7 °C Stjørdal, NO
17/11/2018

Olemanns siste ønske var bedre mat

– For pappa var sausen 90 prosent av middagen

MOT ALLE ODDS: Olemann Heggem slik de fleste i vårt dalføre kjente ham. Bredt smil, mye hår og skjegg og stor entusiasme i forbindelse med etablering og drift av Mårråkstuggu. Datteren Henriette Heggem (innfelt) lovte faren å sette fokus på noen av velstands-Norges utfordringer, blant annet maten som serveres på institusjoner. (Foto: Privat) MOT ALLE ODDS: Olemann Heggem slik de fleste i vårt dalføre kjente ham. Bredt smil, mye hår og skjegg og stor entusiasme i forbindelse med etablering og drift av Mårråkstuggu. Datteren Henriette Heggem (innfelt) lovte faren å sette fokus på noen av velstands-Norges utfordringer, blant annet maten som serveres på institusjoner. (Foto: Privat)

Sist oppdatert

Han var en fargeklatt og aller mest kjent i vårt område for sin tid som vert og kokk på Mårråkstuggu. Da Olemann Heggem sovnet inn 23. juli i år sendte han en siste hilsen med ønske om bedre mat og saus på sykehjemmene.

«I stedet for blomster kan du donere til ditt lokale sykehjem øremerket oppgradering av generelt dårlig mat og saus.»

SISTE HILSEN: Olemann Heggem var en mann utenom det vanlige. Det var også innholdet i dødsannonsen. (Faksimile fra Stjørdals-Nytt 8. august 2018)
SISTE HILSEN: Olemann Heggem var en mann utenom det vanlige. Det var også innholdet i dødsannonsen. (Faksimile fra Stjørdals-Nytt 8. august 2018)

Avslutningen på dødsannonsen til Ole Ingebrigt Heggem, stort sett kjent som Olemann, var original. Helt i stil med Olemann slik han levde sitt liv.

– Da jeg forfattet dødsannonsen så var jeg litt i tvil om jeg skulle si at de som ønsket å gi et bidrag skulle gi til forskning på Alzheimer eller skrive dette om mat og sykehjem. Så tenkte jeg at forskningen går jo sin gang, det er det mange som har med i sine dødsannonser, men ingen oppfordrer til bedre sykehjemsmat, forteller Henriette Heggem.

Lidenskapelig opptatt av saus

Datteren, som bor i Oslo, forteller om en pappa som helt til det siste var opptatt av god mat med det lille ekstra.

– For pappa var sausen 90 prosent av middagen, forteller Henriette Heggem.

Akkurat det kan nok gjestene som besøkte Olemann i hans tid på Mårråkstuggu, fra 1989 og nesten fram til årtusenskiftet, på Fersdalen i Meråker skrive under på. Han var en kar som gjorde seg bemerket da han blåste liv i den runde kafeen temmelig langt unna allfarvei. Men med god mat, toppet med en smakfull saus, og en helt spesiell atmosfære fikk han det til å gå rundt – nesten overraskende lenge.

På leit etter god boplass

Olemann Heggem var født og oppvokst i Meråker, men var borte fra bygda lenge. Den gamle Raaen-kafeen på Fersdalen fristet imidlertid fargeklatten hjem til bygda igjen i 1989. Etter masse entusiasme og engasjement fikk han åpnet kafeen under navnet Mårråkstuggu. Etter en tur innom Vaterholmen i Verdal flyttet han til Spania da han ble pensjonist. Nå skulle han nyte vintrene der og somrene i Norge. Det fikk han delvis oppleve, men for to år siden ble det Norge året rundt.

– Han flyttet til Oslo i mai 2016. Da skjønte han at noe var på gang med hodet. Etter å ha fått diagnosen Alzheimer ønsket han å flytte på en omsorgsbolig, men det tillot ikke Norge siden han ikke hadde bodd i landet de to siste årene. Det hadde tydeligvis ikke noe å si at han hadde betalt skatt til Norge hele sitt yrkesaktive og pensjonerte liv. Han fikk etterhvert, etter nesten ett år i Norge, plass på sykehjem. Der flyttet han fra det ene til det andre etter hvert som det ble ledig plass, alltid med et håp om at ett av de kunne tilby appetittvekkende mat og saus, og for å komme nærmere familien, forteller Henriette Heggem.

Ga et løfte på dødsleiet

Hun legger ikke skjul på at de siste årene av Olemanns liv ikke ble helt som verken han selv eller datteren ønsket, men hun ga pappaen et løfte som hun nå holder.

– Jeg lovet politikeren og mennesket Olemann på dødsleiet å gi ham mulighet til et siste ord for å sette fokus på noen av velstands-Norges svake punkter når det kommer til menneskeverd. Det ene handler om selvbestemt aktiv dødshjelp, mens det andre er at det må blitt tatt tak i sykehjemsetaten. Det må til en skikkelig kvalitetsoppgradering, spesielt på mat og antall ansatte. Beboere må helst samles på en slik måte at man finner noen av ens like både mobilt og mentalt. Pappa travet ofte alene i gangene, og fant sjelden noen ansatte når han skulle ha tak i noen. Da følte han seg veldig alene, sier Henriette Heggem.

Det bittelille ekstra

Olemann Heggem hadde lang fartstid fra restauranter og kafeteriaer. Nettopp derfor var han så opptatt av hvordan maten var på sykehjemmene.

– Helt til det siste hadde han stor glede av et godt måltid. Favoritten var en middag med en god kremet saus, flatbrød og en god rødvin til, minnes datteren. Selv hadde meråkerbyggen, som ble 83 år gammel, mest lyst til å bo et sted der han selv fortsatt kunne kokkelere litt eller gå ned i en spisesal og kjøpe dagens gode middag sammen med andre beboere, skravle litt og flørte med damene, for å bruke datterens ord.

Nå ønsker hun at den siste setningen i farens dødsannonse kan bidra til å sette fokus på matkvaliteten for syke og eldre som bor i institusjon.

– For både friske og syke eldre er det avgjørende å få i seg viktig næring for å bygge styrke og livslyst. Da må maten være fristende. Gi de eldre en klatt Crème fraiche i sausen og litt flatbrød så hjelper det så mye, oppfordrer Henriette Heggem.

Les forrige sak:
(Illustrasjonsfoto)
Slipper fengsel for å fortsette «utviklingen»

Dømt for seks straffbare forhold - får sone samfunnsstraff

Close