11 °C Stjørdal, NO
21/08/2019

Satser 100 millioner på kraftutbygging

Meraker Brug bygger kraftverk i Gudåa og Reinåa

LANGVARIGE INNTEKTER: Per Hembre i Meraker Brug ser frem til å starte kraftproduksjon i Reinåa og Gudåa neste vår. LANGVARIGE INNTEKTER: Per Hembre i Meraker Brug ser frem til å starte kraftproduksjon i Reinåa og Gudåa neste vår.

To kraftverk er i ferd med å reise seg i utløpet av elvene Gudåa og Reinåa. Investeringer på over 100 millioner kroner må på plass for at de to kraftstasjonene samlet hvert eneste år skal kunne produsere rundt 25 gigawattimer (GWh).

– Målet er at småkraftverkene skal settes i drift før vårflommen neste år, forteller Per Hembre, daglig leder i Meraker Brug.

Dermed avsluttes et langt kapitel i brukets historie for å kunne starte opp med kraftproduksjon. Det har lenge vært ønsket, men vindmølleparken i Kopperå ble skrinlagt for tre år siden og dermed sto hjørnesteinsbedriften igjen med to sideelver til Stjørdalselva som mulige alternativ for strømproduksjon.

– Vi jobbet parallelt med begge prosjektene, og med småkraftverkene begynte vi arbeidet for elleve-tolv år siden. En av grunnene til at det tok så lang tid, er at vi første gang fikk avslag på kraftverket i Gudåa. Vi måtte redusere vannfallet for å få utbyggingen godkjent, sier Hembre. (Artikkelen fortsetter under bildet)

REINÅA KRAFTVERK: Kraftstasjonen i Reinåa ligger like ovenfor E14, og vil ikke ruve i terrenget. Grunnarealet er kun drøyt 100 kvadratmeter, og bygningen vil bli kledd i trepanel og vinduer.
REINÅA KRAFTVERK: Kraftstasjonen i Reinåa ligger like ovenfor E14, og vil ikke ruve i terrenget. Grunnarealet er kun drøyt 100 kvadratmeter, og bygningen vil bli kledd i trepanel og vinduer.
Fjelltuneller

Det er NVE som godkjenner konsesjonene om utbygging, og det er en omfattende og tidkrevende prosess som ligger bak en endelig aksept. Utbyggingsarbeidet ble startet i september 2018, og før oppstart måtte Hembre & co ta hensyn til strenge miljøkrav.

Rørgatene til de to kraftverkene fra inntaksdammen er 1,4 kilometer for Gudåa, som har en fallhøyde på 250 meter. 1,8 kilometer fordelt på 355 fallhøydemeter er tallene for Reinåa, men ikke en eneste rørbit vil synes i naturen. Blant annet skal til sammen på begge prosjektene 1.750 meter fjellsjakt bores for å legge rørene i, mens resten av rørene plasseres i nedgravde grøfter.

Coop Storlien artikkelnivå

– Vi har hugget bort skogen i en trasé med en bredde på mellom 20 og 30 meter, hvor vi har gravd grøfter som vi plasserer rørene i. Traseen vil bli synlig, men vil vokse igjen i løpet av noen år. På de øverste delene av begge rørgater må vi bore fjelltuneller til å legge rørene i, ettersom vi opererer i et skrint furuterreng med fjellunderlag, sier Hembre.

Heller ikke laksen blir berørt av utbyggingen.

– Begge kraftstasjoner ligger ovenfor lakseførende strekning, sier han. (Artikkelen fortsetter under bildet)

TRASEEN: For å legge rørgatene under overflaten, måtte Meråker Kraft felle trær og bygge en trase. Om noen år vil denne gro igjen. Øverst på bildet ser vi inntaket til fjelltunellen til rørgata ved Reinåa.
TRASEEN: For å legge rørgatene under overflaten, måtte Meråker Kraft felle trær og bygge en trase. Om noen år vil denne gro igjen. Øverst på bildet ser vi inntaket til fjelltunellen til rørgata ved Reinåa.
Stopper vannet

Det vil heller ikke bli bygd store damanlegg ved vanninntaket til rørgatene.

– Dammene vi benytter er små, og har ikke magasinerende effekt. Det er kun inntaksdammer for å roe og samle vann før det blir sendt inn i rørgatene. I praksis blir det ingen regulering, sier Hembre.

