6 °C Stjørdal, NO
22/10/2018

Skolen i Stjørdal

Sist oppdatert

 

– Skolen i Stjørdal skal være god!

 

– Det er hovedutfordringen i Stjørdal, sier kommunestyremedlem Jon Olav Alstad som ble valgt inn i kommunestyret første gang som 19-åring ved kommunevalget i 1987; et valg som innledet en ny politisk æra i Stjørdal med valgteknisk samarbeid mellom Høyre og Arbeiderpartiet som i to perioder skulle dele på ordførervervet.

Alstad ble medlem av hovedutvalg for undervisning i første perioden 1987-91 og nestleder i hovedutvalg for kultur etter valget i 1991 og fram til høsten 1993. Da han ble valgt inn på Stortinget. Her ble han også medlem av Familie-, kultur- og administrasjonskomiteen i to perioder fram til høsten 2001 og overlevde mange ministre. I 2007 kom han tilbake til kommunestyret i Stjørdal.

– Skolen har forandret seg kraftig siden jeg satt i hovedkomiteen på slutten av 80-tallet. Jeg har også vært med i skoleutvalg på Halsen ungdomsskole og Ole Vig vg skole før jeg nå ble medlem av komité oppvekst etter valget i 2007. Skolen har hatt store forandringer bare siden jeg startet som politiker. Vi har hatt reformer med store framskritt fra den skolen jeg gikk på, sier Alstad som ikke nøler:
– Skolepolitikk er spennende! Her kan lokalpolitikerne legge mye av premissene. Vi kan skape en skole mye etter hvordan vi ønsker det sjøl. Men det er ganske frustrerende i denne perioden. Alle de premissene som jeg mener trengs for få en god skole, har gått i feil retning. Vi bruker mer og mer ressurser på skolen, men holder likevel ikke tritt med utgiftsveksten.

Skolens viktigste ressurs
Læreren og den voksne er viktigste ressurs i skolen. Det har blitt stadig færre voksne sett i forhold til elevtallet. Stjørdal hadde en veldig god skole. Det beste året var 2002/03 med 12 elever pr voksen. En tid var det satt som en mal og målsetting for hvor god skolen i Stjørdal skulle være. Men nå har vi sluttet å snakke om det. Det har ikke mening lenger. Det er et for langt gap å ta igjen. De ekstra ressursene vi nå skaffer går bare på å reparere at det ikke er så godt. Det er mer spesped og flere elever med enkeltvedtak. Før var vi så gode at vi klarte å integrere disse elevene i undervisningen. Skolen klarte det innenfor de ordinære budsjettene. I dag bruker vi en dyrere løsning, sier Alstad.

– Ungdomsskolen i dag er opptatt av maks elevtall. Den er tilbake til det tilbudet som jeg hadde for 30 år siden. Det er ikke bra nok. Jeg tror skolepolitikerne i Stjørdal er enige om det og har et primært ønske om å styrke den situasjonen.

En langsiktig målsetting i skolen er å få opp ressursene. Det betyr å få på plass flere lærere og dermed klare å gi et bedre tilbud. Vi har en utfordring i skolen med tanke på å rekruttere fagfolk. Og da tenker jeg bredt, poengterer Alstad.

– Hvordan da?
– Vi ønsker å ha så gode medarbeidere som mulig i skolen. Men samtidig må vi legge til rette for en skole som gjør at næringslivet klarer å få ansatte med den nødvendige kompetansen. Det skal være attraktivt å flytte til Stjørdal og arbeide i Stjørdal bl. a. fordi Stjørdal har en god skole.

Skolens sentrale rolle
I deler av næringslivet har vi ganske store krav til nødvendig kompetanse. Kommunen spiller en sentral rolle for å gjøre det attraktivt å bosette seg i Stjørdal. Og her spiller skolen er sentral rolle. Det er ikke mulig å gå på akkord med skolen. Skolen i Stjørdal skal være god. Det er hovedutfordringen i Stjørdal, sier Alstad som påpeker noen paradokser:

– Det er stort engasjement med tanke på innhold i skolen. Vi fikk på plass foreldreutvalg som gjør en god jobb. Det er store diskusjoner om bygg. Men det er et paradoks for oss som først og fremst et opptatt av innholdet i skolen – og ikke infrastrukturen.

