6 °C Stjørdal, NO
22/10/2018

Reise med Strømkarlen

Rødskjegg Stefan Johansson kan vi trolig skjenke den største ære for å dra med seg Nordens musikk til tyske Dresden, men også Christina Lutter i trioen, født i Thüringen Tyskland har spilt mye irsk musikk blant annet i bandet Flaxmill før nå Strømkarlen.

Sist oppdatert


De er på sin første norgesturne, besøker Førde, Hamar, Trondheim og Kristiansund. I Stjørdal inntok Strømkarlen Lokstallen, og Stefan Johansson, Christina Lutter og Guido Richarts sine tolkninger av nordiske stev og slåtter satt i en ramme også av fordums musikk fra tider med sjøfart ble tydelig godt mottatt. Irske sanger om kjærlighet og fortvilelse hadde trioen fanget godt inn i sine instrumenter. Guido på kontrabass, Lutter på fløyte og fele mens rødskjegg Johansson fra det svenske nord trakterte gitaren. Blant det utmerkede arrangement, fikk vi allerede i starten bli med på et stev med allsang. Lutters toner fra en Meråker-slått gjør det hele ytterligere større, og vi aner at John Sakshaug har vært fremme med sin torader og skjenket  gruppa disse tonene. Nederlandske “Visa” handlet om “å finne sitt indre” båret svalt og sårbart av Lutters smalfløyte. En ny irsk låt om mannen som elsket flere kvinner tonesatt av piano, fløyte og gitar ble avløst av irsk folkesang krydret med afrikanske kalimba-toner. 

 

Berøring og begeistring

På tross av at store deler av repertoaret er “hentede låter og slåtter” greier tydelig Strømkarlen å få med seg publikum, også ispedd noe iscenesatt humor. Låten fra Irland om seileren og sjømannen som får landkjenning og går hen og gifter seg med sin lenge utkårede, er sikkert også en eldre geografisk bestemt tradisjonell fremføring. Kontrabass, fele og gitar er kjerneinstrumentene sammen med irsk tromme, og “Vårvind” med sang om nettopp Strømkarlen satte på en måte kronen på verket. Da var vi igjen tilbake på Skandinavisk jord. Det varte ikke lenge før Maria og jesusbarnet i Betlehem fikk tekst og tone og reisen igjen gikk nordover med “Gjengangeren” fra Nord-Sverige. Kanskje Luleå, der gitarist Johansson har sine røtter. En litt mystisk sang som falt godt inn i halloween- kvelden. Selv om trioen forsøkte å avslutte den nesten to timer lange konserten som bare fløy av sted, fikk ikke den færøyske låten lov. Ekstranummer og store ovasjoner hørte med. Tre musikksjeler med masse bakgrunn og erfaring fra musikk, sang og instrumenter fylkte Lokstallen med toner denne kvelden en “spøkende halloween-mandag”. At Stjørdal kan huse slike artister låter bra i dobbelt forstand. En takk også til lokale støttespillere som ga trioen husly, slikt varmer dobbelt!




Les forrige sak:
Reindriftstyret samles

  Reindriftsstyret skal være faglig rådgiver i forvaltningen av reindriftsnæringen og […]

Close