13 °C Stjørdal, NO
19/09/2018

Møte med bildene

Portrett. Foto: Eir-Jørgen Bue
Norfloor åpning sept 18

Sist oppdatert

 

– Det som gir inspirasjon og motivasjon til å holde på som billedkunstner er det som sist skjedde, sier Ove Øverkil.


– For en del år siden jeg besøkte Lofoten. Og en gang var jeg der sammen med Bjørn Bratsberg. Da oppdaget jeg hvor godt det er å være flere om opplevelsen for å få en dialog og oppdage ting sammen. Bjørn og jeg har samarbeidet fra unge år, sier Ove Øverkil som setter stor pris på det samarbeidet.

– Invitasjoner smaker. For meg var det en stor opplevelse å besøke Tallin etter invitasjon på nettet og via Galleri Tautra, sier Ove som er spesielt opptatt av dagen og lyset. Dette er inntrykk som han fester på lerretet med en nennsom hånd i sitt eget atelier. Dagen og lyset:

Livet – en reise
– Livet er en reise som vi er med på. Det gir seg uttrykk i mine bilder. Jeg ønsker å formidle i bildene. For noen blir denne reisen preget av lange dager; dagene blir lange og ensomme. Andre har oppgaver å innfri mens atter andre har et råkjør. Fysisk aktivitet og praktisk arbeid er gode bidrag i hverdagen, sier Ove Øverkil ettertenksomt. .

– Blir du inspirert av våren?
– Ja, i høyeste grad. Da springer det fram et nytt liv i naturen enda en gang fra det som for kort tid siden var dødt og kaldt. Sola kommer og varmer. Planten som står i skyggen trenger lys og varme der den strekker seg mot lyset.

Vi mennesker trenger også lys og varme slik Åge Aleksandersen uttrykker det så fint. Det er positivt hvis vi kan formidle nettopp det lyset og den varmen. Jeg er opptatt av fellesskapet. Jørn Hoel synger om ei hand å holde i. Det blir det for lite av. Vi burde kanskje ta større pauser i hverdagen og få et større fellesskap, undrer Ove Øverkil.

– I den forbindelse fikk jeg en spennende oppgave, fortsetter han.

– Hvilken da?
– Jeg var med på et Falkberget-seminar på Røros med utstilling. Der ble jeg kjent med en bok som var utgitt av Ragnar Evenstad, en skolemann fra Verdal. Ham kalte boka si ”Vendt mot lyset”. Den tittelen likte jeg. Det handlet om Johan Falkbergets liv og diktning. Så fikk jeg æren av å illustrere den boka med en første-side og et maleri. Det var givende, sier Ove Øverkil med overbevisning. 

– Hvilke oppdrag arbeider du fram mot i sommer?
– Oppdrag kan både ha et kort og et langt perspektiv. Nå er jeg i gang med forberedelser til bryggeutstillinga i Råkvåg til sommeren. Det er en årlig begivenhet og jeg har hatt gleden av å delta et par ganger tidligere. Åpningen foregår i midten mai og utstillingen står til midten av august. Jeg skal bli ferdig med mine bidrag i tide. Jeg finner det inspirerende å arbeide fram mot bestemte mål. Da må du hente noe ekstra av deg selv. Det er spennende, sier han.

 

: - Det gjelder å finne en skapende arbeidsrytme, sier billedkunstner Ove Øverkil. Foto: Eir-Jørgen Bue

 

”Galleri Qa”
– Andre oppdrag?
Ja, jeg er invitert til å være med i det nye galleriet i Forradal. Det er kunstnerparet Alice og Bjørn Bratsberg som har innredet fjøset på gården Ådal Østre i Forradal. Navnet på deres galleri er blitt ”Galleri Qa”. Der er jeg invitert til å bli med på en utstilling i juli og august. .

– Hvilke bilder stiller du med da?
– Det er mye nytt i tillegg til noen gamle, sier Ove Øverkil som har et eget forhold til gamle bilder. For han lar dem aldri bli gamle. Han forklarer:

– Det er mange bilder som jeg tar fram gang på gang. Jeg har prøvd å avslutte arbeidet, men kan ikke skjule for meg selv det faktum at jeg ennå ikke er helt fornøyd. Da søker jeg løsningen for at jeg skal bli nettopp det; fornøyd.

På dette viset er det mange ”avsluttede arbeid” som får ny behandling. Jeg lever nesten i en dialog med bildene, ser på dem og registrer at ”jo, her kan jeg justere noen detaljer”.

– Hvordan er det å arbeide på dette viset?
– For meg er dette er en arbeidsform som jeg trives med. Jeg opplever at det er alltid er vanskelig å sette punktum.

– Men når du selger bilder; da er det punktum?
– Ja, da gir jeg fra meg herredømmet over bildene. Men det er greit. Bildene i atelieret lever imidlertid en mer usikker tilværelse. De ikke bare kan, men det blir gjenstand for forandringer. Du slutter ikke å tenke på et bilde selv om det skal være ferdig. Bildet følger deg, utfordrer deg og stiller spørsmål. Da kan det hende at jeg svarer med å ta fram penselen og fargene igjen.

– Er slike inngrep alltid vellykkede?
– Nei, det er det skumle. Når jeg står fast, hender det at jeg tar med bildet opp til Anvor, kona mi. Da kan jeg få både sjokkerende svar og positive svar. Det hender også at alt er ødelagt når jeg skal gjøre små endringer for å få bildene enda bedre. Men det er et forhold jeg må leve med; det er en del av min kunstneriske utfoldelse som jeg har akseptert og lært å leve med, sier Ove Øverkil som også vil nevne enda en utstilller:

– Jeg er med hos Galleri Juel ved Lokstallen i Stjørdal. Gullsmed Jørgen Juel er raus og gir billedkunstnere plass for å vise fram sine arbeider. Det setter jeg stor pris på, sier Øverkil.

– Hva er betydningsfullt i ditt daglige virke som billedkunstner?
– Det gjelder å finne en ”skapende” arbeidsrytme. For meg er det umulig å leve med for hardt press. Samtidig setter jeg pris på å ha oppgaver. Men denne balansen er viktig for å få en god hverdag, sier Ove Øverkil som i mange år har båret på et helt spesielt ønske:

– Jeg har et ønske som jeg skal prøve å realisere selv om jeg ennå ikke kan sette noen dato.

– Hva er det?
– Svalbard! Det ville være fantastisk å komme til Svalbard en liten tur for å få oppleve det dramatiske landskapet med fargespillet i isen og i snøen. Svalbard og lyset!

Ove Øverkil har allerede et forhold til Nord-Norge etter at han avtjente verneplikten i Målselvdalen. Da fikk han også uforglemmelige turer på Finnmarksvidda.

Men Svalbard ville være noe helt spesielt!

 

Foto: Eir-Jørgen Bue

Les forrige sak:
Ikveld oppfordres alle til å slukke lysene en tim for klimaet.
Slukk lyset for klimaet i kveld

  Lørdag 26. mars klokka 20.30 slukker hele Norge lyset i […]

Close