-2 °C Stjørdal, NO
19/01/2019

Skal lede kommunen inn i ny tid

– Vi oppnår aldri innovasjon uten menneske

STRØKENT: Albert Verhagen har ikke ett eneste papirark på skrivebordet sitt. Nederlenderen er opptatt av å innovere og digitalisere Stjørdal kommune, - alt for å gjøre tjenestene bedre. STRØKENT: Albert Verhagen har ikke ett eneste papirark på skrivebordet sitt. Nederlenderen er opptatt av å innovere og digitalisere Stjørdal kommune, – alt for å gjøre tjenestene bedre.

På vei mot toppen av Kilimanjaro i 2004 traff Albert Verhagen en nederlandsk dame bosatt i Norge. Tre år senere flyttet han til Norge, og nå styrer han Stjørdal kommune inn i framtiden.

– Som du ser så liker jeg ikke papir.

Albert Verhagen (55) tar imot på det mest papirløse skrivebordet i Stjørdal. I august startet han som HR- og innovasjonssjef i Stjørdal kommune. Fem måneder senere har han kommet godt i gang og har klare planer for hvordan Trøndelags nest største kommune skal digitaliseres og utvikles.

Mennesker skaper innovasjon

På «nedernorsk», et kombispråk mellom nederlandsk og trøndersk, forteller han om tankene sine. Akkurat de samme tankene han formidler til de snaut 2.000 ansatte i Stjørdal kommune.

– Det vi kan digitalisere skal vi digitalisere. Det gjør tjenestene ut til innbyggerne bedre, og vi frigjør ressurser som vi kan bruke til andre og fornuftige oppgaver, sier Albert Verhagen.

Han er en framtidstenker. Verhagen tenker på norsk og nederlandsk, – det har han gjort siden 2007. Med ansvar for blant annet personaldelen i kommunen er han glad i, og veldig opptatt av, mennesker. For Verhagen er veldig tydelig på at digitalisering og mennesker slett ikke er to motpoler.

– Vi oppnår aldri innovasjon uten mennesker. For å få til utvikling må det flinke mennesker til. Det er de som skal skape innovasjon, sier Verhagen.

– Kulturbygging

Selv om digitalisering og ny teknologi står langt framme i panna på nederlenderen, er han aller mest opptatt av å utvikle de ansatte i Stjørdal kommune.

– Innovasjon er ikke bare duppedingser, men det handler om å bruke teknikken på en god og fornuftig måte for å få ting på plass. Mitt oppdrag er først og fremst å stimulere til en kultur for innovative ledere, sier 55-åringen.

Han jobber med lederutvikling, han jobber med arbeidsgiverstrategi og virksomhetsetablering av barne- og familieenhet. Dette var de tre store oppgavene han fikk på bordet da han startet. Men det aller viktigste i alt han gjør dreier seg om ett enkelt, men likevel så vanskelig, ord.

– Kulturbygging! Det er det viktigste. Jeg skal bruke den verktøykassen jeg har til å videreutvikle bedriftskulturen i Stjørdal kommune.

– Med få ord; Hvordan er drømmekulturen i en organisasjon?

– Den er åpen med stor takhøyde. Det skal være tillatt å gjøre feil. Gjør vi ikke feil så gjør vi ingenting. La oss prøve nye ting som gjør at innbyggerne får bedre tjenester, og lære av det som ikke fungerer. Alt handler om vilje til utvikling, sier Albert Verhagen.

Papirløs læring

Men for å vende til det klinisk papirløse skrivebordet. Det er noe han har lært seg til i hjemlandet.

– Da jeg jobbet i en stor bank i Nederland fikk vi beskjed om at alt som lå igjen av papir på pulten da vi gikk hjem på kvelden ble samlet og lagt i en stor kasse ved inngangen. Der kunne vi finne igjen våre papirer. Med flere tusen ansatte legger du ikke igjen papir mange ganger da, sier Verhagen og smiler.

Sykepleier

Til Stjørdal kommune kom han fra jobb som HR-sjef ved fakultet for medisin og helsevitenskap ved NTNU. Han er utdannet sykepleier og har jobbet blant annet i ambulansetjeneste. Etter hvert byttet han til organisasjonsrådgivning og har erfaring både som HMS-rådgiver og -leder og organisasjonsutvikler fra hjemlandet. Men så dukket altså den nederlandsk-norske kjærligheten opp på vei opp Afrikas høyeste fjell.

– Vi ble gode venner og etter noen turer til Norge ble vi kjærester i 2005. Dette måtte vi gjøre noe med, og vi diskuterte kort om hun skulle flytte tilbake til Nederland eller om jeg skulle flytte til Norge. Da var ikke jeg tung å be, – det var et enkelt valg, sier Albert Verhagen om beslutningen om å «bli» norsk i 2007. Elleve år senere har han slått rot og fruen, som er professor i bevegelsesvitenskap ved NTNU, er enda lenger unna en retur til Nederland.

– Vi stortrives i Norge med både mennesker, natur og kultur, sier Verhagen som avkrefter at alle nederlendere er født med skøyter på beina.

– Nei, det stemmer ikke, sier han og smiler. – Men jeg er veldig glad i snø og ski. Jo mer snø, jo bedre, sier han på «nedernorsk».

– Det er språket som vi bruker hjemme. Ord fra begge språkene blander seg inn, men det går veldig greit med norsk. Fra dag én i Norge bestemte jeg meg for å prate og skrive norsk.

– Hvordan står det til med hjemlengselen?

Albert Verhagen ser på det papirtomme skrivebordet, nesten litt beskjemmet.

– Nei, vet du hva, det har jeg nesten ikke. Det er klart jeg er litt lenger unna familien hjemme, men det er bare to timer herfra til Amsterdam. Det er utrolig kjekt med direktefly til hjemlandet, og det går fint å reise til Nederland fredag etter jobb og være på plass på kontoret igjen mandag morgen.

Les forrige sak:
Her er Oline Håve (t.v) og Anna Åsen i ferd med å yste ost. De var begge setertauser på Revollen på 1930-tallet.
Ikke bare romantikk

Livet på setra var ikke bare frihet og naturglede

Close