9 °C Stjørdal, NO
21/09/2020

Ronny hadde flaks da han fikk vite om tilbudet han nå studerer

For mange er teknisk fagskole en godt bevart hemmelighet

FAGLIG PÅFYLL: Ronny Alexander Buland trives på skolebenken, men gleder seg til å komme i arbeid etter en eksamensperiode neste vår. FAGLIG PÅFYLL: Ronny Alexander Buland trives på skolebenken, men gleder seg til å komme i arbeid etter en eksamensperiode neste vår.

For mange er teknisk fagskole en godt bevart hemmelighet. Det har det trolig også vært ved Ole Vig videregående skole, selv om det som i dag heter Trøndelag Høyere Yrkesfagskole holder til i samme bygningsmasse.

– Jeg hadde flaks. Da jeg gikk videregående her ved Ole Vig, hadde jeg en lærer som hadde studert ved fagskolen. Det var sånn jeg fikk vite om tilbudet, rent tilfeldig, sier Ronny Alexander Buland.

Studenten fra Skjelstadmarka er ikke alene om å være uvitende om studiemuligheten for faglærte i yrkesfag. Kunnskapsminister Guri Melby besøkte nylig fagskolen, og innrømmet at hun ikke hadde visst om studietilbudet før hun ble valgt inn på Stortinget. Melby er utdannet lærer.

Heller ikke ved Ole Vig har de trolig vært dyktige nok til å informere ungdomsskoleelever og yrkesfagelever om tilbudet som i dag heter Trøndelag Høyere Yrkesfagskole, men som tidligere gikk under navnet teknisk fagskole.

– Mange yrkesfagelever vet ikke at det finnes en fagskole i samme bygning. Da jeg begynte på fagskolen i fjor høst trodde noen elever at jeg var kommet tilbake på skolen for å ta påbygning, sier Buland, som er heltidsstudent ved anleggslinjen.

VIL BLI MER SYNLIG: Dette firkløveret vil gjerne fremsnakke yrkesfagskolen i Stjørdal for at flere skal bli klar over muligheten for å få tatt en høyere yrkesfagutdanning. Fra venstre: Stig Jakobsen, Asgeir Finserås, Kari Anita Furunes og Ronny Alexander Buland.
VIL BLI MER SYNLIG: Dette firkløveret vil gjerne fremsnakke yrkesfagskolen i Stjørdal for at flere skal bli klar over muligheten for å få tatt en høyere yrkesfagutdanning. Fra venstre: Stig Jakobsen, Asgeir Finserås, Kari Anita Furunes og Ronny Alexander Buland.
– Hodet mitt fungerer

Studenten er fortsatt ansatt ved Peab Anlegg, men kroppen taklet ikke den harde fysiske jobben.

– Jeg får ikke lenger til å jobbe i en grøft 12 timer om dagen. Jeg er fortsatt ansatt i Peab, men er nå på omskolering. Hodet mitt fungerer, og jeg vil gjerne bruke den kompetansen jeg har men på en annen måte enn tidligere, sier han.

Buland skal etter endt skolegang og med 120 studiepoeng i kofferten tilbake til Peab. Da kan han komme på andre siden av bordet, som han selv kaller det.

– Mange av dem som er studenter her går rett inn i prosjektlederjobber i mindre firma, men i større selskaper som riksentreprenører starter de gjerne som formenn eller anleggsledere. Drømmen min er fortsatt å være ute og få styre på anleggene, men fra et annet perspektiv.

Buland mener fagskolestudenter er en viktig ressurs for bransjen.

– Jeg vil ikke si noe galt om dem som har tatt en bachelor- eller en mastergrad, vi trenger også dem, men bedriftene har behov for ledere med erfaring fra bransjen. De trenger ikke bruke tid på å forklare oss. Vi kjenner bransjen, ettersom vi kommer derfra, sier han.

