4 °C Stjørdal, NO
02/12/2020

Populær skiferutstilling

Stjørdal museum Værnes har en utstilling om lokal skiferproduksjon

POPULÆR UTSTILLING: Formidler og håndverker ved museet Bjørn Sten viste rundt i utstillingen. Blant publikum var Ingar Andre Hagen og sønnen Iver Andre Hagen (5) fra Mæla på utstillingen. POPULÆR UTSTILLING: Formidler og håndverker ved museet Bjørn Sten viste rundt i utstillingen. Blant publikum var Ingar Andre Hagen og sønnen Iver Andre Hagen (5) fra Mæla på utstillingen.

Stjørdal museum Værnes viser nå en utstilling med skiferstein og skifertak. Stjørdalsskifer er tittel på industrihistorien, som beskriver en omfattende produksjon og ikke minst stor eksport av det grå gullet.

Det var i de hundre årene mellom 1840 og 1940 at skiferproduksjonen i Stjørdal var på sitt mest vitale. Produsentene var flere og i variert størrelse, men spesielt utviklet proprietærer og godseiere en forretningsdrift med skifer som ble ganske omfattende.  Uttak skjedde i brudd flere steder med skifer av kvalitet god nok for benyttelse til taktekking.

– Vi har samlet og fått oversikt over det meste av produksjonen i form av lokaliteter fra gamle brudd. På museet vil vi gjerne ha tips om flere gamle brudd innenfor kommunegrensa, sier formidler og håndverker Bjørn Sten ved museet.  Allerede 21. juni åpnet utstillingen som varer frem til 23. august, og kun er stengt mandager. Heller benyttet på tak, informativ skriftlig formidling, bilder og verktøy fra perioden med skiferdrift, preger den populære utstillingen.

TAKSTEIN: Stor takhelle fra gården Mørset Nordre i Bang. Denne er datert året 1840, som var startperioden for industrihistorien med takskifer i Stjørdal. Eier er Maria Mørseth.
TAKSTEIN: Stor takhelle fra gården Mørset Nordre i Bang. Denne er datert året 1840, som var startperioden for industrihistorien med takskifer i Stjørdal. Eier er Maria Mørseth.
Betydelig eksport

Fra de trolig omkring 70 ulike steinbruddene fikk oppkjøpere samlet kvanta av skifer nok til en omfattende eksport. Hellene ble kjørt med hest og slede ned til Tangen, der jekteskipper Tobias Johansen og de øvrige båtene lå klar for lasting. Et 20-talls jekter kan ha deltatt i eksportindustrien langs kysten. Man vet at stjørdalsskifer ble eksportert fra Ålesund i sør til Troms i nord. Mange av de jekter som trafikkerte kysten var produsert inne i Trondheimsfjorden, gjerne langs Verrastranda som var kjent for blant annet den største jekta Victoria, samt en rekke andre. Datidens godstransport gikk på sjø, slik også med skiferen fra Stjørdal.

GAMLE DAGER: Bildet viser husmannsplassen under Bjerkan. På taket av boligen preges skiferen dels av såkalte villheller og formet takskifer.
GAMLE DAGER: Bildet viser husmannsplassen under Bjerkan. På taket av boligen preges skiferen dels av såkalte villheller og formet takskifer.
Stjørdalsskifer på Ålesunds tak?

– Er det sannsynlig at Ålesund by fikk skipet skifer fra Stjørdal etter den store bybrannen i 1904?

– Det leter vi etter svar på i gamle aviser blant annet, men jo sjansene er store for at nettopp Ålesund fikk tilgang på skifer herfra da byen ble bygget opp i sin nåværende arkitektur. Vi finner også annonser fra O. Richter og Bernhard Øverland med tilbud om salg av skifer. Skarsjøen, Børsetbruddet, Husbyskifer, Fosslia og Sorteskifer er bare noen av de kjente brudd-lokalitetene, forklarer Bjørn Sten. Bryting av heller skjedde manuelt, det samme med utforming av takskiferen i form og størrelse. Dette arbeidet med tilpasning ble utført i ly av nedbør under tak.

REDSKAPER: Utstillingen viser blant annet maler og verktøy som ble benyttet under tillaging av ulike modeller takskifer.
REDSKAPER: Utstillingen viser blant annet maler og verktøy som ble benyttet under tillaging av ulike modeller takskifer.
Opptil 20 jobbet i et brudd

– For mange som deltok i skiferdriften var dette arbeidet en viktig tilleggsnæring. Driften i bruddene skjedde gjerne utenfor onnearbeidet og ordinær gårdsdrift. Det kunne være 15-20 personer i sving gjerne i vinterhalvåret på de største bruddene, forklarer håndverker og formidler Bjørn Sten. Nylig var besøkende Ingar Andre Hagen og sønnen Iver Andre på museets utstilling.

– Min oldefar Ole Andreas Mælashagen var i aktiv tjeneste som arbeider i denne skifernæringen. Vi ser ham med hatt og skjegg i et brudd på et bilde ute i gangen her, forklarte Ingar Andre Hagen, som kan vise til minst to generasjoner arbeidere i egen familie som livnærte seg på skiferen fra Stjørdal. Det er nok mange i Stjørdal som har slekt tilbake knyttet til skiferindustrien som varte i over hundre år. I dag er kun Sorte skiferbrudd i drift.

Les forrige sak:
Gründerprisen skal spire i hjembygda

Verform-sjefen ga bort 20.000 til bygdas neste generasjon

Close