Debatt om kvalitet
Det politiske flertallet i Stjørdal er trygt forankret på at man ikke skal gjøre noe med skolestruktur uavhengig av hva enkeltparti måtte mene. Derfor er debatten om skolestruktur unødvendig. Det er lite å spare økonomisk. Og det er ikke kvalitet som er i fokus. Uansett må vi heller bruke tid på å få opp voksentettheten i skolen i Stjørdal. Det vil være en styrke som bidrar til en enda bedre skole. Det er her innsatsen må gjøres!
Et av paradoksene i Stjørdalsskolen er at vi har fådelte skoler der klassetrinn må ha undervisning sammen. Det er en struktur det er politisk flertall for. Det kan stilles spørsmål ved om det går utover kvaliteten på undervisningen. Men uansett er vi ikke en større kommune enn at vi har oversikt. Det er betimelig med en debatt om kvaliteten i skolen, ønsker Alstad.

– Men hvor er pengene?
Allerede første året i denne perioden var han med på å fremme et forslag for å styrke skolen i Stjørdal. Opposisjonen fikk flertall i komité oppvest for et forslag om å styrke skolen etter kraftige innstamninger i budsjettet.

– Vi har ikke klart å tilføre skolen nok ressurser i forhold til de oppgavene vi er pålagt. Skolen i Stjørdal blir stadig sjekket hos fylkesmannen. Viljen til å bevilge penger er til stede, men det er ikke samme vilje til å finne inndekning. Og da er vi like langt.

Sette målsettinger
Det er en tendens til å diskutere skolen som en enhet frigjort fra alt annet enten det er barnevern, spesialpedagogikk og ungdomsmiljøet for øvrig. Antall barnevernssaker er doblet; noe som bl. a. kan settes i sammenheng med mindre ressurser på skole. Det vi har sett i løpet av denne perioden er at de utgiftene som vi har ”spart” på skolebudsjettet, de får vi igjen på andre budsjetter.
Jeg håper at politikerne klarer å sette seg noen målsettinger om å styrke grunnskoletilbudet i neste periode uavhengig av politisk flertall. Det har stor betydning for resten av samfunnet og ikke minst gjelder det barnas foreldre som etterspør gode skoletilbud.

Stor rekruttering i Stjørdal
Både private foretak og det offentlige i Stjørdal skal rekruttere mange nye medarbeidere i årene som kommer. Stjørdal kommune skal selv få tak i mange nye medarbeidere med høyere utdanning. Det er fortsatt en lav andel av ansatte i Statoil som bor i Stjørdal.

Stjørdal kunne ha hatt god bruk for at de hadde bidratt med skatteinntekter. Det hadde gagnet tilbudet til alle. Nettopp på slike områder har lokalpolitikere misjonen sin med å se hvor det er mest behov og gjøre de nødvendige rokkeringer.

Kan gjøre det bedre
Det er riktig at mange kommuner sliter mer enn oss. Men vi har alle muligheter for å gjøre det bedre! Vi har ikke en dårlig skole. Vår jobb som politikere er å identifisere hvordan vi kan gjøre det bedre – og så gjøre det! sier Jon Olav Alstad.

Vi har utfordringer i skolen med å tilby valgfag. De store skolene tiltrekker seg dyktige lærerkrefter. På sikt er det en enda større utfordring å tilby valgmuligheter på de andre skolene. Det er en utfordring til de mindre skolene. Lærerne på alle skoler må få kompetansebygging. Det er kuttet på denne posten i de siste par år. Men det resulterte heldigvis i en ekstrabevilging før jul på å oppgradere lærerkompetanse.

Det praktiske sin plass
Skolen må ha teoretisk kompetanse i botn, men nå har pendelen av svingt for langt for langt ut til sida. Vi har mistet de yrkesrettede fagene. Men nå ser det ut til at sentrale politikere erkjenner det. Det er satt i gang forsøksprosjekt med arbeidslivsfag der bl. a. på Halsen U og Hegra U deltar. Frafallsprosenten i videregående skole er altfor stor.

Komiteen: Ingen påvirkning på ressurser
Det er en stor utfordring for politikerne, sier Alstad som også er forbløffet over en annen ting.

– Og hva da?
– Saken om ressurstildeling er borte fra vårt sakskart. Oppvekstkomiteen har ingen påvirkning på ressurstildelingen i skolen! Den saken ble fjernet fra sakskartet. Nå får vi kun den årlige statusrapporten. Det er snedig at Komité oppvekst som skal kjenne skolenes behov ikke har noe den skulle ha sagt når det gjelder budsjett.

Det passet ikke å få en slik sak i komité oppvekst – sier Jon Olav Alstad.

Les forrige sak:
Vegard Rydningen er tilsatt som ny direktør for NAV Nord-Trøndelag fra 14. mars
Ny direktør for NAV Nord-Trøndelag

  – Jeg er veldig motivert og gleder meg til å […]

Close