9 °C Stjørdal, NO
17/09/2021

Header-Bingo-uten dato
Spar Hegra uke 37

Skal finne ut hva pandemien har gjort med folks helse: – Kan ha hatt mange interessante konsekvenser

Håvard Kjesbu Skjellegrind og Kristian Hveem er i gang med en ny HUNT-undersøkelse

Prosjektlederne Håvard Kjesbu Skjellegrind (t.v.) og Kristian Hveem er i gang med nok en HUNT-undersøkelse som skal gi svar på hvordan koronapandemien har påvirket folks helse. Prosjektlederne Håvard Kjesbu Skjellegrind (t.v.) og Kristian Hveem er i gang med nok en HUNT-undersøkelse som skal gi svar på hvordan koronapandemien har påvirket folks helse.

For fire år siden deltok flere tusen personer i HUNT 4-undersøkelsen. Nå blir de som deltok i undersøkelsen invitert inn på ny. Målet er å finne svar på hva pandemien har medført.

Tirsdag 31. august var det duket for åpning av to nye undersøkelser ved feltstasjonen i Stjørdal. En av dem som møtte opp var ordfører i Stjørdal, Ivar Vigdenes, som er en av 8000 stjørdalinger som nå blir invitert inn til den nye undersøkelsen HUNT covid.

– Alle har ikke blitt invitert inn enda, det vil bli gjort puljevis. Vi kommer til å undersøke frem til midten av november, forklarer prosjektleder og rådgiver for HUNT, Vigdis Belbo.

Konsekvensene

Da pandemien satte fart i Kina var det kun måneder etter at Hunt 4-undersøkelsen her til lands var avsluttet. Kristian Hveem, professor og prosjektleder ved NTNU, hadde da undersøkt folks helse i to år.

– Det var blitt tatt blodprøver, genetiske analyser og annet som risikofaktor for sykdom, også er det omstendighetene rundt som setter i gang et fenomenalt eksperiment. Alle ble bedt om å gå hjem og holde seg der, holde avstand og det kan ha hatt mange interessante konsekvenser, mener han.

Det ble deretter gitt en stor bevilgning fra Forskningsrådet og NTNU, til å sette i gang to HUNT-undersøkelser. Den ene var HUNT covid, den andre Hunt aldring.

– Det var cirka 53.000 som deltok i Hunt 4. Vi antar at halvparten vil komme nå, det vil si at i løpet av en måned har vi trolig fått undersøkt 25.000 personer, forklarer Hveem videre.

Ivar Vigdenes stilte gledelig opp til et stikk fra sykepleier Kristin Kyllo til forskningsprosjektet. Han deltok i den forrige HUNT-undersøkelsen og er spent på å se hvordan pandemien har påvirket helsen.
Ivar Vigdenes stilte gledelig opp til et stikk fra sykepleier Kristin Kyllo til forskningsprosjektet. Han deltok i den forrige HUNT-undersøkelsen og er spent på å se hvordan pandemien har påvirket helsen.
Utvikling av helsetilstanden

Fastlege i Steinkjer, Håvard Kjesbu Skjellegrind, er prosjektleder for HUNT aldring, og undersøkelsen kalt Hunt 70+ som blir utført hvert tiende år.

–  Ved HUNT 4 gjorde vi en ekstra innsats for alle som var over 70 år. Årsaken til at vi gjennomfører undersøkelsen på nytt nå, skyldes forskningsarbeidet. Vi ønsker å forske mer på pandemien sett i sammenheng med tidligere undersøkelse, forklarer han.

Gjennom årene har de fått god oversikt over hvordan helsetilstanden utvikler seg gjennom store deler av livet.

– Når vi ser hvordan helsetilstanden utvikler seg gjennom alderdommen, så er ti år litt for langt perspektiv. Derfor gjør vi nå en ny undersøkelse etter fire år, sier han videre.

Beskyttelse mot viruset

Prosjektlederne forklarer at deltakerne skal gjennom en spørreundersøkelse i forkant som tar cirka tre minutter. Deretter tas blodprøver og så venter en tur på vekta.

– Det kan høres litt lite ut, men spørreundersøkelsen er omfattende og ut i fra blodprøvene kan vi ha mulighet til å hente ut mye informasjon, sier Hveem.

Blant annet kan de, via forskning, finne ut hvor god beskyttelse hver enkel deltaker har hatt av koronavaksinen eller om man har vært smittet av viruset. Denne informasjonen, sammen med andre analyser, blir sendt ut i brev til hver enkelt på Helsenorge.

– Blodprøvene blir en del av HUNT-prosjektet i covid-satsningen. Vi er litt redd for at det siste året har ført til at de eldre ikke har kommet seg til fysioterapeut, måtte holde seg hjemme og at det har fått konsekvenser, forklarer Skjellegrind.

Positiv effekt

Under forskningsprosessen skal man i tillegg se på infeksjonssykdommer generelt, som de mener kan ha hatt en positiv effekt under koronapandemien.

– Vi ser at det har vært færre innleggelser med blant annet hjerneslag og hjerteinfarkt. Ikke-smittsomme sykdommer har kanskje fått en positiv effekt igjen, ettersom man ikke har, i like stor grad, fått andre virusinfeksjoner, mener Skjellegrind.

Som fastlege har både han og hans kollegaer til vane å skrive ut antibiotika-resepter daglig. Det har vært en stor forandring det siste året.

– Vi skriver nesten ikke ut resepter på dette lenger. I løpet av en arbeidsdag har vi alltid hatt noen som kommer inn for akkurat det ved lungebetennelse, halsbetennelse og i enkelte tilfeller kols, men det har vi sett lite av det siste året, forklarer han videre.

Les forrige sak:
Koronasmitten øker i fjellbygda – setter ikke inn tiltak

Smittesporing avsluttet

Close