1000 studenter

Ved de syv avdelingene rundt om i Trøndelag, som er underlagt Trøndelag Høyere Yrkesfagskole, finner vi 1000 studenter. Hovedkontoret ligger i Stjørdal hvor Odd-Inge Strandheim er rektor. Fagskolen i Stjørdal befinner seg i etasjen over Stjørdalshallen og huser 240 studenter, som spiser nistematen i kantina ved Ole Vig videregående skole vegg-i-vegg.

Skolen tilbyr utdanning innen bygg-, anlegg- og bergteknikk, klima, energi og miljø i bygg, teknikk og industriell produksjon og reiseliv. Flere av utdanningene tilbys på både heltid og deltid.

Totalt er 13 lærere ansatt, men i tillegg leier skolen inn kompetente undervisere slik at antall årsverk er enda høyere.

De fleste som søker opptak ved yrkesfagskolen har et fagbrev fra før, men et relativt stort mindretall har også fått innpass med bakgrunn i relevant realkompetanse.

– At vi ikke har vært så kjent har vært et symptom på hva som har skjedd de siste 30 årene. Både foreldre, skoleverk og politikere har lagt til rette for studiespesialisering, og trappet ned yrkesfag.

Stig Jakobsen er lærer ved fagskolen, og mener det finnes flere grunner til at arbeidsplassen hans ikke har vært så synlig. Skolen selv kunne sikkert gjort mer for å markedsføre seg, og i enkelte bransjer har de lyktes godt med å synliggjøre tilbudet.

– Her i Stjørdal har vi jobbet mot rådgivere både på videregående skole og på ungdomsskolene, og prøvd å få både elever og foreldre informert før de begynner på videregående, sier han.

– Mer synlig

Asgeir Finserås er rådgiver ved Trøndelag Høyere Yrkesfagskole. Han mener det er fremgang å spore når det gjelder synliggjøring av tilbudet.

– Tidligere var vi syv små enheter gjemt inne i skolene, men etter at vi ble sammenslått er vi blitt langt mer synlig i fylket. Mange flere kjenner oss nå, sier han.

Fagskolesystemet er budsjettmessig underlagt fylkeskommunen, men får direkteoverføringer fra statsbudsjettet. Styreleder for fagskolesystemet i Trøndelag er Kari Anita Furunes. Den tidligere Meråker-ordføreren er i dag hovedutvalgsleder for utdanning i Trøndelag fylkeskommune. Den tidligere fysioterapeuten er opptatt av å fremsnakke fagskolen.

– Politisk har det vært en dreining over mot yrkesfag. I dag er vi nummer tre blant fylkene hvor flest elever velger yrkesfag. Vi har lenge ønsket å satse mer mot yrkesfag, og som en forlengelse av det er det viktig å styrke fagskolen. Vi har lenge jobbet politisk for å få løftet tilbudet og få flere studieplasser, sier hun.

Vil skreddersy undervisningsopplegg

Furunes sier selv hun ble «presset» inn i en akademisk utdanningsvei da hun gjorde sitt valg, og mener det langt fra er sikkert at hun hadde valg samme utdanningsløp nå som hun gjorde den gang. Derfor vil hun bidra til å markedsføre yrkesveien og yrkesfagskolen, som for mange fortsatt er ganske så ukjent.

– Det er viktig å synliggjøre tilbudet, og vi ser behovet for styrking av fagskolen på grunn av ny kompetanse og dreining i næringslivet. Man kan velge en yrkesfaglig vei på videregående og likevel få tatt en høyere utdanning gjennom fagskolesystemet, sier hun.

Furunes ønsker også at yrkesfagskolene skal bli enda dyktigere til å tilby det næringslivet etterspør.

– Vi vil ha utvikling, og vil se om det er behov for nye retninger og linjer. Blant annet vil vi se på muligheten for å skreddersy opplegg i forhold til enkeltbransjers behov, sier hun.

Les forrige sak:
Ble kronet med seier etter fantastisk opphenting

Snudde kampen i andreomgang

Close