-7 °C Stjørdal, NO
05/12/2021

Nå forteller de historien til de som ikke kan fortelle den selv

Joakim Korstad gir ut Metalldetektorbrødrenes femte hefte. Denne gangen tar han for seg gjenstandenes fortellinger. Joakim Korstad gir ut Metalldetektorbrødrenes femte hefte. Denne gangen tar han for seg gjenstandenes fortellinger.

Metalldetektorbrødrene ligger ikke på latsiden, og nå er de klare for å gi ut sitt femte formidlingshefte. Denne gangen gir de en stemme til de som ikke kan formidle historien sin selv: gjenstandene.

Med hjerte for formidling og historie har brødrene med metalldetektor i løpet av de siste årene jobbet aktiv med å gjøre de lokale fortellingene tilgjengelig for allmennheten.

Bare på de tre siste årene har de publisert hele fem trykkhefter med hvert sitt lokale tema. Tidligere har både Husby, Hegrafunnet, Opp av jorda og Oldtidens Prydgjenstander stått i rampelyset. I tillegg ga de i november 2020 ut sin aller første bok «Stjørdal i historien». I brødrenes siste publikasjon, «Opp av jorden – Funn fra Stjørdal», gir Joakim Korstad en stemme til de som ikke kan fortelle historien sin selv, nemlig gjenstandene.

Det femte heftet i rekka har Korstad jobbet med siden juni, og sist uke inviterte Metalldetektorbrødrene til lansering på Den gamle skole i Hegra.

Metaldetektorbrødrene er allerede i gang med sitt neste prosjekt, som er en barnebok som skal formidle den lokale historien. Fra venstre: Preben Korstad, Jørgen Korstad, Joakim Korstad og Håkon Beistad.
Metaldetektorbrødrene er allerede i gang med sitt neste prosjekt, som er en barnebok som skal formidle den lokale historien. Fra venstre: Preben Korstad, Jørgen Korstad, Joakim Korstad og Håkon Beistad.
Forteller gjenstandenes fortelling

Heftet tar for seg funn fra 2019 og frem til i dag, og innebærer både Metaldetektorbrødrenes egne funn, men også lokale funn gjort av andre.

– Vi løfter frem disse gjenstandene og deres fortelling, smiler Joakim Korstad.

Han trekker frem Bisselbeslaget, en gjenstand i svensk vendelstil fra jernalderen, som en av hans favoritter som er omtalt i den nye utgaven.

– Det er et funn gjort år 1800 i Hegra, og er den gjenstanden som er vakrest. Den ble funnet i nærheten av Bjertem gård og solgt til statens historiske museum i Stockholm i 1885. Etter det var det lite informasjon om gjenstanden frem til 1934, forteller Korstad.

En historisk skattejakt

Funnet ble i 1934 nevnt i en avisartikkel i den daværende avisen Stjørdalingen. Det pirret Metaldetektorbrødrenes nysgjerrighet, som prøvde å lokalisere gjenstanden.

– Vi kontaktet først Sverige, men den var ikke der. Det viste seg at Bisselbeslaget ble gitt tilbake til Norge i forbindelse med 100-årsmarkeringen av unionsoppløsningen i 2005. Vi fikk tatt nytt bilde av gjenstanden, som sist ble fotografert på 1920-tallet, forklarer Korstad.

Han beskriver letingen etter beslaget som en skattejakt, der de både var i inn- og utland i førsøket på å spore opp Bisselbeslaget.

Blant egne funn peker han på Heggebeslaget fra tidligere i år, da et svært sjeldent keltisk bøttebeslag ble funnet på Skatval.

– Det skiller seg veldig ut. Det er pent og ekstremt sjeldent. Vi har tre slike i Norge til sammen, og dette er det første funnet i Trøndelag. Det mest kjente bøttebeslaget er fra Osebergfunnet, forklarer han.

Boken kan kjøpes via Metaldetektorbrødrenes Facebook-side eller nettside.

Allerede i gang med neste prosjekt

Siden de begynte, har de klart å skape et enormt engasjement. Boken «Stjørdal i historien» er solgt til 40 kommuner, og på sosiale meder har de klart å opparbeide seg en stor følgerskare fra flere land.

Korstad peker på to hovedårsaker.

– Det ene tror jeg er måten vi formidler på. Det andre er at Stjørdal som historisk sted er både et knutepunkt og en metropol. Vi ser at interessen strekker seg utenfor Stjørdals grenser, og potensialet er stort. Det har vi tatt tak i, sier han.

Han avslører at de allerede er i gang med å jobbe mot neste prosjekt, som er en formidlingsbok for barn. Pengene de vant i Hegra Sparebanks «Med hjerte for dalføret» skal bidra til å realisere prosjektet.

– Vi har savnet en barnebok som tar for seg Stjørdals historie. Den skal være gjennomtenkt med lekre illustrasjoner og farger, med et enkelt språk. En slik bok er viktig for både lokal identitet, men også for å kunne forvalte historien i fremtiden, sier han.

Les forrige sak:
Kommunedirektør Tor Jakob Reitan. (Arkivfoto: Frank Skaufel)
Ikke behov for lokale tiltak: – Vi ønsker velkommen til folkefesten

Close