4 °C Stjørdal, NO
23/10/2018

Næsbø skog med nye maskiner

Fra venstre står Leif Arnfinn Næsbø, Torkil Næsbø og Mathias Næsbø foran en av de nyinnkjøpte maskinene. En hogstmaskin betyr en investering på cirka 3,6 millioner.

Sist oppdatert


Leif Arnfinn Næsbø er en av de som har overlevd i en hard konkurranse mellom skogentreprenører siden han startet med sin første lastbærer i 1972. Han startet med tømmerhogst allerede i 1958 med traktor og motorsag. Han ansatte et par karer i 1962 og siden har utviklingen fortsatt. I dag er det sønnene Torkil og Arnfinn Sverre som eier firmaet, mens Leif Arnfinn kun er ansatt. Totalt er det 17 mann i firmaet og de har 13 hogstmaskiner og lastbærere. Nylig kom det 5 nye maskiner til firmaet som skal bytte ut noen av de gamle. 1 ny tynningsmaskin var blant disse. Det gjelder å holde maskinparken så ny at de sparer seg for store kostnader med havari og reparasjoner, sier Leif Arnfinn.

 

På et år avvirker Næsbø skog cirka 160 000 kubikkmeter skog. Mens tømmerhogst foregikk med motorsag var det ikke uvanlig å regne at en tømmerhogger hogg 10 kubikkmeter pr. dag i skogen. Det hadde vært behov for en anselig mengde tømmerhoggere med motorsag for å avvirke det samme. Rask regning med 6 måneders vintersesong blir at nesten 30 mann hadde det vært behov for til å hugge det samme. I tillegg ville det vært behov for framkjøring, kapping, lunning og merking av tømmer.

 

Hogst med den typen maskiner som benyttes i dag er i enkelt sammenhenger omdiskutert. Torkil Næsbø nevner at det av og til kan bli mye negativt om driftsformene. Han tenker da på at slike maskiner kan til dels sette større sår i landskapet enn lettere utstyr. Spesielt med milde vintre blir det mye blaute å kjøre i og dermed dype hjulspor. Men som både Leif Arnfinn og sønnen Torkil sier så ville det ikke finnes nok folk i dagens Norge som var villige, eller greide, å stå med ei motorsag å drive ut tømmeret. Maskiner er helt nødvendige.

 

I Norge tas det ut 6,5 millioner kubikk skog totalt hvert år, Sverige tar ut 75 millioner kubikk og Finland 50 millioner. Norge er dermed liten å regne når det gjelder skogavvirkning. Skogen er Sveriges og Finlands sorte gull. 1 av 3 personer i Sverige er tilknyttet skogbruket, sier Torkil Næsbø.
Leif Arnfinn har vært med på det meste innen bransjen. Han er fortsatt med og tar noen avgjørelser i forhold til drifta. På grunn av en skadet hånd kjører han ikke hogstmaskinene med alle slags instrumenter og spaker, men kjører lastbærer. Han har noe av det gamle i seg med å gjøre seg ekstra flid med det han holder på med. Å legge til granbar i vanskelige områder der det skal kjøres kan for eksempel spare for mye prakk og ødeleggelser, kommenterer han.

 

Næsbø skog har sitt arbeidsområde for det meste i Midt-Norge fra Steinkjer i nord og til Melhus i sør. Allskog, Verdalsbruket og Meråker Brug er de største oppdragsgiverne. Innimellom blir det avvirkning for private skogeiere.
Tynningsdrift er blitt mer og mer aktuelt etter som det nå står mange plantefelt fra 50-60 tallet som må tynnes. Næsbø har nå to slike tynningsmaskiner samt en mindre type lastbærer for bruk til slikt. Med slike nye, mindre maskiner blir det enklere å gjennomføre tynning. De krever mindre plass og faren for skader på skogen som står igjen blir mindre. Ellers har firmaet også fått en avtale om produksjon av flis til fjernvarmeanlegg i Stjørdal. Der blir det nye investeringer med flishuggere og maskiner.

 

Leif Arnfinn viser fram en gammel maskin, en lastbærer 1976 modell, som fortsatt står på bruket i Hegra. Den brukes til vedhogst enda. Utviklingen på teknologien er enorm. Fra å sitte å riste i ei slik maskin der kroppen fikk bank for hver eneste ujevnhet i terrenget til de moderne maskinene som er leddet på en måte som gjør at de går bedre i terrenget er stor forskjell. Setene på de nye vatrer seg også automatisk i forhold til terrenget. Komforten er mye bedre og faren for belastningsskader er mindre.

 

Leif Arnfinn avslutter samtalen med at han har ikke tenkt å gi seg enda, selv i pensjonsalder ønsker han å holde på. Så lenge helsa er grei er det en fin måte å holde seg i form på mener han. Behovet for sofasitting er foreløpig minimalt hos ham. En bra maskinpark av nye maskiner er kanskje en av grunnene til at det er mulig for en moderne skogsarbeider å holde på så lenge som Leif Arnfinn Næsbø har gjort.

 

 


Les forrige sak:
Øving til årets Karolinerspel

  Neste uke må alt sitte, både replikker og hvor hver […]

Close