25 °C Stjørdal, NO
18/07/2018

Hubro i dalføret i 4000 år

|| Ornitolog og forsker Georg Bangjord, snakket om gamle og nye studier på arten hubro. Hubro er Norges største ugle og er nå påvist hekkende i Trøndelag i over 4000 år. Arnstein Indahl deltok med innlegg på fagdagen om Ørin Feltstasjon.||

Sist oppdatert

Nardo Bil XC90 – post
Nardo Bil XC60 – post
Nardo Bil V90 – post

 

Mange har nok hørt om eller blitt fortalt historier om den store ugla hubro. Få mennesker har derimot sett denne store ugla i levende flukt ute i naturen. Det er nå dokumentert på bakgrunn av C-14 analyser fra beinrester av byttedyr hentet fra reirhyller at arten hubro har hekket i denne regionen i over 4 000 år. Georg Bangjord fra Trondheim er erfaren ornitolog og forsker. Han arbeider for tiden med en omfattende rapport om vår største ugle hubro. Her ser Bangjord på levesett, bestandsutvikling, uglenes byttedyr og dokumenterer uglas hekkeplasser i Midt-Norge. I tillegg studeres byttedyr i reirgroper i form av beinrester tilbake i tid av fugler, pattedyr og amfibier som uglene levde av for flere tusen år siden.  

Stor jeger og stedbunden art i uglefamilien

Forsker Bangjord studerer tidligere utgitte data og ser på nyere tids aktivitet for arten hubro. 

– Mine studier av hubro er en gren av NOF-studiene som gjøres på denne arten. Vi har også tidligere forskning fra blant annet studier uført av zoologen Johan Fr. Willgohs (1915-1991) og sønnen Dag Willgohs på arten hubro. Eldre innsamlet data og materiale er viktige elementer for å forstå artens utbredelse og levemønster. Da Willgohs fikk publisert sin doktorgrad året 1963, ble det grundig dokumentert at havørna ikke utgjorde noen fare for småfe. Det var fisk og sjøfugl som sto på menyen, men han publiserte også mye studiemateriale fra hubro. Forekomst, hekkeplasser og ikke minst ernæring hos ugla som i likhet med havørna langs kysten kan jakte på sjøfugl, måker og ender. Det skulle derimot vise seg i våre studier at det vanligste byttedyr er markmus, vond, lemen og smågnagere fra vegetasjonsfattige holmer og skjær. For fjellhubroen utgjør smågnagere mellom dvergbjørk og vier i fjellet de viktigste byttedyr. En god deskriptiv studie har lang levetid, og zoolog Willgohs med sønnen Dag sine arbeider står seg godt inn imot ny forskning. Materialet er med på å underbygge våre funn i nyere tid, sier ornitolog og forsker Georg Bangjord. Den myteomspunne store ugla er en effektiv jeger. Hovedutbredelsen i dag er ved kysten, men også fjellhubroen er kjent som en stor ugle i fjellet. Den kan benytte sine gamle hekkeplasser/hyller og går til hekking helst i smågnager-år. Årene 2011 og 2015 var brukbare år for smågnagere i nyere tid.

Franzefozz mai18 banner

Flere tusen beinrester fra byttedyr

Forsker Jan Obuch er i dag blant de eneste som har kunnskap om gjenkjennelse av fuglebein. Georg Bangjord har samarbeidet med Jan Obuch for å artsbestemme byttedyr i reirgroper hos hubro. Det er ikke bare fuglebein som blir funnet i hekkehyllene. Pattedyr er også på menyen som ung hare, ung bever og ekorn.

– Vi har forsøkt å datere hvor lenge noen av hekkehyllene er benyttet av hubro. Tre av hyllene vi har prøver fra i Trøndelag er benyttet i over 3 000 år. En hekkehylle i Meråker, som ligger tørt uten tilgang til nedbør eller sigevann, er datert benyttet i over 4 000 år av hubro. I løpet av fire år med studier fant og analyserte vi tilsammen 40 000 byttedyr. I en og samme grop fant vi opp mot 200 ulike byttedyr, men det er viktig å påpeke at dette er funn over svært lange tidsperioder. Vi har fra nevnte zoolog Willgohs sine studier fra 1974 påvisning av 4500 byttedyr. Som de nomadiske artene snøugle og fjelljo, ser vi at hubro helst går til hekking i år med god tilgang på smågnagere.

Vi registrerer at tidligere fanget hubro som hovedføde smågnageren vond på Hitra. I dag er vond av ukjente grunner utryddet på Hitra og Frøya. Nå er markmus på disse øyene viktige byttedyr hos hubro. Fugl utgjør på noen av våre studielokasjoner 20 prosent av byttedyrene hos hubro. For par som hekker mellom kyst og fjell utgjør amfibie-arten frosk oppsiktsvekkende 50 prosent av fødetilgangen. Frosk har høyt protein- og næringsinnhold.

Skjermer sine faste hekkeområder

Et hubropar kan utvise stor dominans i sine territorier. I minst to kjente tilfeller har hubro drept snøugle som har kommet inn på dens territorier.

– Jordugle, som gjerne jager i samme åpne områder som hubro, utgjør den uglearten som hyppigst drepes av hubro. Haukugle kommer på andreplass som bytte blant uglene. Det er også påvist bein av ung bever i en reirhylle. Fjellhubro har gått kraftig tilbake og vi har flere opplistede trusselbilder for arten hubro. Tekniske inngrep, kortslutning i luftspenn og transformatorer, ulovlig felling av arten under utøvelse av jakt, gjengroing av landskap, redusert tilgang på byttedyr og økt forstyrrelse er blant årsaker til artens tilbakegang. Tiltak for å sikre arten levedyktige bestander er til en viss grad iverksatt, sa Georg Bangjord.

Ny feltstasjon på Ørin i Verdal 

Fagdagen på Stokkan ungdomsskole satte også fokus på fugler i Indonesia. Fra Norsk Institutt for Naturforskning, NINA viste forsker Jan Ove Gjershaug bilder av fugler i Indonesia. Thomas Kvalnes fra NOF snakket om IBA-områder, en forkortelse for påvist og kartlagt viktige våtmarksområder med stor tetthet av fugl. Blant annet er Stjørdalsfjorden med de indre strandsoner utpekt som IBA-områder. Fra arrangøren viste Einar Hugnes fra Skatval bilder fra sin fugle- og fototur til Sør-Afrika. Langt nærmere ligger derimot Ørin i Verdal. Arnstein Indahl presenterte en ny feltstasjon.  

– Vi ønsker det interesserte publikum velkommen til vår helt nye feltstasjon for ringmerking og fugleobservasjoner på Ørin i Verdal.  Året 2017 hadde vi en aktiv sesong med ringmerking. Vi satte opp 14 mistnett, fanget og ringmerket 50 ulike fuglearter. Hauksanger, gulsanger og flere sjeldne gulbrynsangere ble merket. Stasjonen på Ørin har nå totalt 14 lisensierte merkere. Totalt ble det merket 4600 fugler i familien spurvefugler, sa Arnstein Indahl fra Verdal på fagdagen. Indahl og Verdal lokallag vil gjerne ha besøk på feltstasjonen fra interesserte, enten lisensinnehavere eller andre med interesse for ringmerking eller observasjon av fugler.

Les forrige sak:
||
Søker om 100.000 i dyrlege-tilskudd

Meråker kommune er med i vaktordning med Stjørdal og Frosta kommune. […]

Close