleve det samme.

– Det var viktig for meg, og da jeg kom til Norge fikk jeg anledning til å studere. Det gjorde jeg med en gang jeg ble skilt for over 20 år siden. Ettersom jeg har fått denne muligheten, vil jeg gi noe tilbake.

Uformell plikt

Marichus oppofrelse og innsats for å hjelpe slekt og venner i hjemlandet virker å være enestående, men det er det ikke.

– På mange måter er det en plikt at vi filippinere som har flyttet ut skal forsørge de hjemme, men det er ikke alle som forsørger så mange som 17 mennesker. Jeg har aldri hatt en tanke om at jeg ikke skulle gjøre det, og det ville vært utrolig egoistisk å tenke slik. Jeg ønsker ikke at noen andre skal oppleve en oppvekst som jeg hadde. Ingen i Norge kan sette seg inn i den situasjonen det er å være så fattig.

– Ingen i Norge kan sette seg inn i den situasjonen det er å være så fattig

Barna hjelper til

Hennes innsats har gjort stort inntrykk på hennes tre barn. Både Daniel, Natasha og Rebecka stiller opp og sender penger til Filippinene, og de mener det er på tide at mamma Marichu tenker mer på seg selv.

– Jeg vet at jeg ikke kan holde på slik i all evighet. Jeg har jobbet dobbelt i 15 år, og en dag makter jeg det ikke lenger. Men jeg jobber med saken. Planen er å leie ut en leilighet jeg eier på Filippinene og bruke leieinntektene til min mor og de andre i huset.

Datteren Natasha er, som mange vet, sammen med fotballproffen Mohamed Elyounoussi i den skotske toppklubben Celtic. Han er også involvert i støtten til Natashas slekt på Filippinene.

– Både Daniel og Natasha sender ofte bidrag til Filippinene, og Daniel er nesten som filippiner å regne. Han elsker landet og familien sin, og det er godt å oppleve. Mohamed har sagt at den dagen jeg ikke klarer å forsørge familien i hjemlandet, tar de over. Selvfølgelig skal vi gjøre det, sa han til meg, sier Marichu.

Les forrige sak:
Toppscorer Yonas Tewodros (i midten) bidro i stor grad til seieren over Herulf hjemme i Malvikhallen.
– Seieren beviser at vi er et vinnerlag

Den omskolerte vingen Yonas Tewodros (22) tok hovedrollen da Vikhammer HK slo Herulf

Close