18 °C Stjørdal, NO
10/08/2020

Siste ord er snart sagt

– Veien fra en halv Andreas i 1986 til ni-ti ansatte i dag har vært enorm

«SKRUR AV STEMMEN»: Andreas Reitan har vært synonymt med Nea Radio siden høsten 1985. 35 år som redaktør nærmer seg slutten for mannen med den radiovennlige stemmen.

Tillatelsen han fikk for å sende lokalradio i ti dager har nå vart i 35 år. Radioentusiasten Andreas Reitan har vært redaktør i Nea Radio like lenge. Men nå demper han volumet.

– Veien fra en halv Andreas i 1986 til ni-ti ansatte i dag har vært enorm. Det er jo et eventyr, sier Andreas Reitan.
Stemmen til mannen du garantert har hørt på en radio nær deg nærmer seg pensjonsalder. Det som startet som en idé ved Peder Morset folkehøgskole har vokst seg til å bli en av landets aller største lokalradioer. Veien har vært humpete, men nå er humpene færre og mindre. Redaktøren som snart takker for seg i stillingen, overleverer en velvoksen radiobaby til neste kvinne eller mann.
– Det er jo nesten skremmende å høre hvor mange som lytter på oss. Men det er veldig artig altså. For all del, slår Andreas Reitan fast.
Han er opptatt av media, han er glad i Neadalen og han elsker folk.
– Det er folk som betyr noe, det er folk som driver samfunnet framover. Jeg tror alle folk har noe interessant å snakke om, sier Reitan.

Korttidsradio

Han spoler tilbake. Til høsten 1985. Trondheims-karen Andreas Reitan var lærer i media valgfag ved Peder Morset folkehøgskole.
– Media den gangen var å lage skoleavis. Men det spesielle med elevene våre var at de ikke nødvendigvis var så flinke til å skrive, men de kunne snakke. Samtidig, i storpolitikken, åpnet landets første «rene» kulturminister Lars Roar Langslet opp for nærradiokonsesjoner. Da søkte vi, i samarbeid mellom våre elever og Selbyggen og enkelte andre, om en korttidskonsesjon for å sende nærradio i Selbu i ti dager, sier Reitan.

Folkekrav

Lokalradioen, og merkevaren, Nea Radio var skapt. Det ble et «folkekrav» om mer, og det ble satt i gang andelstegning for å etablere en mer permanent lokalradio. Nea Radio gikk opp nye ruter. Som første nærradio i landet fikk de konsesjon for å sende i to kommuner, ettersom Selbu og Tydal var så tett på hverandre som et eldgammelt ektepar.
– Så har det ballet på seg da. Holtålen, Røros, og nå store deler av Trøndelag. Så gjorde vi et forsøk på Nord-Østerdalen. Det holdt på å ta livet av oss. Men nå er vi der vi er, som en av de største lokalradioene i landet. Veien fra en halv Andreas i redaktørstilling fra sommeren 1986 til i dag, ja, det er litt av en utvikling, sier radioredaktøren med vekt på «litt».

Nærradioenes stemme

Han snakker om oppturene. Men nedturene har nok i sum vært like mange.
– De fleste har handlet om «pæng». Nord-Østerdal-satsingen holdt på å ta knekken på oss, og det har hele tiden vært en kamp for likeverd i medielandskapet. Hvorfor skal ikke lokalradioer få samme støtte, og være like viktige, som lokalaviser, sier Andreas Reitan.
Det gode svaret på det venter han fortsatt på, men kampen har han kjempet hele veien. Han har ikke bare vært Nea Radios stemme i radioen, han har også vært en av de viktigste og tydeligste stemmene til norske lokalradioer i de offentlige debattene.

Varmt

Det er stemmen, det er samtalen, de interessante samtalene, lyttingen. Andreas Reitan er klar på at han aldri har vært en «revolverjournalist», men den gode samtalen behersker han.
– Jeg er genuint interessert i mennesker, jeg liker journalistikk og radiomediet. Radio er det varmeste mediet, – stemmen blir så viktig. Det er jo en klisje, men den er helt sann; det er faktisk radio som har de beste bildene. Du kan fritt skape dem selv, sier Andreas Reitan.

Ekstra glad i tydalingene

Han innrømmer det blir rart å bli pensjonist, men understreker at «det er ei tid for alt». Den tida er rett rundt hjørnet for hans del. Nøyaktig når han slutter som redaktør er ikke avklart, men han er litt i «nedtrappingsmodus». Det betyr enda flere timer og dager på hytta i Stugudal, og i fjellene i området.
– Jeg er glad i hele Nea-dalføret, så jeg blir boende i Selbu og mye på hytta i Stugudal. Jeg kan vel si det, tror du ikke, at jeg er ekstra glad i folkene i Tydal. Det er noe befriende direkte med dem, sier Andreas Reitan.
Han ser fram til framtiden, – både for den voksne babyen Nea Radio og for pensjonisten Andreas.
– Kanskje jeg skal finne fram gitaren igjen og spille litt med gamle venner. Vi får se. Ellers har jeg fullt og topp turutstyr.

Damen i Brekken

Andreas Reitan har jobbet mange årsverk for Nea Radio. Mange flere enn de han har vært ansatt i, og fått betalt for. For det å være nærradioredaktør er ikke å jobbe 7,5 timer hver dag, – det er en livsstil.
– Uten det lille ekstra hadde det ikke vært mulig og holdt liv i radioen, sier Reitan.
Han forteller om søvnløse netter om hvordan de skulle klare seg gjennom kommende dag og uke, men mange av disse forsvant da de gjorde en «genistrek» for fire-fem år siden.
– Jeg var både redaktør og daglig leder, men da vi ansatte Stian (Elverum) som daglig leder gjorde vi noe veldig lurt, sier Nea-stemmen.
Forresten en stemme som vi nok fortsatt får høre på lokalradioen, men etter hvert bare fra de lystbetonte jobbene han selv bestemmer seg for å gjøre. For livet er radio og radio har vært livet for Andreas Reitan, som er glad for at hans jobb har betydd mye for mange opp gjennom årene.
– Det har vært mange hyggelige tilbakemeldinger. Av mange husker jeg aller best at ei dame fra Brekken ringte en dag for mange år siden. «Je har bærre dåkk je», sa hun. Det gjorde sterkt inntrykk og det gjorde jobben min og vår enda viktigere for meg.

 

Les forrige sak:
Lokal blikk og ventilasjon

- Vi prøver alltid å være hjelpsomme med råd i byggeprosessen

Close