4 °C Stjørdal, NO
19/12/2018

Rørende enighet blant lokalpolitikerne

Dessverre bare halvfull sal på Ljosheim under landbrukets dag, men engasjementet var til gjengjeld stort.

 

Møteleder Ole T Hofstad gjorde et tappert forsøk på å få litt temperatur inn i paneldebatten under landbrukets dag på Ljosheim lørdag, men måtte finne seg i at alle debattdeltagerne, fra samtlige partier, ønsket å fremstå som landbrukets gode talsmenn.

Alle deltagerne, ja til og med Fremskrittspartiets Ola Morten Teigen, mente at landbruksnæringa er svært viktig, og ga til og med uttrykk for at han var uenig med sin egen partileder med tanke på partiets ønske om et dramatisk kutt i overføringene av midler over statsbudsjettet. Fra salen ytret både nyvalgt styremedlem i Nord-Trøndelag Bondelag, Trond Hodne og leder i Stjørdal Landbruksforum, Hågen Raaen, at Jens (Stoltenberg) dessverre ikke forstår så mye av landbrukspolitikken i distriktene. Ola Morten Teigen tok tak i disse uttalelsene, og la til at det nok ikke bare er Jens som har litt problem med forståelsen, men også Jensen (Siv).

 

Hågen Raaen mente det var vanskelig under dagens forhold, å anbefale neste generasjon å ta over gårdsdrifta. – Til det er situasjonen for usikker.

 

Mye vilje men lite makt
Da Rune Hegge (SV) i sin innledning blant annet talte varmt for en reduksjon av byråkratiet innen landbruksforvaltningen, så repliserte en nesten oppgitt møteleder med at, slike uttalelser skal da ikke komme fra Hegge og SV, men fra Teigen og Frp. – Hvor blir det av partiskillene.

Mange gode intensjoner ble selvsagt lagt for dagen under lørdagens paneldebatt, men det man kan konkludere med, og som riktignok også de fleste i panelet nevnte, er at brorparten av de viktige avgjørelser som påvirker bondens inntekt, tas på et langt høyere nivå enn det kommunale. Oppfordringen fra salen ble derfor stort sett at representantene fikk ta med seg innspillene til sine representative landsmøter.

Kornbonde Arnfinn Leirfall kom med et hjertesukk på sin egen og næringas vegne. – Vi drukner i søknadsskjemaer sukket Bjertemsbonden. 

 

Verdifull dyrkajord
Det som derimot kan påvirkes, og i de fleste tilfeller avgjøres lokalt, er arealfordeling. Dette temaet fikk da også en stor plass under debatten. Stjørdal Kommune, som er landets åttende største jordbrukskommune målt i antall bruk, har i enkelte av de siste årene figurert på listen over landets verstingkommuner med tanke på nedbygging av dyrka jord. Ordfører Johan A Elverum hevdet allikevel at jordbruksareal i drift, har vært stabilt i Stjørdal gjennom de siste 40 årene. Spesielt Rune Hegge (SV), og Gunnar Uglem (MPG) ga uttrykk for at det blir svært viktig i tiden fremover, både å slå ring om dyrkajorda, og det å opprettholde en egen matproduksjon. Hegge sa at med 2 – 3 milliarder flere mennesker i løpet av noen tiår, og økt kjøpekraft i mange U-land, så er det ikke gitt at vi kan importere billig mat fra andre deler av verden. – Vi skryter av at vi bremser nedbygginga av dyrkajord, men det er ikke nok. Vi må øke mengden dyrkajord for å produsere tilstrekkelig mengde mat i fremtiden. Skal det bygges nye veger, så bør det være mange ganger så dyrt å kjøpe dyrka mark i forhold til utmark, for å dekke det behovet.

Sterkt fokus på økonomi
Mye av innspillene fra gårdbrukerne i salen, gikk selvsagt på økonomien i landbruket. Store investeringsbehov og økte råvarepriser gjør at rekrutteringen byr på alvorlige problemer. – Under dagens forhold er det vanskelig å anbefale neste generasjon å satse på landbruket, mente Hågen Raaen fra Skjelstadmark. – Til det er fremtidsutsiktene alt for usikre. Personlig tror jeg ikke lenger på økt tilskudd. Derfor må prisene opp. Også Rune Hegge hang seg på sistnevnte uttalelse og sa at prisene må opp. – mat er i mange tilfeller for billig, og dessuten tror jeg ikke at bonden ønsker å leve av tilskudd. Det gjør noe med selvfølelsen.

Tore Rømo, og hans stab ved Næringsavdelinga i Stjørdal Kommune, fikk uvant mye lovord fra landbruksnæringa.

 

Håpløs overregulerng
Gårdbruker Arnfinn Leirfall kom med et hjertesukk for sin egen og hele bondenæringa sin del. – Det sies at vi som gårdbrukere skal være litt snekkere, litt elektrikere, litt rørleggere og så videre, men mest av alt må vi være kontorarbeidere. For nesten hver ting vi skal foreta oss, så må vi gjennom en ufattelig mengde med søknadsskjemaer. Og i tillegg møter vi så mye rare begrensninger innenfor regelverket. Personlig søkte jeg Innovasjon Norge om tilskudd til å bygge kombinert lager, redskapsbygg og korntørke. Svaret var at et slikt bygg fantes det ikke noen tilskuddsordning for. ”Men kan du ikke starte med noe annet også da. For eksempel lefsebaking?”. Det ville selvfølgelig utløst tilskudd.

Også Odd Erik Rødde var enig med nevnte Leirfall. – Som bønder må det være mulig å leve av gårdsdrifta uten å holde på med all mulig annen ”dilldall”.

Oddvar Vigdenes representerte en av arrangørene, nemlig Hegra Sparebank. Han mente at signalene om tiltak for økt lønnsomhet som kommer i den nye landbruksmeldinga som legges frem 14. april, blir alt for puslete. – Næringa trenger noe som virkelig monner. Det er umulig å tenke seg et landbruk i Norge uten en stor grad av offentlig støtte. Landbruk må sees på som en del av samfunnets infrastruktur.

Før paneldebatten hadde både fylkesrådsleder Alf Daniel Moen, og næringssjefen i Stjørdal Kommune hvert sitt innlegg som begge tydeligvis traff næringas utøvere hjemme. Gårdbruker Jon Magne Bremset sa i sin avslutningstale at han aldri hadde hørt så positive signaler fra den kanten, som nettopp fra Tore Rømo og hans stab i næringsavdelinga i Stjørdal Kommune.

Les forrige sak:
I snøkavet på Værnes gjorde crew en sporty markering utenfor flyet etter første landing på Værnes.
Ny tysk rute fra Værnes

  Lufthansa startet søndag sin første flyvning mellom Værnes og Frankfurt. […]

Close