-7 °C Stjørdal, NO
18/12/2018

Ny krønike fra Hans Olav Løkken

: - En liten gul lapp kan skape en stor historie. Denne lappen har bragt slekter sammen, sier Hans Olav Løkken som nå presenterer Stjørdalens krønike nr. 11.

–   Jeg forteller om småfolk og storfolk i Stjørdal tidlig på 1800-tallet: Selveier, leilending, husmann, inderster og fattiglem; mest bønder som kombinerte det med andre yrker som håndverk og fiske langs kysten. Levegrunnlaget var sjelden ett enkelt yrke, forteller Hans Olav Løkken som via en sannferdig historie og en beretning om Ole Vig; hyllet som en folkeoppdrager av Henrik Ibsen ved begravelsen i 1857, tar med leseren videre til USA.

 

Et ark

Hans Olav Løkken får et gult papir. Hva er dette? – Kjell Erik Pettersson viste det til meg. Både Ivar Værnesbranden og Jon Leirfall har sett det uten å komme noen veg. Her står: Ola Ulstad fra Ulstad Østre i Skjelstadmark dro til Amerika og ble drept av lynet sammen med kjerringa Line. Babyen overlevde. Samme dag kom foreldrene over til Amerika. Det var alt.  Hva skjedde?

 

Lynet slår ned

Løkken forteller: – I Fargo med sterke norske innslag leser jeg og Margit Bakke aviser.  Margit fant en artikkel som forteller at Ulstad og hans kone Line Øien ble drept av lynet fredag 29. juni 1888. Babyen Klara overlevde. En annen artikkel forteller at foreldrene kom og fant jordhytta med rester av to mennesker. En fjern nabo kom da han ikke så røyken fra pipa.

 

Olas bror Gunnar utvandret også med båt til Quebec og Chicago med jernbane til Fargo. Den flinke lokalhistorikeren Jean Marthaler hjelper meg, men vi finner ikke foreldrene på skipslistene. Line Oien? Notatet blir gulere og ventet på Hans Olav Løkken fra Dombås som gjorde litt av noen funn, ler Historiefortellere’n:

 

Fjern slekt

– Her har jeg funnet egen, fjern slekt. Det viser seg at Line Øien kommer fra en husmannsplass under storgården Hattrem på Lesja. Herfra utvandret Tollina Hattremsøien som i USA tok det enklere navnet Line Oien. Vi har gått gjennom alle graver med protokoller uten funn, men vi finner ingen graver etter Ola og Line. Så forkullet som de var tyder alt på at de ble begravet på åstedet. Resten av familien er begravet i Gatesborg. Klara ble tatt vare på av onkel Hans. Du skal ikke kaste gule papirlapper, sier Hans Olav Løkken.

 

– Men hva med foreldrene?

–  Jo, foreldrene kom på besøk til den nedbrente jordhytta, men det var ikke foreldene til Ola. Det var Lines foreldre! Det fortalte de gamle avisartiklene ingen ting om. Jo, dette har vært en krevende sak, men det ble løst, sier Løkken som følger de dramatiske sporene videre. Det blir for vidløftig å gå inn på det her, men Hans Olav Løkken avslutter med en rørende historie:

 

–  Denne forskningen har bragt fjerne familiemedlemmer sammen i USA. Det var firmenninger som ikke kjente hverandre. En professor fra Chicago tok bilen og kjørte de 68 milene opp til Minneapolis for er 2-timers møte før han kjørte hjem igjen. Slikt gjør inntrykk, sier Løkken som nå er opptatt av nye spor.

 

Den tyngste børi

Men han tar også fatt i det lokale. Historien “ Den tyngste børi” er fortellingen om Randi Hammer Opheim. – Det er ei anonym kvinne i vår lokale historie, ei av disse som har fått verken medalje eller bauta, men som ruver mer enn de fleste i vårt historiske landskap – når du har lært henne å kjenne, skriver Løkken. Hun måtte gi fra seg seks barn i 1917 da hun hørte hun led av tæring. Mannen døde i 1914. Fosterforeldrene tok med barn til Opheim der de gikk rundt senga og tok mora i hånda. Hun døde kort tid etterpå.

 

Mona og kjolen

Hans Olav Løkken har også kastet blikket på Mona Grudt og blir veldig fascinert over hvordan ei jente fra Stjørdal med en kjole sydd av Elisabeth Høilo Johansen kunne vinne tittelen Miss Universe foran deltakere preget av overdådig eleganse. Elisabeth dyrket det enkle uttrykket. Med heimsløyd for tusenlappen gjør Mona Grudt stor lykke. Løkken bringer også noen dramatiske momenter fra konkurransen som ikke er kjent, men de overlater vi til leserne av Stjørdalens krønike nr. 11.

 

– Hvordan hadde en slik triumf blitt feiret i USA?

–  Da hadde det stått en stor hilsen ved ankomst til byen. Her i Stjørdal er det ikke gjort noen ting. Ordfører Alf Daniel Moen stilte opp da Mona kom hjem. Han skal ha ros. Men vi har ikke et eneste postkort. Tenk over omfanget på Miss Universe i forhold til våre langrennshelter med deltakelse av få nasjoner i konkurransene. Jeg synes kjolen som Elisabeth laget til Mona må stilles ut i en monter på kulturhuset. Vi må forholde oss til verden – dette er “once in a lifetime” – fra Mælasgrenda til Miss Universe!

 

Ingen kjeder seg i selskap med Hans Olav Løkken.

 

 



Les forrige sak:
Pengegalopp i Kirkestua

  Kirkestua var overfylt da Asgeir Heimstad ønsket folket velkommen. På […]

Close