Hvis noen skulle være redd for at det ikke blir sendt nok vann ned elveleiene, setter konsesjonskravene en stopper for et for vidløftig uttak. I Reinåa er minstevannføringen i elva satt til 140 liter pr. sekund i sommerhalvåret og til 20 liter resten av året. I Gudåa er tallene henholdsvis 170 og 85 liter.

– Vi er pålagt å slippe vann i elva, og det betyr at hvis naturlig tilsig er mindre enn pålagt minstevannføring så står kraftverkene stille. Øker vannmengden, starter kraftproduksjonen opp igjen, men da produserer vi mindre enn hvis det er mye vann. Vi har valgt å benytte en Pelton-turbin i kraftstasjonene. Den justerer fleksibelt produksjonen etter vannføringen, sier han.

Dekker alle husstander i Meråker

Selve kraftstasjonene blir liggende like ved E14, og det skiller i luftlinje kun en kilometer mellom dem. Reinåa er det vestligste av anleggene, og ligger like nedenfor Gudå sentrum. Kraftstasjonene vil ikke ruve i terrenget, og grunnflaten er kun på drøye 100 kvadratmeter og vil bli dekket av trepaneler og vinduer.

Inne i stasjonen finnes turbinen, en generator og transformator i tillegg til en styringsenhet. I Gudåa Kraftverk er produksjonsmålet satt til 11,2 GWh i året, mens i Reinåa er målet å produsere 14 GWh. Til sammen tilsvarer det strøm nok for rundt 1.260 husstander.

– Det betyr at de to kraftverkene leverer like mye som strømbehovet for alle husstander i Meråker, og tilsvarende Statkraft Varme sitt anlegg på Evja i Stjørdal. Der mener jeg å ha hørt at de produserer mellom 23 og 24 GWh årlig, sier Hembre. (Artikkelen fortsetter under bildet)

UT I ELVA: Fra kraftstasjonen går det en utløpstunell som sender vannet tilbake til elven etter at den har vært gjennom turbinen.
UT I ELVA: Fra kraftstasjonen går det en utløpstunell som sender vannet tilbake til elven etter at den har vært gjennom turbinen.
Store investeringer

Totalt vil investeringene for begge kraftverk komme seg på i overkant av 100 millioner kroner. Kraftverkene eies av Meråker Kraft AS, som igjen eies av Clemens Kraft (65 prosent) og Meraker Brug med 35 prosent. Clemens Kraft er eid av Opplysningsvesenets fond, og er en stor aktør i utbygging av småkraftverk rundt om i landet.

Meråker Kraft må betale for å få bruke vannet i elvene til kraftproduksjon gjennom en falleieavtale med Meraker Brug.

– Det betyr at bruket umiddelbart får tilført årlige inntekter ut i fra en prosentsats av kraftproduksjonen. Summen vil variere i forhold til om det er et bløtt eller et tørt år, og nivået på strømprisene i markedet, sier Hembre.

– Evigheten som perspektiv

I tillegg vil bruket på sikt få inntekter i form av utbytte når kraftstasjonene begynner å levere overskudd.

– Når kraftverkene genererer overskudd, vil det bli grunnlag for å betale utbytte hvor bruket da vil få 35 prosent. Gjeldsbelastningen er størst i begynnelsen av småkraftinvesteringsprosjekter, og likviditeten er da mest under press. Vi har evigheten som perspektiv, og etter hvert blir dette en svært interessant investering for bruket. Vi kan generere kontantstrøm inn i evigheten, sier Hembre.

Om noen tiår vil begge kraftverkene bli ført tilbake til Meraker Brug i sin helhet.

– Gjennom en privat hjemfallsavtale vil kraftverkene etter 60 år overføres til bruket, hvor vi blir 100 prosent eier av anleggene, sier han.

Gir ringvirkninger

Kraftverkene vil etter hvert bli god butikk for Meraker Brug, men det vil også bety mye for kommune og lokalt næringsliv.

– Anleggene vil generere inntekter til kommunen i form av eiendomsskatt, og det vil skape arbeidsplasser. Det blir ikke mange årsverk, men kraftstasjonene krever tilsyn, drift og vedlikehold som vil komme lokale bedrifter til gode, sier Hembre.

Les forrige sak:
Ikke akkurat brede smil og hemningsløs jubel, men Blink-juniorene vant sin første kamp i Dana Cup med 3-2 over Stathelle og omegn. Asle Hastadklev (t.v.) scoret to mål og Geir Rune Sletvold ett. (Foto: Privat)
Pangstart i dansk storcup

Seks lokale lag kjemper mot lag fra hele verden

Close