8 °C Stjørdal, NO
15/06/2021

Satser på ost i fjellbygda: – De gode tilbakemeldingene gir meg motivasjon til å fortsette

Ann-Ingeborg Johnsen startet osteproduksjon for to måneder siden

Produksjon av ost er et håndverk og Ann-Ingeborg Johnsen gir osten kjærlig behandling. Produksjon av ost er et håndverk og Ann-Ingeborg Johnsen gir osten kjærlig behandling.

24. februar ble ystekaret fylt for første gang, og en vellykket prøveproduksjon ble godt mottatt i markedet. Nå satser Ann-Ingeborg Johnsen på å få etablert sin egen arbeidsplass på Per-Hansagarden i Græsligrenda i Tydal.

Av Arne Brunes

Per-Hansagarden Gardsysteri er det eneste i sitt slag i Neadalsføret. 19. april tikket den første bestillingen inn, en milepæl for det lille gardsysteriet. En prøveproduksjon var gjennomført av ulike produkter for å teste markedet. Den ene er ”Gardsost” som er en halvfast ost som har ligget på modning i et par måneder. ”Gardskremost” er en kremaktig og passe syrlig naturlig kremost. I tillegg lager hun ”Gardsyoughurt”.

– Når vi får positiv tilbakemelding med ny bestilling, tyder det på at produktene har falt i smak, og gir en motivasjon til å fortsette, sier Ann-Ingeborg Johnsen, smilende.

Hun ser for seg en framtidig osteproduksjon av 500 liter melk per uke. På årsbasis vil det gi om lag 2,5 tonn ost til forbrukerne.

Dagene går raskt unna for Ann-Ingeborg Johnsen og Knut Arild Græsli med barna Håkon og Ingeborg Johanne.
Dagene går raskt unna for Ann-Ingeborg Johnsen og Knut Arild Græsli med barna Håkon og Ingeborg Johanne.
Råvarer fra samdrifta

Johnsens samboer, Knut Arild Græsli (35), kjøpte gården Græsli Søndre av sin onkel i 2010. Gården blir i dagligtale benevnt Per-Hansagarden. Den har vært i familien mer eller mindre i et halvt tusen år.

Siden 2002 har gården hatt samdrift med nabogården Jensgarden, som drives nå av Ola Morten og Marthe Græsli. Den driftes nå i dag som Græsli Samdrift DA. All produksjon av melk og kjøtt ble samlet i et nybygd fellesfjøs. Melkekvoten er dags dato på 328 tonn.

Driftsbygningen på Per-Hansagarden ble stående tom, ombygget og tatt i bruk til eggproduksjon og gårdsutsalg av egg. Etter hvert ble driften med egg avsluttet.

Det er mye handtering før en ost når forbrukerne. Ann-Ingeborg Johnsen har allerede fått gode tilbakemeldinger.
Det er mye handtering før en ost når forbrukerne. Ann-Ingeborg Johnsen har allerede fått gode tilbakemeldinger.
Kommunen startet prosessen

I 2011 kom Johnsen flyttende til gården, fra en enebolig i Øverbygda i Selbu, men hun var ikke ukjent med gårdsarbeid. Utdannelsen gikk via Vg1 naturbruk i Selbu til Skjetlein og hestefag. Hun har tatt bachelor i ernæring og har et fagbrev som helsefagarbeider. En sommer jobbet hun på Selbu Meieri.

– Jeg var med på et mobiliseringsmøte i Tydal kommune, der vi skulle se på muligheter for å bruke tomme driftsbygninger, og fikk en tanke om å starte et gårdsysteri. Med hjelp via kommunen fikk jeg et etableringstilskudd fra Innovasjon Norge på 120.000 kroner på slutten av 2016. Stønaden var beregnet til kurs- og kompetanseheving. Videreutvikling gikk til etablereropplæring på Røros og hospitering på ysteri i Vingelen, Orkdal og Inderøy, sier den ferske osteprodusenten.

