12 °C Stjørdal, NO
30/07/2021

Snart er det klart for alpakkaferie i Alpakkalia

– Jeg ser potensialet i å utvikle en næring her, sier Erik Brenna

Erik Brenna er opprinnelig fra Åmot i Buskerud, men da han fikk jobb i Selbu kommune bestemte han seg for å kjøpe et småbruk i Øverbygda i Selbu. I dag har han ni alpakkaer, som har blitt hans beste venner. Erik Brenna er opprinnelig fra Åmot i Buskerud, men da han fikk jobb i Selbu kommune bestemte han seg for å kjøpe et småbruk i Øverbygda i Selbu. I dag har han ni alpakkaer, som har blitt hans beste venner.

Da Erik Brenna (44) skulle kjøpe seg et småbruk i Selbu i 2018, så han ikke for seg at det var alpakka han skulle drive med. Nå vil han åpne dørene i ”Alpakkalia” for overnattingsgjester.

– Det var helt tilfeldig at det ble alpakka, men jeg har ikke angret et sekund, sier Erik Brenna.

44-åringen, som opprinnelig er fra Åmot i Buskerud, fikk seg jobb i Selbu kommune som fagansvarlig miljø og var på utkikk etter et småbruk i området for å leve ut småbruksdrømmen. Etter lang tids leting, dukket det opp et småbruk i Øverbygda i Selbu høsten 2018.

– Jeg hadde vurdert sau, geit eller høns, men da jeg var på visning fikk jeg vite at de allerede hadde kjøpt alpakkaer som sto klare til levering på Østlandet. De spurte om jeg hadde lyst til å kjøpe disse, og det takket jeg ja til, sier han.

1. oktober 2018 flyttet han inn på småbruket, og tolv dager senere sto det fire alpakkaer på døra.

– Så har det ballet på seg, og i dag har jeg ni alpakkaer. I løpet av sommeren skal jeg få en hingst på besøk, som skal pare tre av hoppene, og da blir det tre nye unger neste år, sier Brenna, som selv er utdannet biolog, med spesialisering på adferdsøkologi på dyr.

- De er veldig trivelige og søte dyr, og man får et personlig forhold til dem, sier Erik Brenna. Han bor alene på gården sammen med katten sin.
– De er veldig trivelige og søte dyr, og man får et personlig forhold til dem, sier Erik Brenna. Han bor alene på gården sammen med katten sin.
Alpakkalia

Alpakkaen er opprinnelig fra Sør-Amerika, og er et kameldyr som slekter på kamel, dromedar og lama. De første alpakkaene kom til Norge i 2004, og ifølge Brenna er det minst 3000 av dem i landet i dag, og interessen er økende.

– Alpakkaer er nysgjerrige og oppmerksomhetssøkende dyr. De er veldig trivelige og søte dyr, og man får jo et personlig forhold til dem, sier matfaren, og forteller at også alpakkaen kan spytte i likhet med lamaen.

– Men det er som regel når de blir ivrige, som for eksempel i forbindelse med krangel med andre dyr rundt matfatet, sier han.

Småbruket i Øverbygda har han kalt «Alpakkalia», og her har de ni alpakkaene til sammen syv mål å boltre seg på i naturskjønne omgivelser. I fjøset er det en åpen dør slik at dyrene kan gå ut og inn som de vil.

– Alpakkaen har tykk ull, og har ingen problemer med det norske klimaet. De tåler å være ute i 30 minus, sier han.

Erik Brenna bruker mye av fritiden sin på alpakkaene. Etter utdeling av snacks var det tid for en vask.
Erik Brenna bruker mye av fritiden sin på alpakkaene. Etter utdeling av snacks var det tid for en vask.
Eksklusiv ull

Alpakkalia har siden sommeren 2019 vært åpen for besøkende etter avtale, og her kan turister og andre gjester få mulighet til å hilse på og mate alpakkaene. Ifølge Brenna er alpakkabesøk svært populært, men full jobb i kommunen har satt begrensninger på hvor mange besøkende han har kapasitet til å ta imot.

– Jeg har derfor ikke drevet aktivt med markedsføring av Alpakkalia, men jeg legger ut mange bilder i sosiale medier for moro skyld. Slik jeg forstår det er alpakka blant de mest populære dyrene på internett om dagen, sier han.

I tillegg til alpakkabesøk, selger Brenna også ullprodukter av eksklusiv alpakkafiber. Ulla leveres til Selbu spinneri, og i retur får han tykke tovet pledd og vanlig garn iblandet noe saueull.

– Det er fiber er av høy kvalitet som holder bra varme, sier han og viser frem en lue og et panneband som er laget av eget garn. Om få dager er det klart for årets klipping, og da skal det leveres mer ull til spinneriet.

– I fjor ble det 12-13 kilo med ull, sier han.

De ni alpakkaene i ”Alpakkalia” har til sammen syv mål å boltre seg på, og i fjøset er det en åpen dør slik at de kan gå ut og inn som de vil.
De ni alpakkaene i ”Alpakkalia” har til sammen syv mål å boltre seg på, og i fjøset er det en åpen dør slik at de kan gå ut og inn som de vil.
Har større planer

Ettersom Brenna fortsatt er i startfasen, har han så langt ikke gjort noe forsøk på å tjene penger på hobbyen sin. I første omgang er målet å gå i null, og på litt lengre sikt å passere 50.000 kroner i inntekt.

– Skal jeg tjene penger på dette må jeg selge mer ullprodukter. I fremtiden tenker jeg også å selge noen dyr, og der er det litt penger å hente. Prisen på alpakka er høy, opp mot 50.000 per dyr. Avlshingster kan gå for over 100.000, sier han.

I Norge er det drøyt 100 alpakkabønder, og det er få som har alpakka som hovednæring og tjener gode penger på dyrene. Ifølge Brenna finnes det et par store alpakkafarmer på Østlandet med over hundre dyr hver, som sammen har satset på et alpakkaslakteri, og skal videreføre den søramerikanske tradisjonen med å bruke alpakkaer til kjøttproduksjon.

Det er det gamle huset til venstre Erik Brenna har planer om å restaurere og gjøre om til et gjestehus, som forhåpentligvis skal stå ferdig neste sommer.
Det er det gamle huset til venstre Erik Brenna har planer om å restaurere og gjøre om til et gjestehus, som forhåpentligvis skal stå ferdig neste sommer.

– Da blir det fort mer økonomi i driften. Det hadde nok ikke vært noe for meg, jeg har ikke lyst til å spise disse her, sier han, og ser bort på alpakkaflokken.

I stedet har han en plan om å restaurere det gamle huset han har stående på tomta si, og gjøre det om til et gjestehus for utleie. Etter planen skal det stå klart til neste sommer.

– Huset får innlagt vann nå i sommer, og bad og kjøkken innen neste sommer. Da blir det en mulighet for familier til å dra på alpakkaferie til Selbu, noe jeg tror det er marked for. Norgesferie er jo i vinden nå, sier han, og fortsetter:

– Jeg ser potensialet i å utvikle en næring her, basert på noe så lite som et småbruk. Bygde-Norge trenger nye næringer, flere bein å stå på og at noen tenker utradisjonelt, avslutter Brenna.

Les forrige sak:
Amalie Bjørgen Bang fikk en tøff utfordring da hun skulle forsere vippeplanken. Joanna Maria Anker-Røssing følger med.
– Vippeplanken var vanskelig

Men alle fjerdeklassingene kom seg trygt rundt da de skulle avlegge sykkelprøven

Close