Per-Hansagarden kan friste kundene med flere produkter.
Per-Hansagarden kan friste kundene med flere produkter.
Bygde om driftsbygningen

Familien økte etter hvert, og to barn så dagens lys i løpet av 20 måneder, Håkon (5) og Ingeborg Johanne (3). Ysteriplanene ble forskjøvet, men ikke lagt bort. Johnsen søkte Innovasjon Norge på nytt vinteren 2020 og fikk tilskudd på 265.000 kroner til et bedriftsutviklingskonsept.

Turen gikk blant annet til Sogn jord- og hagebruksskule i Aurland for videre perfeksjonering. Driftsbygningen på Per-Hansagarden ble ombygget til ysteri for anslagsvis 200.000 kroner, pluss en betydelig egeninnsats, og med god hjelp fra en oppegående kårkaill. Et brukt ystekar på 300 liter ble innkjøpt, og dermed var prøveproduksjonen i gang.

Det tar tid for å få opp et lager av betydning. Ann-Ingeborg Johnsen viser den spede begynnelse. Den halvfaste osten selges ofte i pakninger på 200 gram.
Det tar tid for å få opp et lager av betydning. Ann-Ingeborg Johnsen viser den spede begynnelse. Den halvfaste osten selges ofte i pakninger på 200 gram.
Arbeidsom produksjon

Johnsen frakter selv melka fra samdriftsfjøset. Ystekaret blir fylt, og da er det å belage seg på en full arbeidsdag.

– De første tre-fire timene går med til pasteurisering, og jeg rører selv. Etter hvert vil jeg ordne det slik at det blir mekanisk og jeg kan gjøre andre oppgaver og bare sjekke jevnlig. Videre blir det tilsatt syrekultur og etter at det har stått litt tilsettes løype.

Annenhver dag blir osten vasket og snudd. Hovedproduktet skal etter hvert bli halvfast modningsost. Ingen ost blir hundre prosent lik den andre. Ost blir til ved “learning by doing”.

– De eldste ostene er nå kommet på modningsplank, og de yngste er kommet ut av saltlaken. Nå skal de vaskes, snues og stelles til de er salgsklar om en måneds tid. Responsen på osten har vært helt fantastisk – og noen av dem er allerede bestilt bort, sier gründeren.

Offensiv tankegang

Facebook har i starten vært den viktigste salgskanalen.

– Vi ser for oss å bli med ganske snart i REKO-ringen for Neadalsføret, og en mulighet til å etablere eget gårdsutsalg. Drømmen er at dette skal bli en arbeidsplass til å leve av, og på sikt ha mulighet til å ansette flere. Jeg tenker at dagens lokaliteter kan erstattes med noe større. Det handler om å gjøre arbeidshverdagen lettere, og bygge seg oppover, sier Johnsen.

Per-Hansagarden Gårdsysteri satser på å bli en viktig brikke i Smaken av Sylan, der flere tilbydere av lokalprodukter ønsker å promotere seg under en felles paraply.

Ann-Ingeborg Johnsen hadde litt til overs og lager like godt en hjerteformet ost.
Ann-Ingeborg Johnsen hadde litt til overs og lager like godt en hjerteformet ost.
Uka føles kortere

Mannen Knut Arild Græsli er utdannet elektriker og energioperatør. I ti år har han jobbet i Statkraft, og de siste to år for Linjepartner.

I samdrifta har familiene ansvar annenhver uke, og der deltar både Ann-Ingeborg Johnsen og Knut Arild Græsli på lik linje.

– Ved å starte arbeidsperioden fredag morgen imot helg, føles det mye kortere enn om vi skulle skiftet mandag morgen, konkluderer de.

Om sommeren sender samdrifta en del av melkekyrne til seters på Løvøya, mellom Ås og Stugudal. På samdrifta i Græsli kan en dermed konsentrere seg i større grad med sikring av vinterfôr. I gode sesonger er det mulig å høste i tre omganger med rundballproduksjon.

Les forrige sak:
Jentene på tunet får sommerjobbtilskudd for fem ungdommer i sommer. Foto: Privat
Bedrifter som vil sysselsette ungdommer fikk tilskudd

- Vi vil gjøre det enklere for dem å få tak i sårt tiltrengt arbeidskraft

Close